– Et slikt register vil tjene organiserte havner, SAR-enheter og flere for å finne båteiers opplysninger ved hendelser i havnene så vel som ute på sjøen. Det er imidlertidig viktig for KNBF at dette ikke blir et register for å kunne øke avgifter, men et register som gir oversikt over båt og eiere. Vi ser også nødvendigheten av et slikt register for å få god håndtering i forhold til destruksjon av utrangerte båter og en effektivisering av båtforeningers oversikt over eierforhold til båtene i havnene, sier Olsen.
Innen båtsesongen er over
For å få status i saken har vi henvendt oss til statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Lars Andreas Lunde, som kan opplyse om følgende:
– Vi arbeider for å få på plass en returordning for kasserte fritidsbåter. Regjeringen har ikke konkludert hva gjelder den endelige innretningen av ordningen, heller ikke at det skal opprettes et eventuelt obligatorisk gebyrfinansiert småbåtregister. Stortingets budsjettvedtak innebærer imidlertid at ordningen skal finansieres over statsbudsjettet slik at det kan utbetales tilskudd til aktuelle behandlingssteder. Dette er nå utgangspunktet for hvordan denne ordningen utformes. Vi tar sikte på å få på plass en ordning innen båtsesongen er over, sier han.
Offentlig regi
I dag finnes det kun frivillige register – og både Redningsselskapet og Sjøfartsdirektoratet driver sine båtregistre, henholdsvis Småbåtregisteret og Skipsregisteret NOR. Begge disse aktørene har nå signalisert at de ønsker å drifte det eventuelle obligatoriske båtregisteret.
– Vår oppfatning er at et slikt register må være i offentlig regi. Vi skal imidlertidig på kommende forbundsstyremøte ta stilling til om KNBF skal støtte en utvidelse av NOR-registeret i regi av Sjøfartsdirektoratet, understreker KNBF-presidenten.
Båtens Verden har spurt både Sjøfartsdirektoratet og Redningsselskapet hvordan de har tenkt til å drifte et obligatorisk båtregister:
Redningsselskapet: Vi mener en eventuell obligatorisk registrering av fritidsbåter må ta utgangspunkt i vårt småbåtregister som allerede består av 155 000 båter. Det er samfunnseffektivt å videreutvikle Småbåtregisteret samtidig som det styrker vår ideelle virksomhet: redde liv og berge verdier langs norskekysten. I dag er det et åpent marked om å drifte småbåtregistre og vi er bekymret for at myndighetene vil monopolisere dette for å kunne opprette et eget offentlig register. Det vil i så fall bety kroken på døra for vårt register og bortfall av inntekter tilsvarende drift av 10 frivillige redningsskøyter pr. år. Vi kan ikke se at regjeringen har satt av midler på statsbudsjettet for å kompensere for dette og dermed kan konsekvensen bli en kraftig svekkelse av kystberedskapen.
Sjøfartsdirektoratet: Sjøfartsdirektoratet er tilsynsmyndighet for den øvrige skipsfarten i Norge. Vi har også mange oppgaver knyttet til fritidsbåter, og har allerede registrert flere tusen større fritidsbåter i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). Når det nå vurderes å innføre en offentlig vrakpantordning for fritidsbåter, er det naturlig at Sjøfartsdirektoratet drifter et obligatorisk, offentlig båtregister for alle fritidsbåter.
Registeret dere har i dag – hva er unikt med dette?
Redningsselskapet: Redningsselskapets Småbåtregister er Norges største register for fritidsbåter med registreringsnummer på 340 000 båter. Vi har bygget en velfungerende organisasjon, systemer og infrastruktur og håndterer i dag over 280 000 søk og henvendelser i løpet av et år. Vi har drevet Småbåtregisteret siden 2005. I løpet av disse tolv årene har vi brukt mye tid og store ressurser på å bygge et register med god datakvalitet. Disse dataene er lett tilgjengelig og blir brukt av blant annet HRS, nødetatene, politiet, forsikringsbransje og tollvesenet. Vi har også skreddersydd løsninger for båtforeninger som har stor nytte av å se hvem som faktisk eier båten i havna. Flere og flere båtforeninger krever nå registrering. 180 båtforhandlere har også enkel tilgang til å registrere båter direkte inn i registeret.
Sjøfartsdirektoratet: Skipsregistrene er det norske realregisteret for alle fartøy over 15 meter, og hvor også fartøy mellom 7 og 15 meter kan registreres. Mange eiere av større fritidsbåter registrerer sine båter i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). Det sikrer rettsvernet du har som eier av en større verdigjenstand, og gjør at du lettere kan låne penger til båten siden panthaver også får bedre sikkerhet.
Har dere noen formening om hva et obligatorisk båtregister vil koste for båtbrukerne? Hva tenker dere rundt dette?
Redningsselskapet: Det vil alltid være kostnader knyttet til det å drifte et register, enten det er for biler, motorsykler eller båter. Vi har et gebyr på 225 kr i året og alt overskuddet fra registerdriften går til Redningsselskapets ideelle virksomhet og kystberedskapen. Slik sett kommer kostnaden båteierne legger inn i Småbåtregisteret dem selv til gode i form av økt trygghet. Myndighetene ved Miljødirektoratet har i sitt forslag til ny returordning for fritidsbåter sagt at de vil innføre en ny årsavgift på fritidsbåter og bruke det på avfallshåndtering. Vi mener derimot det er grunn til å stille spørsmålstegn ved innføring av en ny avgift for båteierne når Stortinget allerede har bevilget midler til ordningen over statsbudsjettet. Når denne kostnaden allerede er belastet skattebetalerne, hva er det da den eventuelle nye avgiften skal gå til?
Både vi, Avfall Norge, Norsk Gjenvinning, Norboat med flere mener det bør innføres et insentiv, en vrakpant, for båteierne i tillegg til å gjøre returordningen gratis slik Miljødirektoratet har foreslått. Når Stortinget har bevilget flere hundre millioner for at å få folk til å returnere blant annet båter mener vi noe av det bør brukes til vrakpant.
Sjøfartsdirektoratet: Det er for tidlig å si noe om siden et slikt båtregister foreløpig er på forslagsstadiet. Saken må nok utredes nærmere før vi kommer så langt som til å vurdere konkrete kostnader.
