Møkster - eventyret er der ute

Med yogamatte og dinosaur til Møkster

– Har du virkelig enda flere ting som skal om bord i båten? sukker jeg oppgitt til min samboer Line. – Vi skal jo bare være borte noen dager, hvorfor i huleste må du ha med en yogabok? Og den dinosauren - må den være med? sier jeg i det hun lemper enda en stappfull bag over ripen.

– Det kan jo være greit å ha med da, smiler Line overbærende.

– Skitt la gå, la oss kaste loss! mumler jeg. Vi samler barna og snart går vi rolig utover fjorden. Vi skal til Møkster og prøve å finne kulpen jeg oppdaget på nettet. Jeg aner ikke hvor på øyen den ligger. Dette blir en oppdagelsesferd. Det er spennende å oppsøke nye steder.

– Eventyret er der ute! roper jeg av full hals i det vi setter opp farten. Det er et sitat jeg har fra Pixar-filmen «Up». En herlig animasjonsfilm om en ivrig eventyrer som oppsøker fremmed land.

– Jada, greit det, pappa, svarer barna tørt. De har hørt sitatet så altfor mange ganger fra før... Kanskje jeg skulle prøvd med på Buzz Lightyears kule sitat «Til evigheten og forbi!» fra Toys Story neste gang?

Øyen i havgapet

Møkster ligger sør-vest for Bergen. Det har bodd folk på øyen siden slutten av siste istid, og nå er det rundt 50 fastboende der. Langøylaks og Møkster butikk står for lokale arbeidsplasser, og flere pendler til Storebø i Austevoll og til Bergen. Båtturen fra Møkster til Storebø tar 20 minutter. Til Bergen går det knappe halvannen time med hurtigbåten. De lokale ildsjelene på Møkster arrangerer et maratonløp på øyen én gang i året. Maratonløpet går over mark og vei, gjennom gårdstun og langs gamle traktorspor. Så det løpet er nok en opplevelse utenom det vanlige.

Det er også en butikk på Møkster som selger mat og andre småting, og så har du Pakkeriet, den lokale pub og restauranten. Den lille, lune gjestehavnen ligger innerst i vågen, tilrettelagt med vann og strøm. 

– Der er Møkster! roper jeg til barna idet jeg krysser Møkstrafjorden. Jeg kan bare forestille meg hvordan det kan dra seg til her en ilter vinterstorm. Storhavet er rett utenfor med åpen passasje inn mot Austevoll-riket. Men denne kvelden er av det sommersløve slaget. Den varme kveldsbrisen kiler under t-skjorten og kveldssolen maler himmelen rød.

Hvilken art er det?

– Hvor er fiskestangen? Kan du gi meg håven, pappa? Er det kuskjell her? 

Ikke før jeg har fortøyd båten er guttene i gang med å prøve fiskelykken, men det er noe helt annet enn makrell som skal fange oppmerksomheten vår.

– Se der! roper minstemann Willem. – Hva er det, pappa?

Jeg titter over kanten av flytebryggen og oppdager en lang, snål fisk. Den har et slags nebb.

– Aner ikke, klarer du å fange den? spør jeg.

Sune (11) tar håven og fører den forsiktig mot fisken og fanger den enkelt. Vi legger den i en bøtte med vann. Med hjelp av appen Artsorakel finner vi ut at det er en tangsnelle. Den har en langstrakt, nåleformet fasong og kan bli 35 cm lange. Dette individet er omtrent på den lengden. Tangsnellene står ofte loddrett i vannet og går i ett med ålegress og tang. De er derfor ikke lette å oppdage. Det er noe av det jeg liker alle best ved å være ute ved havet. Det er renere vann der, større fisker og mer variert flora enn lengre inne i fjordene, som kan være mer forurenset. Her ute er det rikt på liv.

Sydenstrand på Møkster

– Se der borte, er ikke det en sandstrand? spør Line neste morgen. 

– Jo, det skal ligge en strand her, la oss sjekke den ut, svarer jeg. Is, kjeks, polarbrød og skinkeost på tube sikrer vi oss på nærbutikken, før vi går til stranden.

– Er det mulig? Sandstrand her? Det ser jo ut som syden! bryter jeg i det vi kommer ned til stranden som er nydelig omkranset av gressplen og svaberg. – Hvem trenger syden når vi har steder som dette??!

Guttene er ikke treige med å komme seg i vannet og med padlebrettet utforsker vi alle krinker og kroker, og hopper fra klippene. Men det er ikke først og fremst derfor vi er her. Det er jo kulpen vi skal finne! Den idylliske kulpen helt i havgapet. Men hvor er den? På terrassen ved et av husene er det flere folk som er samlet i festlig lag, og jeg spør dem om retningen.

– Du vil bade der ja? Det skjønner jeg godt! Det er et nydelig sted. I postkassen ved havnen ligger det et laminert ark med turbeskrivelse. Lån et slikt med deg, så finner du kulpen. Det er ytterst på den røde løypen, forteller den hyggelige vertinnen for vennefesten.

– Den er god. Vi gleder oss! takker jeg og vi kaster oss i vei på oppdagelsesferden til den forjettede kulpen!

– Til evigheten og forbi! roper jeg og kaster ut armene som for å fly (akkurat som Buzz Lightyear). Barna mine ser rart på meg.

– Pappa, mååå du? sier eldste mann. 

Vulkanske bergarter og jettegryter

På Møkster er det sjeldne bergarter, rikt fugleliv og mange ulike planter. Grunnen til det er den kalkrike berggrunnen på øyen som gir opphav til næringsrikt jordsmonn. Rundløypen tar oss gjennom grønne heier og ut på glimmerskifer, kvartsitt og vulkanske bergarter. De vulkanske bergartene er harde og forvitrer ikke så lett. Det dannes derfor tydelige hvite linjer i bergene langs løypen som fascinerer og gjør oss nysgjerrige. 

Vi passerer også noen flotte jettegryter. Disser er blitt dannet ved at vann iblandet grus, sand og stein har rotert rundt og rundt i fjellet og dannet disse hule formasjonene. Jettegrytene ble som regel dannet under siste istid for vel 11 000 år siden. Vi går videre og det er en opplevelse å gå på tur langs klipper og berg.

Minner for livet

– Der er kulpen! roper jeg til barna, Og leter etter et nytt filmsitat, men kommer ikke på noe i farten. Vi går bort til kulpen, det er ingen andre der. Vi har den helt for oss selv!

Noen ganger kan det være slik at et bilde lyver. At stedet ikke er så fint som bildet antyder, men det er ikke tilfelle her. Kulpen er rett og slett helt magisk! Vi kaster oss uti! Vannet er varmt og herlig. Vi bader. Rett utenfor oss ligger havet, helt blikkstille. Solen står lavt over horisonten. De lange skyggene trer frem, det varme kveldslyset. Barna legger seg på rygg og plasker med føttene. Minner for livet.

Man må ikke dra utenlands og betale titusenvis av kroner for å få magiske opplevelser som dette – de finnes rett i nærheten. Vi er heldige som har en lang, rikholdig kyst full av nydelige kulper, idylliske badeviker, hyggelige småsteder, skjulte perler og ikke minst gode mennesker. Det gjelder bare å være litt nysgjerrig. 

Eventyret er der ute!