Båtsporten har hatt en del fremgang de senere årene. Og nå satses det stort på barne- og ungdomsarbeidet.
Når fikk du interessen for båtracing?
– TMF begynte å arrangere båtrace i 1928, og er Norges største «båt-race-klubb». Tvedestrandsregattaen ble et kjent begrep allerede tidlig på 1930-tallet. Den legendariske «Sølvpilen» til Kapt. Sandaa gjennomførte allerede i 1933 regattabanen med et snitt på 33 knop, en rekord som sto langt opp på 60-tallet. Tvedestrandsregattaen og Skagerak Across er kjente begrep, både nasjonalt og internasjonalt. På denne måten var "Andre Helg i juli" et begrep for oss som vokste opp på 50-tallet. Det var en begivenhet og en folkefest som vi ikke kunne gå glipp av. Da jeg i tillegg hadde en far som var fast inventar i sekretariatet i en årrekke, var egentlig listen lagt.
Når var du med i arrangementet av din første Rigatta?
– Jeg begynte å være aktivt med i regatta-arrangementet på 60-tallet. I 1972 hadde arrangementet vokst «lille Tvedestrand over hodet», og det ble slutt på regattaen. Det var VM-runde i Offshore 1 i 1972 med store kanoner som deltakere og påståtte 30 000 mennesker i vår lille by. Politiet sa nei til videre, tilsvarende arrangementer av sikkerhetshensyn. Men Tvedestrand Motorbåt Forening levde videre, og lysten til å lage Rigatta var ikke borte. Jeg flyttet tilbake til Tvedestrand i 1974 etter studier, og ble med i motorbåtforeningen. Daværende mangeårige formann, min fetter Alf Johan Olsen, og jeg ble enige om å gjøre et nytt forsøk. Vi fikk opplæring og god hjelp av funksjonærene fra «storhetstiden», og så var det i gang igjen.
Første bind i Boka om Tvedestrand og Rigattaen fyller 480 sider, og er et gedigent historisk oppslagsverk bestilt av Kommunen m.fl. Det sier litt om betydningen av «Rigattaen i denne byen.
Jeg husker det ble sagt på folkemunne at det å være formann i TMF var rangert langt høyere enn det å være ordfører, og du ble Regattasjef?
– I 1977 ble jeg regattasjef i TMF, og i 1978 medlem av landsstyret for båtrace i Norge som den gang lå under KNMF (Kongelig Norsk Motorbåtforbund, red.anm.).
Og så ble du ble etter hvert aktiv båtracer selv?
– Ja, jeg begynte å kjøre race selv i 1980 sammen med Svein Johnsen fra Porsgrunn. Han hadde en 19’ Fjordwing fra 1969, med 3 ltr BMW-motor. Båten lagde mye lyd, og gikk drøye 50 knop. Debutløpet var som navigatør i Roslagsloppet i Sverige. Et løp på ca 100 nm., fra Norrtälje til Öregrund. Ingen muligheter til å prøvekjøre løypa, og med flere kartruller stukket ned ved siden av stå-setet. Men vi vant klassen, og hadde det kjempegøy.
Dagen etter var det det internasjonale Gettingloppet fra Öregrund, et løp som også telte i VM-runden for Offshore 1. Den første smaken av internasjonal racing!
Det var skikkelig dårlig vær, regn og kuling. Men vi satt på vannet uten tanke for noe annet enn å delta for moro skyld. Ute til start fant vi at vi var alene, - alle svenskene hadde trukket seg! Vi kjørte noen runder før vi så at vi ble flagget av. Og følgelig totalvinnere i Off III.
Vi fortsatte å kjøre Fjordwingen det følgende året, med vekslende hell. Men vi startet både i Roslagsloppet og Gettingloppet, samt i Cowes, England, men det var ofte motorproblemer.
Mitt eget bekjentskap med Harald begynte også i 1982.
Undertegnede støpte 28 fots Avanti ute hos Geir på Kavringen. Den første i 1977, og den siste 1981. Da lå også formene til en Avanti 20 der, med de samme bunnlinjene som Cigarette, og gamle minner dukket opp, så jeg bråstøpte en 20 fot Avanti/Cigarette og tenkte igjen på litt båtracing. Min første seier i båtrace kom allerede i 1965, i 10 hk.-klassen med en 10 fot With i Oslofjorden Rundt. Senere kom andre, som totalseier i en Sun-Win 21 med 427 Ford i 1972. Men så fulgte et alvorlig crasj i en ON (Formel 2) katamaran, og da ble det USA og muskelbiler heller enn båt noen år. Men jeg rigget i all stillhet min Avanti 20 for klasse 3C (2 liter) og dro til det nye båtsportsmekka, Tvedestrand. Ble strålende mottatt, vant igjen, og ble forelsket i byen og miljøet.
Vi dro til England også sammen i 1982, høsten etter Tvedestrandsregattaen, med min Avanti 20.
Et brutalt møte med skikkelig offshore i stor sjø. Helt håpløst for oss som ikke var godt nok forberedt på så røffe forhold. Det var 36 deltakende båter. Vi brøt de to første løpene, men fullførte det siste på en 6. plass og ble nummer 8 totalt! Så mye juling har vi vel aldri fått?
I 1984 var det Europeisk Mesterskap i klasse 3C Tvedestrand.
Ja, og vår hovedkonkurrent var Michael Frodé fra Sverige. Vi kjørte to lange runder med runding inne i Tvedestrand havn. Etter første runde lå jeg like bak Frodé, og visste at jeg kjørte fortere enn han ute i den grove sjøen. For å skaffe meg et forsprang tok jeg peiling på å runde så nær Møkkalasset fyr som mulig. Dessverre traff vi en bølge feil og ble kastet nesten over skjæret. Smadret undervannshus og hull i bunnen. Det var det EM’et. Du Einar ble vel nr. 4 med en Stapley katamaran selv i voldsom sjø.
Du var jo alltid en forkjemper for strengt regelverk, og dengang var det mye disking?
Jeg glemmer aldri da gamle Twist løp etter deg i depotet på Østerå med Norges Lover under armen! Som regattasjef måtte du diske mange. Javisst, og i august samme år var det VM i Nortälje/Øregrund. Her lå vi også meget godt an frem til siste løp. Da stupte vi så kraftig inn i en bølge at jeg mistet hjelmen. Jeg var så omtåket at jeg tenkte at ”Hjelmen synker”, så her er det bare å komme seg videre. Bare for å bli disket for manglende hjelm.
Med min Stapleycat nærmest redusert til en flishaug mønstret jeg på hos Per Christian Lindgaard i offshore 2, men hva gjorde du Harald
I 1987 var det VM i klasse 3C i Tvedestrand med 47 deltakende båter, og Off 1 i Arendal for første gang. Jeg ble med som kjentmann i en Italiensk båt uten min kones vitende og samtykke. Vi kom på 2. plass, - etter franskmannen Pironi, som ble drept under et race i England noen uker senere. I 1988 navigerte jeg for amerikaneren John Henry Falk ombord i en 41 Apache med 1300 hk i Off I på Guernsey. Og i 1989 kjørte jeg sammen med Michael Frodé i Off II på Guernsey.
Du har en imponerende CV fra båtracing?
– Jeg har Nordisk mesterskap i 2-liter. Og har ihvertfall deltatt i VM i Offshore i 1982 3C i England,
- 1984 VM 3C i Sverige, med eget team
- 1988 VM 3C i Sverige, beste internasjonale plassering som nr 2, med Leif O. Eriksen
- 1988 Off I på Guernsey, med John Henry Falk, USA
- 1989 Off II med Micke Frodé, nr 2 i Guernsey Gold Cup Off II
- 1990 VM 3C i Argentina, med Leif O Eriksen
- 1990 VM 1,3ltr på Rødtangen
- 1991 Langesund i VM 4 ltr med Maurizio Bradbury, Argentina
- 1992 i VM 3C i England med eget team, og VM Off II i Argentina med Dag Twist
- 1994 VM 3C Tvedestrand med eget team
- 2000 VM Off II i New Zealand med båt leid av Andreas Ove Ugland
- 2003 VM 3C Tvedestrand med eget team
- I tillegg har det blitt flere Nordiske og EM konkurranser
- Tok norsk hastighetsrekord i 3C 1984.
Båtsporten har alltid hatt et uhyre fargerikt persongalleri, både nasjonalt og internasjonalt, og sporten har vært selve testarenaen for utviklingen av båter og motorer
Du har navigert for flere, 9 av 10 ganger med stort hell, men ikke alltid?
– Nei, en gang på retur fra Hirtshals endte vi ved Jomfruland. GPS-en og begge kompassene gikk i stykker.
Og ikke liker du å seile heller?
– Nei, en gang jeg ble bedt med venner i seilbåt over på en av deres tradisjonelle turer til Skagen, måtte vi snu. Jeg ble dødsens sjøsyk. Tålte rett og slett ikke kjølbåtens bevegelser som var noe helt nytt for meg!
Båtsporten har alltid hatt et fargerikt persongalleri, og det skjedde også mye sosialt?
– Ja det var en fantastisk tid, særlig på åttitallet. Vi hadde hele Fram hotell som base, banketter på Rådhuset, sportstreff om høsten og vinterlige båtparader i byens gater hvor vinnerbåten engang hadde en utstoppet rev på dekket.
Jeg har vært særlig opptatt av at reglene for båtrace skal være lett forståelig.
Du har vært en sentral person og hatt en rekke tillitsverv det ville ta etpar sider å liste opp...?
– Jeg har vært særlig opptatt av at reglene for båtrace skal være lett forståelig. Og at de forskjellige prosedyrene skal være klare. Således har jeg vært sentral i oppbyggingen av Nasjonale regler. Sikkerheten har i alle år stått i første rekke. Jeg er tildelt KNMF’s Tinnkrus, Gullnål og Hederstegn med Ekeløv (1994). Jeg har også fått TMF’s sølvnål, og er æresmedlem av foreningen. I 2007 ble jeg tildelt Norsk Båtsports Hederspris for Aktiv innsats gjennom 30 år. I 2015 ble jeg Æresmedlem i TRK. I 2021 fikk jeg Tvedestrand Idrettsråds Entusiastpris for mitt lange arbeid for båtsporten. Før dette ar jeg arbeidet internasjonalt for UIM og andre både med regelverk og tekniske løsninger. Jeg har i en årrekke vært internasjonal delegat på vegne av UIM, og var en av to innen UIM som var godkjent til å gå inn hos en arrangør og ta ansvaret for sikringsopplegget.
Så langt tiden har strukket til, har jeg også involvert meg i arrangementer gjennom norske klubber, som Arendal, Horten, Bergen, Bodø, Oslo. Og selvfølgelig Tvedestrand. Sammen med Roger Einhaug fikk vi i gang internasjonal Off I og II kjøring i Arendal. Og sammen med A.O. Ugland fikk vi videreført dette til VM runden i Off I , NGP.
Jeg har i de senere årene vært beæret med å få Tvedestrand kommunes pris som Årets Ildsjel. Og i 2023 ble jeg utropt til NMFs første Æresmedlem. Mitt «siste» race var Roslagsloppet i 2023, med den samme båten som jeg startet med i 1980. En grei avrunding.
Nå kan det virke som om poker-runs og andre spesialarrangementer nå trekker flere hurtigbåttilhengere enn ren racing. Hva tror du om fremtiden for båtsporten? Fortsetter Skjærgårdsløpet, Fjordløpet, og kommer Skagerak Across tilbake?
– Jeg har min tvil om at Skjærgårdsløpet og Skagerak Across gjennoppstår. Sikringen har etter hvert blitt uforholdsmessig dyr. Og det er vanskelig å få utenlandske team til å delta.
Men ut over dette fortsetter Tvedestrand å arrangere regattaer med uforminsket styrke.
Når det gjelder poker-runs så arbeides det innen UIM med et forsøk på å få poker-runs organisert gjennom Pleasure Navigation-komiteen.
Fremtiden?
– Tja, båtsporten har hatt en del fremgang de senere årene. Og nå satses det stort på barne- og ungdomsarbeidet. TRK har kjøpt 5 GT-10 båter til opplæring og konkurranser. GT-10 er små v-bunnere med 10 hk. motor som det nå er lov å bruke i meget ung alder.
Fra å ha det helt store overblikk over byen fra ørneredet på Smilfjell er du nå tilbake på Lyngør. Hva gjør man der ute om vinteren?
– Jeg har brukt en del tid de senere årene på utdanning av funksjonærer og jurymedlemmer. Vi har holdt kurs i Sverige og Norge, og fått utdanningen godkjent av UIM. Videre arbeider jeg fortsatt aktivt gjennom to komiteen i UIM. Det vil liksom aldri ta slutt. I 2023 ble Jan Werner Mathisen og jeg ferdige med Bind1 av TMF/TRKs historie fra 1928 til 1988. Dette ble et oppslagsverk på 480 sider. Bind 2 kommer forhåpentligvis til 100-årsjubileet i 1928.
