Av Tore Bekkevold
Tore Bekkevold, født 1959 med mer enn 60 år på sjøen i fritidsbåter. SivIng Kybernetikk med fordypning i bølgeforplantning i væske og fast form. Administrerer web-siden «Nimbus klubben Norge» med 1 800 medlemmer og bruker mye tid om bord i familiens cabincruiser.
Utgangspunktet – eller: «Hvor langt er egentlig en dagsetappe?»
Vi tar dette steg for steg og ser på seks ulike hastigheter over en typisk dagsetappe på 30 nautiske mil. Fokus er på tidsbruk og drivstofforbruk. For mange båtfolk ligger dagsetappene nettopp mellom 20 og 40 nautiske mil – ofte litt avhengig av vær og mannskapets ønske om en rolig havn - raskt.
Eksemplene er hentet fra egen båt med vannlinjelengde på 10,6 meter. Total lengde er 12,5 meter, men det inkluderer badeplattform, skrå baug og andre ting som ser fine ut i havn. Det er vannlinjelengden som i praksis bestemmer hva som er økonomisk deplasementsfart – ikke hvor lang båten ser ut på Instagram.

Seks hastigheter – seks svært forskjellige humør
1.) 70 % av maksimal vannlinjefart – «feriemodus»
Har man god tid, null stress og ingen som venter hjemme, er dette alltid den mest økonomiske farten. For vår båt betyr det 5,8 knop.
Resultat: 29,7 liter diesel / 5 timer og 10 minutter
Du rekker å vinke til alle, lese været i skyene, filosofere over livets mening og kanskje få litt sol på kroppen. Fjernstyring av autopiloten er faktisk fint i slike situasjoner.
2.) 85 %-regelen – «den fornuftige»
Øker man farten til 7,0 knop, får man:
36,3 liter / 4 timer og 17 minutter
Dette er vår foretrukne deplasementsfart. Den føles voksen, ansvarlig og litt kjedelig – men bare vent.
3.) Maks vannlinjefart – «nå begynner det å koste»
Ved 8,3 knop ser tallene slik ut:
47,4 liter / 3 timer og 37 minutter
Her begynner motoren å jobbe, og lommeboken å svette litt.
4.) Over kneika – «referansefarten»
Ved 9,4 knop blir regnestykket:
62,1 liter / 3 timer og 11 minutter
Forbruket skyter i været, mens tidsgevinsten er lunken. Dette er farten mange bruker i praksis: Båten ligger tungt i vannet, pløyer seg frem, kaster sjøen effektivt bort og roen ombord føles fin.
5.) God planende fart – 25 knop («gi gass, da»)
Legger man båten i plan hele veien, ender regnestykket på:
79,5 liter / 1 time og 11 minutter
Du sparer hele to timer sammenlignet med 9,4 knop, og bruker bare 17,4 liter mer diesel. Dette er øyeblikket der mange må sjekke tallene én gang til.
6.) Full transport – 32 knop («moro»)
Ved 32 knop sparer du bare 15 minutter sammenlignet med 25 knop, men forbruket øker til 92,4 liter / 56 minutter
Kanskje overkommelig å betale for å kruse rundt i 32 knop med et smil om munnen?
Kombinasjon av hastigheter – nå blir det gøy
Hva om vi kombinerer ulike hastigheter? Det er her hele poenget med artikkelen egentlig ligger – og hvor regnestykket begynner å tulle med hodet ditt.
Alle sammenligninger gjøres mot 9,4 knop, siden dette er en fart mange faktisk bruker uten å stille spørsmål.
Samme ankomsttid – mindre diesel (ja, virkelig)
• 5,8 knop + 25 knop
Du sparer 7,6 liter diesel og legger til på nøyaktig samme tidspunkt.
• 7,0 knop + 25 knop
Her blir det nesten komisk: 10,5 liter spart. En god flaske vin – i dieselverdi.
• 7,0 knop + 32 knop
Du sparer 7,5 liter og får samtidig cruise forbi de andre i 32 knop.
En kuriositet: Ved 32 knop blir hekkbølgene ofte mindre og dør raskere ut enn ved 25 knop. Raskere kan faktisk være snillere!
Samme drivstoff – tidligere i havn
Med 62,1 liter diesel (samme som ved 9,4 knop):
- 5,8 knop + 25 knop: 36 minutter spart
- 7,0 knop + 25 knop: 45 minutter spart (BEST I TEST)
- 7,0 knop + 32 knop: 27 minutter spart

Konklusjon – eller: Hva gjør vi i praksis?
- Har du all verdens tid: Kjør sakte, nyt turen og la reisen være målet.
- Skal du frem til avtalt tid: Kombiner 85 % økonomisk deplasementsfart med båtens mest effektive planende fart.
For vår båt betyr det 7 knop kombinert med 25 knop. Før jeg regnet på dette var jeg helt sikker på at 5,8 knop + 25 knop var løsningen. Jeg tok feil. Det skjer sjelden, men det skjer – dessverre.
Unngå området rundt 9–10 knop. Det er den dyreste farten du kan velge. For oss unngås stort sett området mellom 8,3 og 25 knop, bortsett fra i dårlig vær. Da trimmes baugen ned, farten justeres til 16–20 knop, og hensynet til båt og mannskap trumfer alt.
Til slutt: Bli kjent med båten din. Se akterover. Følg med på hekkbølgene dine og hvordan andre båter har det. Det gir tryggere ferdsel, lavere stressnivå – og bedre samvittighet.
Hvis denne artikkelen fører til livlige diskusjoner rundt kaffebordet i båtforeningen, eller med nabobåten i havna, er målet nådd:
Hva er egentlig riktig fart – for min og din båt?

FAKTA :
Vannlinjeformelen:
Fart (knop) = 2,55 ×
√(vannlinjelengde i meter)























