Skrolsvik

Generelt

Skrolsvik markerer sydvestspissen av Senja, Norges nest største øy. Dette var et travelt og betydelig fiskevær, ikke minst på grunn av rikt kveitefiske i Andfjorden. Utover nesten hele 1900-tallet ble de økonomiske bølgedalene hyppigere og dypere, og i 1992 ble fiskemottaket og butikken stengt. Under krigen bygget tyskerne et kystfort med kanoner her, for å kontrollere Vågsfjorden og trafikken mellom Tjeldsundet og Gisundet. Etter krigen ble fortet overtatt og videreført av det norske forsvaret. Det var operativt gjennom den kalde krigen til det ble nedlagt i 1989. Siden har fortet vært benyttet både som campingplass, hotell og asylmottak, men nå står det ubrukt og forfaller. De fire store, ombygde skipskanonene som tyskerne satte opp står her fortsatt. Så lenge fortet var i virksomhet, bidro det til å holde folketallet oppe. Nå bor det bare ca. 80 mennesker i Skrolsvik. Noen jobber i oppdrettsnæringen, noen jobber turnus på sjøen eller i oljen, og de to snekkerne bygger hytter for folk som har oppdaget hvor fint det er her. Blant annet er det et nydelig strandområde sørvest for havnen, inne på det tidligere fortsområdet. Fjellet Senjehesten og tindene omkring byr på rike turmuligheter. To av turløypene starter i havnen. Det røde huset på bryggen, tvers over bukten fra gjestbryggen, er Kveitmuseet. Det holder åpent om sommeren, og viser både kveitefiskets og Skrolsviks historie. Med tiden er planen at også gjenstander og hendelser fra krigen og fra kystfortet skal vises frem her. Litt lenger borte i veien, forbi museet, finner vi gammelbutikken. Også den er åpen om sommeren. Utvalget tilsier ikke stor proviantering, men de selger is, kanelboller og denslags. En langhelg i begynnelsen av juli hvert år kalles Skrolsvikdagan. Da er det blant annet VM i kveitefiske og i kasting av sjøstøvel. Leker, salgsboder, underholdning og fest er det også. Under dagan fylles det godt opp i havnen, men med smil og smidighet blir det plass til alle.