Litt av bildekkfangsten. Foto: Søgne Dykkerklubb

Litt av bildekkfangsten. Foto: Søgne Dykkerklubb

49 tonn marint søppel opp av havet

Søgne Dykkerklubb fjernet 49 150 kg avfall og tapte fiskeredskaper fra havet i 2024. Ryddingen ble utført på dugnad av klubbens medlemmer og hjelpere. Dette er trolig rekord; Det er trolig den største dugnaden relatert til rydding under vann. Men fremdeles ligger det mye rusk og rask igjen der nede.

Annonse

Dette er trolig noe de fleste båtfolk aldri tenker på når de er utpå: Hvordan ser det ut nede på bunnen? Det er vel også slik at folk lett kan «miste» ting over rekka som forsvinner – ute av syne, ute av sinn. Nede på bunnen blir det til søppel, og det er det mye av rundt omkring, skal vi tro de mange dykkerne som prøver å gjøre noe med problemet.

Tunge bilbatterier. Foto Søgne Dykkerklubb

– I fjor tok vi opp 2350 tapte fiskeredskaper. Ellers tok vi opp 121 store bilbatterier, 945 bildekk og flere båtvrak, sier Karl Klungland, leder i Søgne Dykkeklubb.

På spørsmål om hvordan det er mulig å få opp alt dette fra havbunnen, svarer han:

– Det er å begynne på dag én og slutte på dag 365.

– Ja, og med et par fridager innimellom, tilføyer nestleder i klubben, Svein Ove Aanesland med et glis. Klubben logget i fjor 6601 dugnadstimer.

Medlemmer av Søgne Dykkerklubb
Annonse

REKRUTTERING

Medlemstallet i Søgne Dykkerklubb steg fra 90 til over 130 på et par år.

– Vi hadde lenge en tankegang om at vi ikke trengte nye medlemmer, vi hadde rett og slett ikke plass til flere. Men da vi bestemte oss for større båt, kunne vi kjøre på med rekruttering, forteller Karl. Klubben kjøpte en brukt, finsk speedsjark, Kulkuri 34 til 1,3 millioner kroner med støtte fra lokale sparebanker og Olav Thon-Stiftelsen.

Nå blir det lagt mye arbeid i å rekruttere nye frivillige til arbeidet i klubben, både over og under vannet. Det drives dykkerkurs i egen regi, der klubben til nå har dekket halvparten av kursutgiftene til medlemmer som fortsatt vil være med på ryddeaktivitet.

– Vi kjører kurs kontinuerlig, og akkurat nå har vi to 14-åringer under opplæring. Vi foretrekker intern opplæring, for da vet vi hva de lærer, og så kan vi lære dem opp sånn at de passer inn i det opplegget vi ønsker å drive etter, forklarer Karl Klungland.

Det er ikke bare ungdommer som rekrutteres, pensjonister er noen «vanvittige» ressurser ifølge de to lederne. Ikke bare som dykkere, men som båtførere og hjelpere. En av de eldre frivillige har vært kaptein på tankskip og er nå båtfører etter å ha fått opplæring. 

Båtvrak

SPRE BUDSKAPET

En viktig del av oppryddingsarbeidet er å vise fram hva dykkerne finner. Søgne Dykkerklubb har holdt en lang rekke foredrag på konferanser og presentasjoner, der de viser hva de finner på bunnen. 

På «Havmonsteruka» i Farsund i fjor deltok hele ungdomsskolen i ryddeaksjonen. Alt avfallet dykkerne og elevene hentet opp fra sjøen ble stilt ut på Farsund Torv. Til tross for den vonde lukta som etter hvert la seg over hele sentrum, var oppslutningen fra publikum enorm. De fleste hadde vanskelig for å tro at alt det illeluktende avfallet kom fra deres egen skjærgård. Ordføreren i Farsund sammen med fylkesordføreren og klima- og miljørådgiver i Kristiansand var tett på det som skjedde.

«Jeg er imponert over den innsatsen dykkerne fra Søgne gjør for å rydde skjærgården for marint søppel,» sa fylkesordfører Arne Thomassen.

Økt kunnskap om havet, muligheter og sårbarheter, kan bidra til at dagens ungdom tar bedre vare på det enn vi har gjort fram til nå, mener lederne i Søgne Dykkerklubb.

Det lønner seg å spre budskapet om det de holder på med og lære opp flere frivillige. Smitteeffekten er betydelig og slår ut i økt aktivitet i Risør, Arendal, Farsund, Stavanger og til sist Os, der de var med på felles rydding. Det ble tatt opp mye tapt fiskeredskap, mange bildekk, bilbatterier, hagemøbler og masse rundballeplast. Hele fangsten ble deponert på kaia i Norheimsund, slik at forbipasserende kunne se hva dykkerne fant.

Annonse
Snorkel 4 godt rigget for dykking - Foto Søgne Dykkerklubb

EVIGHETSARBEID

– I realiteten tar dette aldri slutt, men det er blitt atskillig bedre. Vi ser når vi kommer tilbake til de samme plassene, at det er mindre å finne. Men det viser seg likevel at i områder vi har vært flere ganger før, der finner vi fiskeredskaper og søppel hver gang vi kommer. Så vi klarer ikke å rydde oss ut av situasjonen, mener Karl Klungland.

– Vi finner fremdeles tapte fiskeredskaper som fortsatt står og fisker. Men vi ser en tydelig forbedring etter at regelen om «råtnetråd» i teinene ble innført, legger han til.

Annonse
Forberedelse til dykking. Foto: Søgne Dykkerklubb

– Noe av den verste søpla vi finner på bunnen er bilbatterier og bildekk. Bildekkene skal ikke ha ligget lenge før gummien begynner å forvitre. Det betyr at ørsmå gummipartikler går rett inn i næringskjeden, forteller Svein Ove Aanestad. 

– Mange mener batterier er typisk havnesøppel, men flesteparten av de 121 batteriene vi tok opp i fjor fant vi langt ute mellom holmer og skjær, det sier jo sitt!

Begge mener dokumentasjonen av ryddearbeidet er helt avgjørende. Det er liten vits i å rydde hvis ikke folk får se, da skjer det ikke noen endring. 

– Det er mye lettere å få inn penger og ikke minst få med oss folk når de ser og forstår sammenhengen. Folk vil gjerne være en del av en positiv ting, aktivitet skaper aktivitet, mener de to lederne av Søgne Dykkerklubb.

Annonse

Prøv 2 utgaver gratis!

Få en smakebit av enda mer unikt stoff fra Båtens Verden!

Nå kan du lese de to siste utgavene – helt gratis!

Se tilbud