
Historien til Rosättra Båtvarv strekker seg helt tilbake til 1886, da båtbyggeren Erik Jansson etablerte seg på gården. Han så tidlig et marked for fritidsorienterte båter, i en tid da «folk hadde begynt å seile for fornøyelsens skyld». En fascinerende detalj fra verftets barndom er at de i 1906 leverte seilbåter direkte til det eksklusive varehuset NK i Stockholm. Til sammen skal rundt femti av verftets dagseilere ha funnet veien til hovedstaden på denne måten.
I 1948 ble verftet solgt til Gustafsson-familien. Kjøperen var farfaren til de tre brødrene som står ved roret i dag – en faglært snekker som allerede hadde jobbet på verftet i flere år.
For brødrene Daniel, Markus og Kristoffer, som i dag utgjør kjernen i familiebedriften, var verftet en enorm lekegrind i oppveksten, supplert med utallige seilferier i skjærgården om sommeren. Familien var gjerne på tur i tre uker med mye aktiv seiling og strandhugg i skjærgården.

– Vi plastet egne båter og hadde små prosjekter på verftet ved siden av barneskolen, i tillegg til at vi selvsagt hjalp stadig mer til, minnes Daniel, som i dag er VD (administrerende direktør).
Etter femten år med utdanning og arbeid i Stockholm trakk familiekallet ham til slutt tilbake til Rosättra. Pappa Mats Gustafsson (82) bor fremdeles på nabotomta og følger våkent med, og hans barnebarn – fjerde generasjon Gustafsson – er allerede godt etablert i produksjonen.

Fra mahogni til plastrevolusjon
Historien om Linjett og Rosättra Båtvarv er uløselig knyttet til en familie som elsker å seile, og der holdningen er at «hver seilbåt man møter, er en konkurrent i seiling». På 50- og 60-tallet bygde verftet i hovedsak lekre mahognibåter; både motorbåter, seilbåter og hovedsakelig «one-offs» fra ulike konstruktører. Da 2. generasjon, brødrene Janne, Ola og Mats begynte å kappseile for alvor, skjøt utviklingen virkelig fart. Blant annet støttet Janne landslaget i seiling som båtmann under hele fem OL.
Verftet tok etter hvert steget over til plast, og fikk stadig flere oppdrag med å innrede andres plastskrog. Tanken om å utvikle en egen båtmodell vokste seg sterkere. Med bakgrunn i brødrenes brennende interesse, måtte det bli en seilbåt som mestret både komfortabel cruising og regatta. Janne tok utgangspunkt i sin egen «Lill-Scampi», og resultatet ble den aller første Linjett 30 i 1973.

Modellen ble en ubestridt suksess med 112 produserte eksemplarer, og la selve grunnsteinen for verftets designfilosofi. Det vitner om enorm tillit at familien fikk inn hele tretti bestillinger utelukkende basert på tegningene. Da «Åland Sea Race» gikk av stabelen, stilte verftet med fem av sine aller første eksemplarer på startstreken. Konstruktør Janne Gustafsson, bror til Mats, vant like gjerne sin klasse, mens den tredje broren, Ola, kom på andreplass i sin Scampi. Scampi var på den tiden selve målestokken i klassen, og prestasjonen bekreftet for alvor at den nye Linjett 30 var en svært vellykket seilbåt.





I et marked som nærmest kokte over av svenske seilbåtprodusenter utover 70-tallet, valgte Rosättra Båtvarv en forsiktig og jevn utvidelse under eget varemerke. I 1978 ble Linjett 32 lansert, denne gangen med Mats Gustafsson som hovedkonstruktør. Deretter fulgte nye modeller som 35, 33, 40 og 37, før de kom frem til dagens line-up bestående av Linjett 34, 43, 39 og den helt nye 36-foteren – som har sin offisielle premiere i år.
– Målet ble å bygge en båt som kan seile bra, men som samtidig fungerer utmerket som familiebåt. Den skal være lettlastet og smidig for regatta, og samtidig takle å bli tungtlastet for en flere ukers ferietur. Det er en krevende kombinasjon for oss som båtbyggere, men samtidig blitt vårt varemerke, medgir Daniel.

Regatta-DNA i årene
Interessen for aktiv seiling har vært en rød tråd blant kundene helt siden starten. Allerede i 1975 ble det aller første «Linjett-mesterskapet» arrangert, og imponerende 28 av de 35 båtene som til da var bygget, stilte til start. Tradisjonen skal leve i beste velgående i dag, i regi av Linjettförbundet.
Daniel selv har seilt den tøffe Gotland Runt hele tretti ganger, og Linjett bemerket seg tidlig på resultatlistene. Spesielt minneverdig var det da Linjett 35 «Ancilla» vant seilasen i både 1990 og 1993, med pappa Mats til rors og de tre sønnene i besetningen. Da Linjett-båter i 1996 tapetserte listene med 1., 2., 4. og 6. plass, ga det vind i seilene og satte verftet ettertrykkelig på kartet.

Rundt årtusenskiftet ble bedriften delt i to virksomheter. Av de om lag 450 båtene som vinterlagres på Rosättra, besto to tredjedeler av andre merker enn Linjett. Mats fortsatte driften av selve byggeverftet og Linjett, og etter et generasjonsskifte er det i dag de tre sønnene hans som utgjør ledelsen.


– I dag er dere en av få gjenværende serieprodusenter av seilbåter på den svenske østkysten. Hva tror du er ingrediensene bak suksessen?
– Jeg tror det koker ned til en innbitt tro på langsiktighet og nøktern vekst. Fokuset ligger på små volumer, eksklusivt håndverk og tette bånd til kundene. Tidligere kunne kjøperne nærmest bo her og være med på å bygge båten. Mange ble gode venner av familien, forklarer Daniel.
For å holde på den nære relasjonen i dag, løper salgssjef Matti Wikholm ofte i skytteltrafikk mellom design, snekkeri og produksjon. Hver fredag sender han bilder av båten i byggeprosessen til hver enkelt kunde, fulgt av en ukeshilsen. Mange velger også å besøke verftet underveis.

Skreddersøm og «Beach house» på kjøl
Standardvalgene er mange – bare på den nye 36-foteren tilbys over 150 ulike opsjoner – men verftet viker ikke unna for spesialtilpasninger. Midt i produksjonshallen står en fullskala mock-up (1:1) av salongen til en Linjett 36. Denne tilhører et engelsk par, der fruen i huset er innredningsarkitekt.
– De ønsket seg en spesifikk «beach house»-følelse om bord. Derfor bygget vi opp salongen fysisk her på verftet, slik at paret kunne komme over og teste løsningene før selve båtbyggingen startet. Her får kunden blant annet skott kledd i italiensk eik med spesialfrest mønster, en annerledes vinklet og utformet sofa, nye detaljer i skinn og et eget rom dedikert til PC og lading, forteller Wikholm.
Hjertet i produksjonen er snekkeriet, som blant annet huser en avansert CNC-fres fra 2019 og en egen lakkavdeling med to dedikerte overflatebehandlere. Treverket er som vanligst mahogni, men også valnøtt, eik, teak - eller en kombinasjon av dem. En viktig del av arbeidet handler også om vektbesparelse. Kjerner i dører og paneler lages bevisst i lette materialer for å holde båtens totalvekt nede.

Seks måneder og 4 000 timer
Da SEILAS gjestet verftet i mars, bygget de utelukkende Linjett 36. Åtte båter bygges samtidig for levering før sommeren, samtlige solgt på tegning før den offisielle lanseringen i mai.
Skrog og dekk støpes lokalt på verftet. To av båtene står i en egen hall for sammenføyning og beslag, før de flyttes over til hovedmonteringen sammen med de seks andre. Det er her båtene virkelig får sjel. Å ferdigstille ett eksemplar er en omstendelig prosess som krever rundt seks måneder og over svimlende 4 000 arbeidstimer.

For å sikre god arbeidsflyt bygges mange av modulene ferdig i verkstedet. Når skroget er «tre-rent», rykker to installatører om bord for å montere motor og elektronikk – en etappe som tar to til tre uker. Neste spesialteam tar så fatt på luker og dekk. Vanligvis jobber to til tre personer om bord samtidig. Og selv om Linjett med rette omtales som et flytende møbel, utgjør snekkerarbeidet i dag «bare» en tredjedel av den totale byggetiden. Resten er avansert utstyr og komplekse tekniske systemer.
Salgssjefen viser oss velvillig de ulike eksemplarene som står side om side. Ingen blir helt like, men selve grunnlayouten er den samme.
– Dette er byggenummer 6 og den eies av den norske artisten Morten Abel. Han får båten overlevert i mai for å seile den hjem til Norge via Göta kanal, sier han.
Kanskje er det ikke tilfeldig at verftet har spesialbygget en egen holder for gitaren hans i en av lugarene.
Skandinavisk profil
Verftet er forsiktige med å kaste seg på hver minste trend, men når de først innoverer, gjør de det skikkelig. Båtene bygges nå med litiumbatterier, varmeapparat og el-toalett som standard. De har også enerett på en patentert svensk oppfinnelse: En vannkjølt generator koblet direkte på forbrenningsmotoren, som skal gi 230 ampere rett inn i batteribanken.
For å gjøre båten optimal for den skandinaviske tradisjonen med å legge til med baugen mot land, har verftet utviklet et baugspyd med integrert stige, samt en fritt-fall-vinsj akter. Ankervinsjen ble først tatt frem av designteamet i 2012 til 34-foteren.
Av andre smarte detaljer merker vi oss at pumpene er dobbeltmontert for å hindre støy og vibrasjoner. De sitter på gummiknotter festet til en skive, som igjen er montert i skroget med egne dempeknotter. Slik skal lyden og vibrasjonene hindres fra å forplante seg i båten. Prikken over i-en er Linjett-logoen som ligger elegant innfelt i treverket på flere av skuffene og treverkdetaljene i båten.
– Hvordan vil du si Linjett har utviklet seg de siste ti–femten årene?
– Da vi tok frem 39-foteren i 2022, besluttet vi å være litt mer aktive utenfor Sverige. Tidligere var vårt absolutte hovedfokus hjemmemarkedet, selv om det gikk en og annen båt til Norge, Finland og andre land i nord-Europa. Nå satser vi mer bevisst utover. Vi ser også at langturseiling har blitt viktigere for oss, og våre båter blir mer bovennlige. Samtidig er det avgjørende for oss å beholde skjærgårds- og regatta-DNA-et. Det blir for eksempel aldri noen center-cockpit fra oss, smiler Daniel.

Verftet bygger 10-12 båter i året, men har kapasitet til 15, avhengig av størrelse og utstyrsnivå. Selv om antallet båter har vært jevnt de siste årene, har timeantallet – og omsetningen – økt. Totalt teller verftet omlag femti ansatte.
– Det er fordi båtene blir mer komplekse. Omsetningen har økt med 5–10 prosent årlig de siste femten årene, og det er også målet. Vi er en eierfamilie som pløyer alt overskudd tilbake i virksomheten.
– Blir det flere nye modeller fremover?
– Vi funderer på å gjøre noe i 43-45-fotssegmentet. Dagens 43-foter er rundt ti år gammel, fortsatt klassisk og fin, men vi ser muligheter for å få inn funksjoner som gjør det enda bedre å seile langt. Vi starter alltid kundedialogen tidlig, og har gjerne med oss en gruppe på fem til ti kunder inn i utviklingen av en ny modell. Det gir et veldig bra sluttprodukt. Vi skal ikke selge en båt utelukkende på nyhetsverdien, men på at den er godt og gjennomtenkt bygget. Det tar tid, og derfor kommer vi ikke til å lansere nye modeller i tide og utide, avslutter verftssjefen.























