Svein Walvick synes det er flott at håndverket får denne tilliten:
– Det er vel ikke for ingenting det er blitt sånn, det er jo noe som har blitt prøvd gjennom tidene, sier han.
– Klinkbygde båter har vært brukt helt fra skapelsen, legger han til.
Selv har han drevet båtbyggeriet i Mandal siden 1975, etter faren John som startet med trebåter på heltid i 1959, akkurat på den tiden plastbåtene kom for å overta småbåtmarkedet.
Plutselig skulle «alle» bygge i plast. John Walvick var også fristet, men valgte å fortsette med trebåter. Det er sønnen Svein glad for.
Neste generasjon
– Kan én mann leve av å bygge trebåter som enmannsbedrift?
– Ja, og jeg tror det vil bli lettere, for stadig flere vil ha fine, små trebåter, svarer Svein kontant. Men han mener også at når UNESCO ønsker å ta vare på tradisjonen, må det komme noe mer enn bare fine ord.
– Selv om jeg selv er på vei ut, tenker jeg at yrket på en måte er på vei inn igjen, sier Svein halvveis for seg selv. Sønnen er snekker og har hittil bare vært måtelig interessert i å bygge båt.
– Til nå har han ikke brydd seg, jeg har ikke presset på, det har ikke vært noe tema. Men trebåter er på vei opp igjen, nå virker det som han gjerne vil.
Svein har lagt merke til at folk snur seg etter fine trebåter, de vinker og smiler og viser tommelen opp.
– Jeg har en 21-foter med vindskjermer. En dag jeg kjørte under broa i Skjernøysund, kom det en båt opp på siden. Han som kjørte sa: «Kan jeg bare få ligge bak deg et stykke og høre litt på lyden.» Han hørte jo det var en Marna som tøffa, smiler Svein.
Typegodkjenning
Båtbyggingen holdt på å få en knekk da det ble innført krav om CE-merking i 1996. Solide trebåter holdt ikke mål lenger fordi de ikke kunne typegodkjennes og CE-merkes.
– Alt som var heilt normalt og som folk var fornøyd med, ble underkjent av Sjøfartsdirektoratet. Det var ingen ting som holdt mål lenger, virksomheten holdt på å stoppe av seg sjøl, forteller Svein.
Men så kom det en melding om at alt ville være i orden hvis båten fikk et skilt som viste at den var bygd på samme måte som i 1952 eller tidligere.
Svein flirer litt. Alt som skulle til var altså et lite skilt med teksten «Historisk båt. Kommer ikke under forskriften av 14.06.1996». I dag har alle båter levert fra Walvick Båtbyggeri et slikt skilt, godt synlig.
Materialer
Svein Walvick er opptatt av at materialene han bruker skal være av beste kvalitet. Her er han kompromissløs, og det bærer båtene hans preg av. Han kjøper båtbord i lerk som har vokst i 2000 meters høyde i Tyskland og Østerrike.
– Kan du få beste kvalitet, tenker jeg, så får det koste det det koster. Det er arbeidet som koster mest, tross alt. Hvis du står og tuster og tøyser med dårlige materialer, da går det fort timer, sier han ettertenksomt.
Han er opptatt av at flere unge må få sjansen til å lære å skape med hendene, de som ikke har fått de teoretiske gavene, som han uttrykket det. Da er det viktig at de kan komme til steder der de kan lære håndverket.
– Vi er skapt til å skape, ikke kjøpe billig fra Kina, slår Svein Walvick fast.
FAKTA
Klinkbygging er en tradisjonell metode for å bygge trebåter i Norden. Hudbordene overlapper hverandre, slik at kanten på plankene legges over kanten på planken under.
Vi kaller dette for en skallkonstruksjon, da båtbordene festes sammen og danner et selvbærende skall som avstives med band (spant). Bordene festes sammen ved hjelp av båtsaum av jern eller messing, som klinkes slik at de drar skjøtene sammen. Etter at bordene er sammenføyet, legges bandene (spantene) inn og avstiver konstruksjonen.
Det motsatte av klinkbygget båt er sletthudet båt (kravellbygget), der spantene reises først og bestemmer formen, og bordene deretter festes til spantene med nagler av tre eller skipsspiker og danner en jevn flate.
Kilde: Riksantikvaren
