Adgangen til å reise direktekrav kom inn i kjøpsloven i 1974, med de da nye bestemmelsene som gjaldt for forbrukerkjøp. Disse ble videreført i den någjeldende kjøpslov av 1988, og med vedtakelsen av forbrukerkjøpsloven i 2002 ble de samme reglene stående igjen som gjeldende for private kjøp.
Både kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven har dermed regler om direktekrav mot bakenforliggende yrkessalgsledd. Reglene er noe forskjellige, men i handel mellom privatpersoner kan kjøperen velge om han vil reise krav etter kjøpslovens regel eller om han vil forfølge kravet etter den noe annerledes bestemmelsen i forbrukerkjøpsloven. I begge fall vil et tidligere yrkessalgsledd – i praksis importør eller forhandler – kunne kreves for prisavslag eller erstatning.
Den viktigste forutsetning for å fremme et direktekrav er at selgeren også må være i posisjon til å kunne gjøre gjeldene mangelskrav mot det tidligere salgsleddet.
Den viktigste forutsetning for å fremme et direktekrav er at selgeren også må være i posisjon til å kunne gjøre gjeldene mangelskrav mot det tidligere salgsleddet. I forbrukerkjøp kan avtale i tidligere salgsledd som innskrenker reklamasjonsrett (f.eks. mellom importør og forhandler) ikke gjøres gjeldende overfor kjøperen. Hvis din forhandler går under, har du derfor full rett i behold mot importør eller annet tidligere yrkessalgsledd. I kjøp mellom private vil derimot tidligere avtale som innskrenker reklamasjonsretten kunne ramme kjøperen. Hvis et tidligere ledd har frafalt reklamasjonsrett, vil mulighetene for å nå frem med direktekrav kunne falle bort.
I begge regelsett er det en forutsetning at kjøperen reklamerer til det bakenforliggende salgsledd innenfor de reklamasjonsfrister som gjelder mellom selgeren og det tidligere salgsleddet. Dette gjelder den absolutte reklamasjonsfrist, som er to år i private kjøp (mellom yrkessalgsledd) og opp til fem år i forbrukerkjøp. Dette setter en viktig begrensning på adgangen til å reise direktekrav.
Kjøpslovens regel gjelder kun krav som rettes mot et tidligere salgsledd, hvormed krav mot tidligere eiers verksted i utgangspunktet ikke er omfattet av lovens regel. Høyesterett har på dette punkt kommet til at det uansett er adgang til å rette krav mot verkstedet, men på ulovfestet grunnlag. Forbrukerkjøpslovens regel gir derimot en direkte lovfestet adgang til også å rette krav mot en yrkesutøver som har utført arbeid på tingen for en tidligere eier.
I praksis blir det ofte avtalt i kjøpekontrakter for båter nyere enn fem år, at kjøperen skal reise direktekrav i stedet for å rette krav mot selger.
I begge fall er direktekrav en svært praktisk måte å «kanalisere» ansvaret til rett ansvarlig på, når eksempelvis et verksted har gjort feil ved en reparasjon som først viser seg etter at båten er solgt. I praksis blir det ofte avtalt i kjøpekontrakter for båter nyere enn fem år, at kjøperen skal reise direktekrav i stedet for å rette krav mot selger. Denne løsningen er også valgt som standard i Båtadvokatens kjøpekontrakt (bit.ly/kjopekontrakt), som er utarbeidet i samarbeid med KNBF.
Husk at når du trenger rådgivning omkring kjøp eller håndverkertjenester, står Båtadvokatens team til rådighet – port@baatadvokaten.no. Medlemmer av KNBF får en hel times fullverdig advokathjelp gratis.
