Av Jan Henrik & Brit Elise Elle
Jan Henrik og Brit Elise Elle er et par i 50-åra fra Langesund i Telemark som elsker livet i fritidsbåt. Hver sommer drar de ut på 3-4 ukers ferie, enten langs norskekysten eller Bohuslänkysten. Den store drømmen er et halvt år i båt - Langesund-Lofoten t/r.
08.07 – Tidlig start mot Arendal
Denne morgenen var mannskapet på Ellefanten litt tidlig i gang med klargjøring til avreise, mens våre venner i Crecendo lot dagen tre frem litt mer gradvis. Lynxi var også klar til innsats om det trengtes. Grunnen for vår tidlige avreise var at vi på vei mot Arendal skulle sjekke om noen hadde mulighet til løft av båten for å skifte propellen til baugthrusteren. Og da ønsket vi å være nære byen så fort verkstedene åpnet i tilfelle det ble mulig å “smette” diskret inn en vakker vestlandsdame mellom slagene.
Vinden hadde i løpet av natten dreid til østlig og på vei ut av Maløyene og ut i åpent hav, prøvde sjøen å briske seg litt. Men ute i åpent farvann flatet det ut og vi hadde en rolig og fin seilas i vakkert sommervær.
Prosjektet med båtløft måtte, som antatt, skrinlegges raskt. Med fulle timeplaner og bemanning tilsvarende en gjennomsnitts pølsebu på Hobøl er det ikke mye rom for improvisering. Så da snudde vi fokuset til bare å nyte de siste feriedagene, og heller bytte propellen i hjemmehavna.
Gjensyn og iskrem
Vel fremme i Arendal Gjestehavn ble vi overrasket over hvor få båter som lå der. Vi hadde tross alt bikket inn i fellesferien. Fordelen for oss var selvsagt at det ble enklere å legge til uten baugpropell når vi kunne velge og vrake i ledige plasser. Vel fortøyd satte vi oss til i sola og nøyt en stund med hver vår bok mens vi ventet på at vår yngste sønn og hans forlovede igjen skulle besøke oss. Da de kom hadde vi tid til en hyggelig skravlestund der vi oppdaterte hverandre på hva som hadde skjedd siden sist.
Men da Crecendo skled inn i båsen ved siden av og reisefølget igjen var komplett, var det tid for å gi honnør til været og avlegge «Ypperlig is» et nytt besøk. Min eldste bror hev seg også med, så vi ble et fint følge som promenerte langs gjestehavna via Pollen til iskiosken.
Ettermiddagen ble fylt med ulike aktiviteter og da det var blitt middagstid, skulle vi ta besøket vårt med på en av våre ufravikelige tradisjoner når vår fanteferd går langs norskekysten, og bord ble bestilt på Marco Polo kl. 19:00.
Marco Polo er en kinesisk restaurant som kan skilte med en uslåelig kombinasjon: God mat, mye mat, god service og rimelige priser. Vi trenger knapt nok menyen her. Valget faller på en av kombinasjonsmenyene som gir fem retter for kr 299,-. Da blir vi tatt med til en variert smaksbukett fra vårruller via tre ulike hovedretter med klassiske kjøttretter og ulike sauser til den uslåelige avslutningen: Frityrstekt banan med is og en mild karamel-sirup. Med nye eiere trenger de nok å finslipe servicen noe for å nå opp til vårt vante nivå her, men for øvrig leverte Marco Polo helt som forventet også denne gangen.
Etter måltidet klarte vi med nød og neppe å innta stående posisjon og vandret mette og fornøyde ut i sommerkvelden. Vi somlet litt ekstra på vei tilbake til båtene for å få fullt utbytte av aftenvindens milde kjærtegn og tok med oss go`følelsen inn i hver våre båter etterpå.
Etter å ha landet litt i båtene, var det tid for å krype under fellen og la en ny, vakker sommerdag takke for seg.
09.07 – Populære Furøya
Helt tydelig at Sør-Østlandet i denne perioden lå og surfet på et gigantisk høytrykksflak, for atter en gang våknet vi til lite vind, sol og god varme. Vi stod litt tidlig opp denne morgenen for å rekke en runde frisbee-golf før avreise. Hisøya, som er en av øyene i umiddelbar nærhet til Arendal, har en flott 18-hullsbane bygd rundt fortet på toppen av øya. Banen kunne skilte med spennende og varierte hull i vakre omgivelser og tidvis med utsikt av de sjeldne. Selv om undertegnede og fruen fremdeles står godt plassert i startgropa i denne idretten, finner vi den engasjerende og synes det er en flott måte å se nye steder på og å få beveget seg.
Tilbake i båten hadde vi noen små ærender igjen før vi var klare for avreise. Våre venner i Crecendo var klare, og dannet fortroppen mot neste destinasjon og jakten på ledig plass på Furøya utenfor Tvedestrand.
Det er klart at dette var et dristig valg av destinasjon av flere grunner: Området rundt Furøya er en meget godt tilrettelagt og svært populær naturhavn utenfor Tvedestrand. Her har kommunen anlagt flotte brygger på 5-6 ulike steder og gitt båtfolket rikelig med muligheter til å nyte denne perlen. Selve Furøya har stier på kryss og tvers som til sammen gir en strekning på rundt 3 km dersom man forserer samtlige av dem. Populariteten er altså en av årsakene til at dette er et dristig valg i fellesferien.
Regattahelg i Tvedestrand
En annen potensiell utfordring denne helgen var «Tvedestrandsregattaen». Dette er en av Norges eldste og mest tradisjonsrike båtfestivaler arrangert av Tvedestrand Motorbåtforening andre helg i juli siden 1928. Her er det båtrace i ulike klasser, internasjonale konkurranser i ulike båtklasser og en populær regattafest med kjente artister. (Kilder: Tvedestrand Dracingklubb og Tvdestrand Kommune).
Da vi gled inn i området der vennene våre hadde ankret opp, åpenbarte det seg et antall båter som fikk campingplassen Daftö-Valö til å fremstå som et boligstrøk i et finsk tettsted godt ut på landsbygda. Vi fikk lagt oss til relativt greit, men da det kom to båter til som skulle skvises inn mot samme brygge, lå vi så tett at jeg nærmest kunne høre når de i nabobåtene pusset tennene.
På et eller annet vis ordnet det seg, og vi lå trygt fortøyd og kunne nyte det sydende livet av små, kjærkommende detaljer: Joller med barnelatter, engasjerte diskusjoner, fredelige par på akterdekket eller båter som tok en kanelbolle for mye i Tvedestrand, og dermed kom litt senere ut til uthavnen enn planlagt.
Grillfest
Både sønnen vår med forloveden og min storebror tok bil utover og ble hentet i jolle for å være med på resten av dagen. Til sammen med vårt besøk og venneparet vi reiser i følge med, var vi syv personer som benket oss rundt et ledig bord. Arbeidsfordelingen i mange båtfamilier på ferietokt er nok ganske lik, så også i våre to båter. Damene sørger for tilbehøret, mens mennene setter seg ved grillen for å påse at kjøttstykket snus da blodsaften begynner å piple ut på oversiden. En naturlig følgesvenn til aktiviteten, er et romslig glass med “kokkevin” - denne litt snodige betegnelsen som gjør at dette glasset på merkelig vis går under radaren og ikke nødvendigvis regnes som en av kveldens enheter.
Livlig prat, god mat og en atmosfære av velvære, rammer inn denne deilige kveldsstunden før vårt besøk må kjøres til land og en ny, vakker dag er i ferd med å gå over i fortid.
10.07 – Båtlivets kompromisser
Jeg står nå i fare for å bli både gjentakende og forutsigbar, men det er jo viktig å referere virkeligheten: Nok en vakker morgen med sol, varme og lite vind. Dagen smøyg seg mykt og behagelig i gang med kjente aktiviteter som kaffe, bok og soling.
Som spåkinteressert norsklærer, tillater jeg et lite lingvistisk “sidesprang” etter en finurlig kommentar på båtnavnet vårt, «Ellefanten», som Brit Elise fikk denne morgenen. Hun står på baugen og sirlig henger opp håndkledene etter dagens morgenbad, da en herremann på land peker på båtnavnet vårt og sier: “Jaså. “Elefanten i rommet”? Den har du sikkert ikke hørt før?”
Dette syntes jeg var et morsomt perspektiv, og faktisk - ”nei”, den vinklingen av båtnavnet har vi ikke hørt før. Med mindre man har en pengebinge som onkel Skrues, eller har arvet aktivaene fra et ukjent familiemedlem som var rancheier i Montana, er og blir båtlivet et eneste stort kompromiss. Et sted mellom tilgjengelige midler, praktiske evner og planlagt bruk ligger båten for de aller fleste av oss. Med dette perspektivet i bakhodet ser jeg helt klart for meg ulike “elefanter i rommet” som kan dukke opp som paddehatter blant trange båter, dårlig vær, kalesjer som lekker og ulik iver til konseptet “båtferie”.
Jeg har tenkt at kanskje burde vi skrevet båtnavnet vårt “Elle-fanten”. Da hadde dobbeltbetydningen med etternavnet vårt og fantetilværelsen kommet bedre frem, men vi hadde samtidig gått glipp av disse artige kommentarene som fra tid til annen kommer og er små opplevelser som kan gi artige refleksjoner.
Bokbyen Tvedestrand
Etter en rolig start på dagen, tok vi jollene inn til Tvedestrand. Tvedestrand er en koselig liten by med et sjarmerende fokus på bøker. Flere steder langs den hyggelige hovedgaten ligger det små, tillitsbaserte bokutsalg med kasser man kan ta bøker fra og betale med vipps etterpå. Slike utsalg gjør meg alltid glad og får meg til å tenke på de som i praksis viser troen på at mennesker som gis tillit i stor grad vil vise seg tilliten verdig.
Etter innkjøp av reker til dagens middag, var det tid for retur. Etter et påkrevd bad i varmen, inviterte våre venner på en forfriskende Aperol. En perfekt drikk både visuelt og sensorisk til omstendighetene.
En liten kveldstur på øya skjerpet appetitten til rekemåltidet før nok en vakker sommerdag ble avsluttet med spill på akterdekket med kveldssolen som kjærlig tilskuer.
11.07 – Bading og bålpanne
“Furøya er en flott naturhavn og i fellesferien er det mye båt”. Dette bakteppe har vi med oss, og er alltid innerforstått med når vi legger oss her. Likevel, etter to netter med så mye båt, presset fanten i oss seg frem. Vi hadde vår siste hele dag i båtferien og også denne lå an til å smiske med oss med skyfri himmel og blikkstille vann.
Relativt kort tid etter vi hadde stått opp, kastet vi fortøyningene i søken etter en ny uthavn. Utenfor Ytre Sandøy ligger det en rekke holmer med storhavet som nærmeste nabo.
Indre Kværnskjær ble båtferiens siste havn hvor vi fikk lagt oss fint til for anker. Det er noe helt spesielt når disse naturhavnene som ligger helt ute i havgapet har stått opp med rette beinet og kun puster oss forsiktig i ansiktet med flau bris. Denne sjeldne opplevelsen var det vi søkte denne dagen, og ble til fulle innfridd.
Det er noe helt spesielt når disse naturhavnene som ligger helt ute i havgapet har stått opp med rette beinet
Det var ikke så viktig å finne på en hel masse ting denne dagen. Det å nyte stedet og været var nok, og dagen ruslet bedagelig av gårde med soling, bading og kvalitetstid med boka. Da kvelden litt døsig gjorde sin entre, var det tid for grilling og etter det fikk vi atter igjen fyrt opp bålpanna.
Før vi krøyp under fellen, lot vi varmen fra bjørkeveden blande seg med den svale sommerkvelden mens vi oppsummerte årets båtferie. Vår verbale minnebok ble utvidet med konsertopplevelser, hyggelige matopplevelser, rolige naturhavner, gode samtaler, kjærkomne bybesøk, engasjerende spill, sjeldent godt vær og mye bading.
Dagen etter reiste vi tidlig på morgenen og skilte lag med Crecendo siden de skulle være ute noe lenger. Vi stevnet ut tidlig på morgenen og forserte hele strekket fra Indre Kværnskjær og hjem til Langesund.
Med dette vil vi takke for følget i nye reisebrev. Vi håper at de på en eller annen måte har vært nyttige og underholdende. Enten om dere har humret lett gjenkjennelig til noen av beskrivelsene, hygget dere sammen med oss i vår fantehverdag eller har fått nye tips til havner eller andre ting.
