Røst

Generelt

Røst er det ytterste, sørligste samfunnet i Lofoten. Øygruppen ligger ca. 15 nm sørvest for Værøy, mer enn 50 nm fra fastlandet. Røst består av 365 øyer og rundt tusen holmer og skjær. Det bor rundt 600 mennesker her, de aller fleste på Røstlandet, som er den største øya. Røstlandets høyeste punkt er 11 meter over havet, så her ute er det sjelden vindstille. Røst er et travelt og aktivt fiskerisamfunn. Det er vinteren som er høysesongen her, under lofotfisket kan det være mer enn 500 båter innom. Om sommeren er det langt mer fredelig, og det er god plass langs kaiene. Røst har fly- og fergeforbindelse til fastlandet. Folket på Røst er gjestfrie og liker besøk. I 1432 drev den venetianske adelsmannen Pietro Querini og noen overlevende mannskaper i land på Røst i en livbåt. De hadde forlist på vei fra Kreta til Flandern, så det må ha vært en forferdelig reise for vær og vind i livbåten helt til Nord-Norge. De forkomne utlendingene ble hjulpet og pleiet av lokalbefolkningen på Røst, slik at 11 av dem overlevde og kunne vende hjem etter noen måneder. De var naturlig nok svært takknemlige, og hadde dessuten fått smaken på den norske stokkfisken. Og den har jo italienere og andre utlendinger fortsatt å sette pris på. Det står et minnesmerke på Sandøy, der de skipbrudne ble funnet. Hvert år arrangeres Querinifest på Røst i begynnelsen av august. Enkelte år fremføres en spesialskrevet opera, som er basert på beretningen om Querini og fokene hans. Da blir idrettshallen på Røst omskapt til operahus for noen storartede dager. Rundt St. Hans hvert år arrangeres Lundefestivalen. Da er det lek og moro, musikk og dans og sport og kultur i tre dager. Dette er den helgen da alle med tilknytning til Røst prøver å få tatt turen hjem. Det er flere serverings- og spisesteder på Røst, likeledes gallerier og fotoutstillinger. På Fiskarheimen Havly er det dusj og vaskefasiliteter. De små øyene sørvest for Røstlandet er ubebodde i våre dager, men det er hus på noen av dem. Det er fristende å ta turen ut til Skomvær fyr, for å ha sett med egne øyne hvor verden virkelig ender på disse kanter. Det er underkant av 10 nm dit. I godt vær kan vi ankre opp i Keila og ta en tur i land. Om sommeren er det faktisk folk på fyrstasjonen, et utvekslingsprosjekt samler kunstnere fra forskjellige land på Skomvær for felles inspirasjon. De blir sikkert glade hvis noen kommer innom. Det er drivstoffpumpe med kortautomat rett på kaia på Glea, på vis a vis John Greger.