Hardanger er et område der fjorden i generasjoner har vært ferdselsåre, arbeidsplass og bindeledd mellom bygdene. Før veier, tunneler og moderne forbindelser var båten en nødvendig del av hverdagen. Folk, varer, post, materialer og mat måtte fraktes sjøveien. Derfor føles det naturlig at en trebåt- og håndverksfestival hører hjemme nettopp her.
Norheimsund og festivalen
Hardanger Trebåt- og Handverksfestival arrangeres i Norheimsund, med båter, håndverk, marked, musikk og aktiviteter rundt havna og Hardanger fartøyvernsenter. Langs bryggene lå trebåtene samlet, med flagg, tauverk, blank lakk, gamle motorer og detaljer som viser hvor mye arbeid som ligger bak det å holde slike båter i stand.
Stemningen var uformell og hyggelig. Det var lett å komme i prat med folk, enten det var båteiere, frivillige, håndverkere eller besøkende. Mange hadde historier å fortelle – om båtene, restaureringen, tidligere eiere eller livet på fjorden.
Hardanger fartøyvernsenter
Et viktig stopp var Hardanger fartøyvernsenter. Senteret er en sentral del av det norske fartøyvernet og arbeider med restaurering, håndverk og formidling av maritim kulturarv.
Her får man se at gamle fartøy ikke bevares av seg selv. De krever fagkunnskap, tid, materialer, penger og mange hender. Det handler om treverk, nagler, motorer, tau, maling, verktøy og gamle arbeidsmetoder. Det handler også om å forstå hvordan fartøyene ble brukt, hvem som bygget dem, og hvilken rolle de hadde i lokalsamfunnene langs kysten og fjordene.
Brannen som rammet fartøyvernet
Festivalen i 2026 hadde også et alvorlig bakteppe. Natt til 29. januar i år brøt det ut brann ved Hardanger fartøyvernsenter, og flere historiske fartøy ble rammet.
MS «Jøsenfjord» fra 1886, MB «Tafjord» fra 1927 og MY «Faun» fra 1916 var blant fartøyene som ble skadet i brannen. Riksantikvaren omtalte hendelsen som en svart natt for fartøyvernet.
Brannen gjorde festivalen viktigere. Den minnet oss om hvor sårbar denne delen av kulturarven er, og hvor avgjørende det er at noen tar ansvar for å dokumentere, restaurere og bruke de gamle fartøyene videre.
Sildakongen og lørdagskvelden
Lørdag kveld sto festivalen og Sildakongen for maten. Det passet godt inn i rammen rundt festivalen. Sild har en viktig plass i norsk kysthistorie, både som hverdagsmat, handelsvare og næringsvei. Langs kysten har silda gitt arbeid, inntekter og mat på bordet i generasjoner.
Senere samme kveld var det konsert med Jan Eggum i Hotellhagen. Etter en dag med båter, regnbyger, bryggeprat og mange inntrykk, ble det en fin avslutning på festivaldagen.
Steinsdalsfossen
Mellom festivalopplevelsene ble det også tid til Steinsdalsfossen ved Norheimsund. Fossen er kjent for stien som går bak selve vannfallet, slik at man kan gå tørrskodd bak fossen.
Det er en kort, men flott opplevelse, og et fint avbrekk fra havna. Man kommer tett på vannmassene og får samtidig utsikt tilbake mot dalen og fjorden.
En avstikker til Odda
På turen ble det også en avstikker til Odda for å se Lothepus sitt stavkirkeprosjekt ved Lothepus Camping. Prosjektet skiller seg ut med stavkirkeinspirert bygg, langhus og et tydelig middelalder- og vikingpreg. Det var morsomt å få sett dette.
En helg som ga mersmak
Hardanger Trebåt- og Handverksfestival 2026 ble også i år en fin og innholdsrik helg. Ikke fordi alt var stort og spektakulært, men fordi det var ekte og nært. Båtene, håndverket, historiene og menneskene gjorde inntrykk.
Rundt det hele lå Hardanger med snø på fjellene, turkis fjord, fosser og skiftende vær.
For oss ble turen en god påminnelse om hvorfor fartøyvern og trebåtmiljø betyr noe. Gamle båter er ikke bare noe som skal bevares fordi de er vakre. De forteller om hvordan folk levde, reiste, arbeidet og holdt kontakt med hverandre langs fjorder og kyst.
Det er verdt å ta turen til Norheimsund for å oppleve dette på nært hold.
Ikke bare for båtene, men for historiene, håndverket, menneskene og stedet.
Isabel Myhrbraaten
