Hva det må ha kostet å bygge denne båten, i hel Hondurasmahogny, med eikespant og oregonpine i dekket, vet vi ikke, men billig var det neppe.
I tillegg er båten spekket med tekniske og smarte detaljer i støpt forkrommet messing og rustfritt stål. Springtime minner i skrogform mer om en Furuholmen enn de klassisk slanke Pettersson-båtene. Dette har gitt båten større bredde, og høyere karmer rundt fordekket, noe som igjen gir båten et fantastisk bruksareal på dekk og brede dollbord. Alt er bare nær perfekt. Jeg blir sittende stum av beundring og bare suge inn alle detaljene. Bare det at de avrundede vinduene er festet med skrudde trelister sier sitt om detaljarbeidet. Jeg får si som eiendomsmeglerne, «må sees».
Vi har båter fra Riva, Chris Craft og andre lekkerbiskener bygget fra etter krigen og fram til plastalderens inntog som skinner om kapp med sola. De reneste orgier i glitrende lakk, krom, skinn og skai. Epoxy-behandlede moderne båter fra nyere tid, slike som fra Dolvik og Eikeli, men dette er noe helt annet. Rett og slett et utrolig håndtverk, og fra før ww2 krigen!
Båtens historie er vel dokumentert, fra de originale tegningene og framover. Fra eksport til Nederland, for restaurerings- og vedlikeholdsarbeid, men det er ikke skiftet bordganger eller gjort større reparasjoner på treverket. 7 års landligge i Drammen, og fram til i dag. De tre siste årene har Espen eiet båten.
– Jeg kjente til båten, og jaktet på den en god stund, forteller Espen, men første gang jeg oppsøkte eieren med et bud ble jeg regelrett kastet ut!
Espens historie som båtmann er spesiell nok den også. Den begynner med en 8 fots Pioner-jolle som åtteåring, før Tunejolle, Grimstadsnekke, Yamarin og en Polsk Sun-tech. Men, i dag vil Espen helst ikke vedkjenne seg de båtene som var bygget i plast. Han har hatt trebåt før også, en 28 fots Furuholmen plattgatter med et «forferdelig» overbygg som han restaurerte tilbake til originalt design. Samboer, snart kone, savner den båten litt, forteller han, for den hadde ikke aktercabin og derfor mer uteplass.
Denne har en lekker aktercabin til å putte barna på 4 og 6 i, og der trives de så lenge de har internett på iPad-en! Espen er båtvant fra barnsben av og var med far og mor på båttur. Farvannet var mye det samme, mor var ikke så glad i bølger, men opplevelsene allikevel mange, med både grunnstøtninger og andre havarier.
Jeg har vel slått meg til ro med å ha funnet drømmebåten, og føler også et visst ansvar for å ta vare på det de klassiske båtbyggerne skapte
Det ble mange slep hjem. Familien var bosatt rett på den andre siden av elva hvor Springtime nå ligger. Det hadde sine sider det også, minnes Espen som var og er LSK fotballpatriot og bodde og bor midt i Strømsgodsetland! Men, vi har stadig enebolig i Krogstadelva, smiler han lurt.
– Mine beste øyeblikk har jeg ute i båtskuret. Eller ombord her. Jeg kan være alene ombord i timevis hver dag når båten ikke er på vannet. Vi har kjørt båten opp med kranbil, men nå er kona lei lastebilspor i hagen, så i år blir vi liggende her i opplag. Tiden fra opptak midt i oktober fram til jul går greit, men tiden fra nyttår og fram mot påske og sjøsetting er bare fæl. Jeg sliter skikkelig med båtabstinens. Hvis jeg har et problem med båten blir jeg bare liggende å tenke og får ikke sove!
Hvor drar dere på båttur herfra?
– Det blir gjerne en tur opp i elva mot Hokksund, eller ut i Drammensfjorden hvor vi gjerne ankrer opp.
Så dere drar ikke nedover på Sørlandet?
– Nei vi holder oss mye her i lokale farvann. Med en marsjfart på 7-8 knop er det langt til de fleste steder. Men toppfarten er 14 knop, og vi har vært både i Son og Sætre på trebåtfestivaler. Vi brukte fire timer til Son og seks til Sætre. I dårlig vær er det langt til Risør, og jeg tror samlingene for trebåter som denne her oppe vil øke både i volum og som sosiale arrangementer.
Har du vurdert å selge denne båten?
– Nei, jeg har vel slått meg til ro med å ha funnet drømmebåten, og føler også et visst ansvar for å ta vare på det de klassiske båtbyggerne skapte.
– Skulle jeg forsøke å selge blir det nok via folk i det svenske trebåtbyggermiljøet, som jeg har god kontakt med. Trebåtmiljøet i Sverige er jo mange ganger større enn her i Norge, og markedsplassen er Blocket.se for de som måtte være interessert.
