02.07 - En rolig dag i sommerlige Lillesand
Mulig at vi akkurat i år la ut på båtferie mens stjernene sto ekstra gunstig til for hverandre. Kanskje har vi helt ubevisst smigret kong Neptun og gitt ham et solid løft i selvtilliten – eller kanskje en firkløver i all stillhet fant veien opp på en frokostskive med gulost.
Jeg vet ikke, men vi har altså vært usedvanlig heldige med været så langt denne ferien. Denne morgenen var ikke noe unntak. Varmen og fraværet av vind lagde en perfekt ramme om morgenkaffen, morgenbad og frokost. Venneparet vårt var klare for å reise ut og sette nye mål for dagen, mens vi ville utnytte timene før sønnen vår med følge måtte reise hjem.
Vi hadde en hyggelig og rolig dag i Lillesand, fikk vasket noe tøy, kikket i ulike butikker og handlet noen småting. Noen timer etter frokost og med fint vær, melder et bestemt behov seg for meg like sikkert som stemmefiske før stortingsvalg. I Lillesand har de «Lillis Gelato Cafè» der de selger hjemmelaget italiensk iskrem, og et besøk her står som et fast gjøremål når vi gjester denne byen. Et meget velassortert utvalg istyper med klare, gode smaker som anbefales alle å prøve.
Vi avsluttet et veldig hyggelig besøk med en deilig lunch på en av bryggerestaurantene og nå var det tid for å sette nesa mot «Stokken» - en populær uthavn nær Kristiansand, der våre venner ventet på oss.
Denne seilasen gikk igjennom Blindleia. Blindleia var i århundrer en trygg passasje for skipsfart og tømmerhandel mellom Lillesand og Gamle Hellesund. Nå er leia en yndet led for fritidsbåter som ønsker en skikkelig dose sørlandsidyll med smale sund, sjarmerende og storslåtte sommerhus skjult fra storhavet med et utall holmer og større øyer.
Vel fremme i Stokken var det blitt kveld og etter et enkelt måltid i båten, var ønsket om igjen å avslutte dagen med våre venner i Crecendo sterkt til stede. Kvelden ble rundet av med god prat og spill. Jeg logger av min rituelle skrivestund med toner fra «Blå korall» med Reiersrud og Kleive. Det kan ikke bli så mye flottere enn det.
03.07 - Morgenpadling mellom holmer og skjær
Som annonsert på Yr, våknet vi til varme og sol fra skyfri himmel. Og med det eldoradoet av små øyer og holmer som er i dette området, lå alt til rette for en ny morgentur i kajakk. En liten time i egne tanker mens den smale, hvite kajakken kløyver seg uanstrengt gjennom vannet og bølger som måtte dukke opp.
Turen gikk blant annet gjennom et sjarmtroll av en passasje kalt «Skippergata». Jeg fikk også aktivert både magemuskler og armmuskler i kamp mot den hissige vestavinden som hadde begynt å bruse med fjærene. En nydelig start på dagen. Etter kona sin treningsøkt, frokost og litt obligatorisk tid med boka, var det tid for en liten utflukt med jolla.
Med to gummiskall med en vekt som glatt hadde passert kravene i Bantam-klassen, hoppet vi oss over til Tømmerstø med Randesund Lysstøperi som mål. Dette er et hyggelig gårdsutsalg med geiter, kafè, lysstøperi, gartneri og et innendørs utsalg av ulikt krims krams. Vi gikk oss en runde og kikket oss rundt og fikk noen gode plantetips i gartneriet, før vi kjøpte oss lunch. Lunchen nøyt vi i hagen, under et tre omkranset av deilig duft av blomster.
På vei tilbake ønsket damene en litt lengre runde, men den mannlige delen av følget tok strake vegen ned til jollene. Undertegnede hadde nemlig atter en gang merket at et behov hadde meldt seg snikende i løpet av dagen. På Tømmerstø er det nemlig en ytterst kjærkommen aktivitet å kjøpe seg is. Her er kulene så store at du nesten ikke tror det er sant. Jeg klarte å koble inn fornuften all den tid en deilig grillmiddag ventet rundt neste sving, så jeg nøyde meg med å kjøpe 1 kule. Det tilsvarer ca 3 iskuler andre steder!
Lykkelig og med munnviken full av salt karamell-fudge, hentet vi konene og kjørte tilbake til båtene.
En utfordring når man skal legge seg i le for vestavinden, er at sola forsvinner fort. Løsningen for å få sol til grillingen ble derfor å benytte en flott grillhytte som er satt opp på vestsiden av øya. Her fikk vi solnedgang, hyggelig prat, musikk i bakgrunnen, deilig grillmat og en kaffekopp til slutt. En nydelig dag som ikke kunne fått en flottere avrunding og vi gikk hver til vår båt etterpå.
04.07 - Tidlig avgang mot Kristiansand
I dag sto vi opp kl 07:30 for å komme oss tidlig av gårde den lille seilasen inn til Kristiansand for å få lagt oss til før sør-vesten slo inn for fullt.
Det første snev av dramatikk for Ellefanten opplevde vi da vi skulle forlate Stokken denne morgenen. Det var mange båter som etter hvert hadde lagt seg til i denne bukta. Og når ca halvparten av båtene lå vinkelrett på den andre halvparten, sier det seg selv av potensiale for å lage et mønster med ankertauene som blant annet kunne vært benyttet til å spille fire på rad. Jeg hadde et ankertau over mitt, men klarte å frigjøre det etter en stund med betydelig kraftanstrengelse. Mens jeg skiftet på meg tørre klær, holdt Brit Elise kontroll på båten.
Da jeg igjen satt bak rattet og akkurat var på vei ut det smaleste partiet i innseilingen, hørte vi plutselig kraftige lyder som kunne høres ut som vi kjørte på grunn. Men jeg kom på at ankertauet ikke var trukket inn etter at vi frigjorde oss fra det ankeret vi hang fast i, og var sikker på at vi hadde kjørt fast en dugelig klyse av tauet i propellen. Heldigvis så jeg at tauet lå ut bak båten og bare hadde skrapt mot bunn etter båten og det hele var enkelt å rydde opp i.
Tross festivalen Palmesus, fikk begge båtene plass i havna og kunne la dagen rolig begynne med kaffe og frokost. Crecendoe hadde fått besøk fra dattera si og mannen hennes, og etter en stund var damene klare for å tusle rundt i Kristiansand, mens vi gutta prøvde å finne ut av hvorfor ikke landstrømsladeren virket i Ellefanten. Like sikkert som værtegnet at snø på 17. mai bærer bud om en sen vår, like sikkert er det at en båtferie inneholder ulike praktiske utfordringer med båtene som må løses. Der og da fant vi ikke ut av det, men derimot ble vi gledelig distrahert av spørsmål fra damene om vi var klare for kaffe på en av byens mange koselige kafèer.
På kvelden ble vi invitert hjem til dattera til venneparet vårt som bor med mannen sin på Iveland. Dette var et svært hyggelig initiativ som vi selvsagt applauderte. Kun noen små viktige ting måtte gjøres først. For skipperen er butikken Gottis et must når Sørlandets hovedstad gjestes. Her har de sikkert 25 meter med smågodt i tillegg til alt mulig annet av godteri man kan tenke seg og som resulterte i en velfylt og bugnende pose med lykkestunder for undertegnede. Det andre som måtte gjøres, var å forske mer på strømutfordringene i Sagaen. Heldigvis var det den enkleste løsningen som fikset problemet. Den gamle laderen hadde tydelig nådd middagshøyden og var på full fart inn i siste refreng. Så da en ny lader av samme type kom på plass, virker det som problemet er løst.
Kvelden ble brukt på Iveland med hyggelig selskap og deilig mat. I skumringen valgte vi å sette nesa tilbake mot båtene og jeg satte meg til for å skrive ned et resymé av de to siste dagers opplevelser til Thåstrøms sjelfulle stemme og melankolske melodier.
05.07 - Farger, vertskap og fantastisk mat
I dag våknet vi til en grå dag, og da er det jo fint at det skjer mens vi ligger i Kristiansand. Først på programmet i dag stod rengjøring av båten innvendig. Med besøk fra eldste sønn og kjæreste dagen etter var det jo viktig at den middelaldrende kvinnen viste sitt indre fra en best mulig side. Videre ble det gjort ulike byaktiviteter. Det var shopping, kafé og en tur innom både båtutstyr- og musikkutstyrsforretning med påfølgende strekkøvelser av kroppen som innbefattet benene 90 grader ut fra kroppen sittende i sofaen med en sitrende krimbok i fanget.
Noen ting skal man være ytterst forsiktige med å forandre. Det kan være politisk styring, konseptet i Stjernekamp eller som i vårt tilfelle hvor man spiser ute når man er i Kristiansand. Vi vurderte et par ulike plasser for middag denne kvelden, men kom tilbake til Mother India. Hver gang vi ligger i Kristiansand med båten, ender vi med å spise her.
For dere som ikke har gjort det, anbefales det på det aller sterkeste å avlegge denne restauranten et besøk. Mother India er noe for seg selv. Her møtes man av særdeles imøtekommende og smilende servitører og blir geleidet inn i en kakofonisk symfoni av farger og glitter. Plutselig dukker det en mann opp mellom bordene som er litt eldre enn resten. Det er eieren som stadig tar en rundtur blant gjestene og småprater og hører om hvordan de har det. Når vi så etter hvert får maten er den så god at man tar seg selv i å fylle mindre og mindre på gaffelen for å drøye tiden før man er ferdig.
Etter en stund forlot vi Mother India - mette og svært fornøyde. Tilbake i båten ble det kaffe og is og godteri til dessert. Da det begynte å lakke mot leggetid, la vi inn en bryggesleng på gjesteplassene for de største båtene. Helt ytterst lå det en Princess på 85 fot og han som var innleid som skipper kom ut og slo av en prat med oss.
Han var en tidlig pensjonert politimann som nå fylte tiden med aktiviteter som å være kaptein på denne yachten eller kjøre smøretraileren for skilandslaget. Det kaller jeg en pensjonisttilværelse som groover! Det som imponerte meg mest, var at han fortalte at han for et par dager siden kjørte gjennom Ulvøysund med denne båten. Dette er en liten idyllisk plass som ligger rett før man kjører ut i Kvåsefjorden på vei til Kristiansand. Alle som har kjørt her vet hvordan man må navigere mellom staker og 90 graders svinger med en tilgjengelig bredde som på ingen måte er tilpasset skip på nær 25 meters lengde!
Kveldens avslutning ble vakkert innrammet av avslutningsfyrverkeriet fra festivalen Palmesus som kom i flere etapper og var et utrolig vakkert skue.
06.07 - Naturhavnen Nilen venter
Vi våknet opp til en ny, grå dag, men i hvert fall opphold. Det var tid for å forlate Kristiansand for denne gang og så smått starte på hjemreisen. Første stopp var Nilen i Blindleia. Dette er en flott naturhavn med mange steder å legge til enten på anker eller longside. Til sammen dekker nok denne uthavnen de fleste vindretninger.
Etter en rolig tur med unntak av Kvåsefjorden, som tydelig ikke hadde fått viljen sin denne morgenen, skled vi inn i Nilen og begynte å lete etter en god plass. Etter noe rekognosering la vi oss til godt beskyttet for sør-vesten som skulle ruske litt i luggen på trærne som sto i veien.
Etter å ha hentet eldste sønn og kjæreste tok vi ganske raskt jollene på vei til dagens wow-opplevelse: Å kjøpe is i Brekkestø. Dette lille samfunnet nesten ytterst i Blindleia har på en eller annen måte valgt å bli viden kjent for å ha de største iskulene i Sør-Norge, ja kanskje i hele landet. Stedet innfridde som det pleier og det som best kan sammenlignes med et eget måltid ble fortært med stor iver i vakre, pittoreske omgivelser.
Men noen holder øye med oss og fører nøye regnskap over debet og kredit når det gjelder gode og dårlige opplevelser. En positiv is-opplevelse ble raskt nyansert til et håndgripelig middelnivå da vi startet på hjemturen og fikk sør-vesten rett i fleisen! Disse gummijollene våre er særdeles praktiske, men noen utpregede sjøbåter er de jo ikke. Da vi var kommet trygt tilbake til båtene var flere av oss gjennomvåte og rekka ble et naturlig tørkestativ for et langt større utvalg av klær enn det sedvanlige håndkleet og badetøyet som henger der etter morgenbadet.
For å rekke middag før besøket vårt måtte dra, startet vi ganske raskt med å forberede middagen og nøt et variert og godt grillmåltid ute på en benk som var plassert rett foran båten. Vinden hadde løyet og Bo Kaspers Orkester sørget for den musikalske atmosfæren.
Kvelden ble avsluttet på akterdekket i Ellefanten. Her ble dagen oppsummert og vi fikk også lurt inn noen runder Mexican Train.
Det var en litt sigen gjeng som etter siste spillrunde tuslet hvert til sitt og Ole Lukkeøye trengte kun noen få korn av støvet sitt før de fire feriefantene var blitt vugget inn i drømmeland.
07.07 - Murphys lov i praksis
Våknet til en vakker morgen med sol og stille vann. Vindmeldingene var snille til et stykke ut på ettermiddagen, så vi stresset ikke med å kaste loss fra Nilen. Etter en rolig start der vi etter morgenkaffen og morgenbadet også rakk å lese at en ny brikke falt på plass i krimgåten, var det tid for å trekke inn daumannen fra ankertauet, løsne fortøyninger og stille smyge seg ut det smale sundet som ledet til leia som førte oss tilbake inn i Blindleia. Målet for dagens etappe var Ytre Maløy i skjærgården utenfor Grimstad.
Maløyene inneholder mange populære uthavner og Ytre Maløy krydres av at det går en god mengde sau fritt på øya. Det fører til en jevnere vegetasjon enn noen robotklipper kunne fått til, men med en viss fare for produkter fra disse dyrene man ikke nødvendigvis ønsker å dra inn på det nye kantsydde teppet fra «Vestnes båtsøm og isenkram».
Vel fremme ved Ytre Maløy, ble det litt dramatikk i båtfølget vårt. Våre venner i Crecendo fikk etter hvert lagt seg til longside og vi skulle legge oss i nærheten - også longside. Kulefenderene var ute og vi skled rolig mot fjellet og hadde tilsynelatende full kontroll. Plutselig begynte båten å drive akterover lenger enn jeg ønsket og jeg forberedte å få båten ut. Da jeg skulle kjøre baugpropell innover for å få akterenden utover, var vi nok for nære berget og en svær tangklase.
Det kom en lyd som mest minnet om noe som forsøker å knuse stein, og jeg skjønte at noe var røket. Jeg trodde det var splinten og regnet med en rask quick-fix på problemet. Vi la oss til på en brygge så jeg kunne dykke for å sjekke hvordan det så ut. Her hadde det ikke gått noen splint i hvert fall. Det som møtte meg da jeg dykket ned, var en baugpropell uten propell-blader. Samtlige var røket av!
Det ironiske med det hele er hvordan man hele tiden får bekreftelse på «Murphey`s lov»`s fortreffelighet. Sånt som dette skjer aldri utenfor fellesferien! Og å få noen til å løfte båten for et propellbytte viste seg like vanskelig som det er sannsynlig å få en clubsandwich på årsmøte i “Norsk veganerforening”.
Vi slo oss til ro med at resten av turen måtte gjennomføres uten pysevisp og lot resten av dagen gå sin gang.
Våre venner tok en rask tur til Hesnes gartneri som ligger utenfor Grimstad. Et imponerende innholdsrikt gartneri med en mengde frodige planter og blomster, et utall forskjellige urter og en kafe. Et besøk verdig om man har anledning. Da de kom tilbake, hadde de med en svær og frodig basilikum og søt bakst til kaffen som trøstegave fordi vi hadde vært så uheldige. En skikkelig koselig overraskelse som varmet godt.
Middag ble fortært i hver sine båter denne dagen, men senere på kvelden, da vinden hadde løyet, avrundet vi dagen med å teste nyinnkjøpt bålpanne. Feriens første bålkveld ble vakkert akkompagnert av melodiøs taffel-jazz og hyggelig prat inntil det var tid for å si god natt.
