
På det tidspunktet sto båten uten motor, men Eivind klarte utrolig nok å spore opp originalmotoren: En FM 7-9 hk som ble montert i snekka da den var ny i 1950.
– Snekka trengte omfattende restaurering. Blant annet ble hele dekket fjernet og bygget nytt, og det samme ble skott og en hel del spant, forklarer han.
Eivind brukte i overkant av to år på jobben. Alt av treverk ble handlet inn lokalt i Ryfylke, før det møysommelig ble skåret til og tilpasset hjemme i garasjen. Målet var å få båten tilbake i original stand.
Den ekstra gnisten
Også originalmotoren trengte en full overhaling, noe som raskt tente en ekstra gnist i den nybakte snekkeeieren. Da Eivind var ferdig med FM-motoren, bestemte han seg tvert for å skaffe flere motorer han kunne skru på.
– Til å begynne med kjøpte jeg det jeg kom over av motorer, fra både FM, Marna, Sleipner og andre. Det var nærmest gamle vrak som jeg pusset opp og fikk til å gå igjen. Jeg samlet også på bøker og brosjyrer, og fant etter hvert masse stoff om både FM, Marna og Sleipner – men ingenting om de lokale motorene fra Rogaland.
Dette ble starten på et omfattende arbeid, og det som etter hvert skulle bli en altoppslukende hobby.
Alda-mysteriet på Hundvåg
– Jeg ville egentlig lage et kompendium om Rogalandsmotorer. Ikke langt fra huset der jeg bor, ligger bygget som en gang huset Alda Motorfabrikk. Siden fabrikken tross alt lå rett i nabolaget, bestemte jeg meg for å konsentrere meg fullt og helt om den, sier Eivind.
Han nøyde seg ikke med å bare innhente informasjon om Alda. Han satte seg like gjerne som mål å skaffe én av hver motor de noensinne hadde produsert. Jakten startet for alvor da den første motoren, en 4-hester, kom på plass i september 2023.


I dag teller samlingen hele 17 motorer. Ti av dem er ferdig restaurert, mens resten tas fortløpende. Resultatet har blitt en mektig utstilling hjemme i verkstedet på Hundvåg utenfor Stavanger. Når de ikke står hjemme i garasjen, er de ofte ute på veien. I fjor stilte han ut under Fjordsteam, og i år skal han delta under Tall Ships Races.
Ifølge Eivind produserte Alda motorer i følgende størrelser: 2-2,5 hk, 3 hk, 4-4,5 hk, 5 hk (to typer), 6-7 hk, 7-8 hk, 8-10 hk og 10-13 hk. Utrolig nok er samtlige nå å finne i samlingen på Hundvåg.


Lokal ingeniørkunst i særklasse
– Den lille 2-2,5-hesteren er luftkjølt og beregnet for mindre båter, som robåter, eller som stasjonærmotor. Den var både lett og enkel å montere med kun fire bolter. Det var flere utenlandske produsenter som hadde lignende konstruksjoner, men så vidt meg bekjent var Alda alene om denne typen motor her hjemme, utdyper Eivind.
I den andre enden av skalaen finner vi den største motoren i samlingen på 10-13 hk. Dette var en spesialmotor bygget for å tåle store vannpåkjenninger, tenkt som en direkte konkurrent til Marna som i lang tid hadde dominert markedet for større, åpne fiskebåter.

– Motoren var spesiell på flere måter og teknisk sett hadde den flere nyvinninger som ingen av konkurrentene hadde. Blant annet så hadde den vanntette lagre og motoren ble senket ned i en vanntank før den ble levert for å sjekke om den var tett. Den hadde også installert oljekjøler for å kjøle ned oljen for optimal smøring. Dette var noe helt nytt som ingen andre hadde og det vakte såpass interesse at der kom tilreisende fra Tyskland til fabrikken for å se på dette systemet, sier Brimsøe og fortsetter:
– Den hadde også innebygget svinghjul i akterkant av motoren. Dette var det heller ingen andre som hadde. Ideen til konstruksjonen kom fra fiskerne som noen år tidligere hadde sagt til Bjørnevik at de var lei av spruten de fikk i ansiktet når motoren gikk og båten var full av vann og fisk. «En motor uten svinghjul skulle me hatt», sa de. Bjørnevik tok utfordringen og laget en motor der svinghjulet er innebygget i et oljefylt hus sammen med reversering og kobling.
Jakten fortsetter
Nå som Eivind kan skilte med en komplett samling av Alda-motorene, hviler han ikke på laurbærene. Han har nemlig allerede gått videre til neste kapittel i den lokale motorhistorien: Karl G. Pedersen og hans «Glimt»-motor fra Stavanger.
– Det var jo mange motorprodusenter som prøvde seg omkring i hele Norges land da etterspørselen var enorm. Noen produserte bare et par prototyper, mens andre bygget et litt større antall. Hvor mange produsenter det var er vanskelig å si, men totalt sett i landet vil jeg tippe cirka 200 – og bare i Stavanger var det et 17-talls, avslutter den engasjerte motorsamleren.
FAKTA: Alda Motorfabrikk
Slik beskriver Eivind historien bak de lokale motorene:
- Grunnlegger: Nils Bertin Bjørnevik.
- Produserte ca 3 000 motorer fra 1930-1959 og salg av deler noen år etter at produksjonen ble avviklet.
- En tøff start: Bjørnevik jobbet seg opp fra omtrent ingenting. Oppveksten var preget av at moren og flere søsken døde tidlig av tuberkulose. Han ble selv smittet, men overlevde. Som eldstemann lovet han sin mor på dødsleiet å ta seg av faren og de andre barna.
- Etableringen: Han dro til Stavanger og bygget opp to bedrifter: Først N. Bjørnevik Motorverksted, og senere Alda Motorfabrikk.
- Mot strømmen på Hundvåg: Virksomheten flyttet etter hvert til Hundvåg. På den tiden var det lite industri og mest gårdsdrift på øya, og janteloven sto sterkt. Det var ikke lett å etablere seg der, men fabrikken vokste til slutt til å ha rundt 30 ansatte på det meste. Bjørnevik huskes som en snill leder som tok godt vare på arbeidsstokken sin.
- Norsk rekord: Alda Motorfabrikk produserte blant annet en 1-sylindret 8-10 hk. Dette var Norges største 1-sylindrede firetakts bensinmotor, med en boring på 130 mm og en slaglengde på 154 mm






















