Vi traff familien Stensen under trebåtfestivalen på Sætre. Både Sten og kona Inger Johanne er lidenskapelig opptatt av båter og båtliv. I lang tid har de begge forberedt seg til langturen som skal gå over to etapper over to år før de er framme i Svarthåret. Motorskøyta Verona, som har vinteropplag i Hurumhavna på Tofte, har blitt gjennomgått grundig og ikke minst er navigasjonsutstyret blitt betydelig oppgradert. Sten har papirene i orden for langseilas, mens kona har tatt VHF-eksamen og har dermed papirer på å kunne betjene radioen ombord. Den gamle VHFen er byttet ut med en Simrad med rød distressknapp.
Motorskøyta «Verona» er på 35 fot og har en 115 hester Perkins installert. Maksfart er 8.5 knop, men vår vanlige marsjfart ligger langt lavere.
Sugediesel
– Motorskøyta «Verona» er på 35 fot og har en 115 hester Perkins installert. Maksfart er 8.5 knop, men vår vanlige marsjfart ligger langt lavere, forteller Sten til Båtens Verden.
– Vi har en enkel sugedieselmotor som går best på rundt 1 100 omdreininger, forteller han. – Vi har lest mye kanalbøker om turen, og vi har fått låne endel litteratur av vår venn Peder Lunde jr. som har gått samme turen selv.
Ti land
– Vi drar i begynnelsen av juli mot svenskekysten og svinger innom København og Bornholm før vi legger kursen mot Stettin i Polen. Vi skal gjennom ti land før vi er framme i Svartehavet. Vi har søkt om visum for å svinge bortom Krim når vi først er så langt nede. Når vi kommer til Stettin skal masten legges ned og pakkes for å frakte den ombord på videre seilas på kanalene. Det blir en lang ferd på Donaudeltaet før vi er framme i oktober en gang neste år. Vi legger båten i opplag like før vi når Rhinen en gang i september/oktober i år, forteller Sten Stensen til Båtens Verden.
