Ny og gammel historie
– Vi vurderte nok i en periode å avvikle hele båtselskapet den gangen, og det var en tøff oppgave å snu trenden, forteller Slang til Båtens Verden.
Men så eksploderte båtmarkedet.
– I 2003 produserte vi cirka tretti båter, og året etter produserte vi 112 stykker, og da fikk vi virkelig troen på at det ville være muligheter for å få dette til å gå, sier Slang.
Dagens selskap ble etablert i 1990, mens første båt kom på markedet to år senere, og derfra vokste bedriften seg større med egen produksjon i Norge utover nittiårene, før dette ble outsourchet og flyttet til Polen. Men hele historien strekker seg tilbake til 1966, da produsenten het Nordsjøplast, med varemerket Nordkapp.
– Den var noe kortvarig, og gikk kun frem til 1973 - selv om det skjedde veldig mye. Nordkapp var på den tiden en av de ledende produsentene i hele Skandinavia, med en topproduksjon på mer enn syv hundre båter og eksport til flere land, og på mange måter var brandet en foregangsprodusent når det gjaldt farger, interiør og ikke minst fartsskrog. Skipsrederen som eide fabrikken tjente imidlertidig ikke penger, og valgte en styrt avvikling i 73. Former og rettigheter ble så kjøp av Arendalsbaserte Alicraft, som tok med seg helt nye Comtesse 20 og DC King 22 og startet produksjon - helt frem til 1986 - da Alicraft - som mange andre i bransjen - gikk konkurs, og helt frem til 1990 var det ingen ting som het Nordkapp. I 1990 kjøpte Ronny Antonsen rettigheter og varemerke, og tok med seg en gammel Nordkapp-form - og dermed startet man helt fra scratch, forteller Slang.
De viktigste milepælene fra 1990 ->
- Lansering av Nordkapp Premiere, en daycruiser på 7,30 meter designet av Espen Thorup/Otto Scheen, lansert på Sjølyst-messen i 1994.
- Produksjon i egne lokaler på Solli fram til utflytting til Mirage i Polen i 1999.
- Kontrakt med Fische Marine (nå Frydenbø Marine) om salg av båter gjennom deres forhandlernett i 2001.
- Gjennombrudd i markedet, med over 100 solgte båter i 2004.
- Økning i salg hvert år fram til 2009.
- Kom igjennom finanskrisen styrket i forhold til flere konkurrenter, da Nordkapp kontinuerlig hadde utviklet nye modeller og forhandlerleddet.
- Toppår i 2015 med omsetning på ca. 88 MNOK,- og et resultat på nærmere 10 MNOK. I fjor ble det bygget cirka 500 Nordkapper, som øker med noen titalls i år.
Faren til Ronny, Roar Antonsen, var ansatt i Nordsjøplast fra 1970 til 1972, og det siste året som salgs- og eksportsjef. Dette var i «gullalderen» i norsk fritidsbåtbransje, før oljekrisen kom året etter. Norge og Sverige var ledende produsenter i Europa med merker i Norge som Fjord, Selco, Nordkapp, Draco, Nidelv, Skipsplast, Polar og Askeladden. Omtrent halvparten ble solgt i det norske markedet og resten til Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Nederland, Frankrike, Sveits, Østerrike og Storbritannia. Roar sluttet da selskapet ble solgt til Alicraft.
To flaggskip
Båtens Verden har fått prøve de to flaggskipene fra hver sin tidsperiode en fin vårdag i 2016. Og ja, day-/weekendcruiseren har blitt større med årene, det er mer elektronikk, det går fortere og mykere i sjøen, det er bedre stabilitet, det er bedre bokomfort og så videre. Men felles for de begge, er båtgleden! Dessuten er faktisk byggematerialet og metodene ganske like den dag i dag.
– Jeg tror Nordkapp står for mye av det samme i dag som på slutten av 70-tallet. Visjonen er at kundene skal være stolte av å eie en Nordkapp, og derfor skal vi lage sportslige, funksjonelle og tidsriktige båter, sier Slang.
Hvordan vil flaggskipet deres se ut i fremtiden?
– Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden, det har historien lært oss, men jeg tror at båtene vil endres fremover, kanskje ikke så veldig mye på ti år, men relativt mye dersom vi ser 20-30 år fremover. Spennende ting skjer hver eneste dag, og vi vet at presset på miljøet øker etter hvert som vi lærer mer om konsekvenser. Jeg tror vi vil se endringer på fremdriftsiden, nye motorer vil revolusjonere fremdriften i forhold til den teknologien vi kjenner i dag. Jeg tror også at materialene vil endres. Krav om stans i bruk av kjemikaler i bunnstoff vil for eksempel kunne føre til utvikling av nye materialer som ikke behøver denne behandlingen. Uansett det blir spennende tider og teknologien kommer til å løse utfordringene etter hvert som de dukker opp. Jeg håper vi får være en del av denne utviklingen fremover, sier Slang.
