– De fleste utlegginger av ødeleggende vann- og kloakkledninger har skjedd i kommunal regi. I den grad det har vært en saksbehandling med søknad og tillatelse har det skjedd skjult for de berørte. Veiledningen til Havne- og Farvannsloven oppgir som berørte friluftsorganisasjoner og båtforeninger. Utlegginger skal godkjennes både av havnemyndighet, eventuelt Kystverket etter Havne- og Farvannsloven og Byggesak etter Plan- og Bygningsloven, samt dispensasjon av Statsforvalteren. Oppdragsgiver er ofte Kommunalteknisk avdeling. Ankring forbudt-skilt kan kun godkjennes av Kystverket, men gjøres ofte av kommunen uten hjemmel, mener Øverland, og i mer ekstreme tilfeller av hytteeiere selv når de ikke vil ha båter ankret nær hytta.
– Forvaltningen har sviktet fullstendig og til dels skapt en konflikt mellom hytteeiere og eiere av fritidsbåter. Siden alle disse offentlige aktørene er implisert, er utfordringen å få dem til å rette opp de verste tilfellene. I mange gamle uthavner og spesielt svaiplasser er sjøledninger helt unødvendig lagt på ugunstigste måte selv om de er beskrevet i Den norske los og havnebøker - og ligger i skjærgårdsparken, sier han.
Nå ønsker gruppa tips og tilbakemeldinger fra båteiere om ødeleggende skilt og sjøledninger for å danne seg et bilde av omfanget.
– Vi oppfordrer også båteiere og medlemmer til selv å klage til myndigheter. Vi kommer også til å lage en mal for slike henvendelser, så ta gjerne kontakt, oppfordrer han.
– Det er bare Kystverket som, med hjemmel i Havne- og Farvannsloven, kan godkjenne ankring forbudt-skilt. Dette syndes det mot og en ser flere skilt som ikke ser ut til å ha annet formål enn å privatisere store områder. Forutsetning for skilting er om det er nødvendig for å ivareta fartøys sikkerhet. Vi ser ikke at det er fare for liv og helse om en hekter seg på en vann- eller kloakkledning i motsetning til en høyspentkabel. Det er i både hytteeier, båteier og ledning-eiers interesse å omlegge ledninger der det er stor risiko for at anker hekter seg fast, forteller han.
