– For eksempel så er alt stående rigg som barduner og stag blitt spleiset for hånd og satt inn med sauefett, linolje, tjære og til slutt sotralin som stivner og blir hardt. Da kommer fuktighet hverken ut eller inn, sier Thoresen.
Hun kikker seg rundt på skipet. Omkring jobber fagfolk fra ulike maritime miljøer, matroskolleger og tømmermenn. Det er ingen med slips og dress å se i mils omkrets, men skitne hender og ullgensere.
– Det er fint å jobbe med hendene, og vi får brukt hodet også i denne krevende oppgraderingen, sier Thoresen.
Har dere kjøpt mange ferdige pakkeløsninger på Clas Ohlson?
– Hahaha, vi handler gjerne på Clas Ohlson og Biltema, men det aller meste vi har brukt under oppussingen er bestilt fra spesialforretninger. Vi har jo ønsket å bevare det tradisjonelle, smiler Thoresen.
Noen skjær i sjøen
I løpet av det nær åtte måneder lange verkstedoppholdet har de over 110 år gamle mastene og rærne blitt inspisert og reparert. Skipet har blitt sandblåst og malt. Både bysse og kjølerom er blitt fornyet, nye toaletter og stordekket er blitt tettet på nytt.
I andre etasje i et gammelt lagerbygg ikke langt unna sitter driftsleder for verkstedoppholdet, Sigvard Madsen. Det har vært mye å ta stilling til.
Det har vært viktig for oss at ting har blitt gjort skikkelig. Ingen snarveier. Vi har hatt evighetsprinsippet med oss
Har du spurt ChatGPT om råd underveis?
– Hahaha, det går sikkert an spørre KI om tips underveis, men det har ikke vi gjort. Vi har heller sett bakover mot sjøfartstradisjoner og gjort arbeidet på gamlemåten, smiler den joviale driftslederen med luen godt trukket ned over ørene.
Oppgraderingen av Lehmkuhl har blitt dyrere, tatt lengre tid og vært mer komplisert enn først antatt.
– Vi har møtt på en god del overraskelser underveis ja. Hun er jo en gammel dame som trenger stell, så man vet ikke helt hva man finner før man starter, sier Madsen.
Særlig var stålarbeidet i bunnen mer omfattende enn antatt. Det var óg mer arbeid på master og rær enn forventet. Summen av dette ble tre måneders forsinkelse og en økning i kostnader fra budsjetterte 62 millioner til over 90 millioner.
– Takket være verdifulle bidrag fra samarbeidspartnere, offentlig støtte, private bidragsytere og Venneforeningen, så kan Lehmkuhl nå sjøsettes i bedre stand enn på veldig mange år, sier Madsen.
Drar i tau som i gamledager
– Jeg er veldig stolt over å få ha vært med på dette arbeidet, sier matros Thoresen og fortsetter: – Statsraad Lehmkuhl er et seilende museum. Tenk på alt skipet har vært gjennom siden byggingen i 1914. Krig, jordomseiling, opplæring av 14 år gamle skoleskipsgutter, festivaler for å nevne noe. Det er et skip som er blitt brukt til enormt mye og har opplevd enormt mye.
Christine står på dekk og trer et tau gjennom en toslått talje.
– Det er ikke bare å henge opp et seil. Det er mye arbeid som ligger bak for at det skal sitte riktig, at det skal strekkes riktig. Det er veldig mange timer arbeid som ligger bak alt du ser her, sier Thoresen.
Nå ser hun frem til å lære opp nye generasjoner i gammelt sjømannskap.
– Jeg synes det er viktig at vi står på dekk og drar i tau slik som de gjorde i gamledager. Det er godt å seile og være ute av dekning.
En 130.000 timers jobb
Direktør i Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl, Haakon Vatle, står ved tørrdokken tirsdag kveld 12. november. Etter 203 dager på land skal Statsraaden endelig sjøsettes igjen. Rundt har skuelystne bergensere strømmet til, og NRK er på plass for å rapportere live.
– 130–140.000 arbeidstimer er gjort i dokken. Det er utrolig godt å se henne utpå sjøen igjen, der hun hører hjemme, sier Vatle stolt fra kaien.
– Når jeg ser skipet ligge på sjøen, og ikke i tørrdokken lenger, så får jeg sommerfugler i magen. En forelskelsesfølelse. Veldig deilig. Alle som jobber her elsker å seile. Leve i sitt lille samfunn langt ute på havet, sier Thoresen.
Gjennom Nordvest-passasjen på klimatokt
Etter oppgraderingen vil Statsraad Lehmkuhl fortsette sine ekspedisjoner rundt om i verden, med fokus på havforskning og formidling av kunnskap om havet. Skipet vil også være en viktig ambassadør for Norge og for et bærekraftig hav.
– I april 2025 vinker vi farvel til Bergen og Norge, og setter seil for en 12 måneders lang ekspedisjon som heter One Ocean Expedition. Toktet går blant annet gjennom sagnomsuste Nordvestpassasjen, som Roald Amundsen seilte gjennom som førstemann i verden i 1903–1906, sier Thoresen.
Målet med One Ocean Expedition er å skape oppmerksomhet og dele kunnskap om de store utfordringene havet står overfor.
Målet med One Ocean Expedition er å skape oppmerksomhet og dele kunnskap om de store utfordringene havet står overfor. I den sammenheng er skipet blitt utrustet med moderne forskningsutstyr og det vil jobbe forskere ombord på lik linje med annet mannskap. Nye vannsensorer vil kunne måle en rekke viktige parametere i havet, inkludert oksygen, saltholdighet, temperatur og klorofyll. Det er også montert en egen forskningsmodul under skipet, som skal romme blant annet et vitenskapelig ekkolodd og flere undervannsmikrofoner.
Matros Christine Thoresen ønsker alt nytt forskningsutstyr velkommen ombord.
– Det er bra med nyvinninger og moderne instrumenter, men det er viktig å ta vare på det tradisjonelle sjømannskunnskapen også. Heldigvis sitter denne gamle kunnskapen sitter fortsatt fast i Statsraad Lehmkuhl. Det er jeg glad for, avslutter Thoresen.
