Sammen med crewet Elise Eun Lehre, Ørjan Huusebye og Pål Nilsen var dette femte gang Steinar brukte Melges-båten i Færderseilasen. Ellers er det sjette gangen besetningen har vært med i den ikoniske seilasen.
Steinar forteller videre om gjennomføringen av seilasen.
– Opplevelsen for meg og crewet var veldig bra, fordi vi gjorde veldig mye riktig i begynnelsen slik at vi hele tiden var på offensiven. Totalopplevelsen var fantastisk hele veien. Angående farten, så hadde vi godt sig og fart hele tiden. Vi tok valg som de fleste ikke tok, og dermed hadde vi konstant litt fart i båten, med unntak av ti minutter ved Gullholmen der vi lå stille. Så dette med den svake vinden var egentlig ikke altfor plagsomt for oss, forklarer Steinar, og fortsetter med oppsummeringen av turen;
– Vi hadde mange seilskift, og vinden var veldig varierende fra Oslo til litt forbi Gåsungene. Etter dette var vinden relativt stabil helt til vi kom til Tofte. Fra Tofte og ut til Bastøya var det mye varierende vind helt fram til nordavinden kom.
Gylden regel
På spørsmål om hva som må til for å vinne i Færderseilasen, oppgir Steinar litt flaks i kombinasjon med mange, gode forberedelser.
– Vi starter forberedelsene alltid en ukes tid før Færderen begynner. Da sjekker vi været fra Danmark og England, og følger med på hvordan været utvikler seg. Vi sjekker til og med været fra USA, og ser om det er store værsystemer som beveger seg over Atlanteren. Når vi nærmer oss startdagen er det mer fokus på det lokale været, og strømforholdene. Seks-sju timer før start legger vi planen for hvor i banen vi skal seile, i tillegg har vi en backupplan, forklarer Steinar, før han røper en gylden regel crewet holder seg helt ufravikelig til;
– Sørg alltid for fri vind, uansett om det blåser mye eller lite! Vi er en så liten båt i forhold til de store 40-50-foterne vi seiler mot, så de store vil ta fra oss vinden.
Crewet var helt fantastisk, de stod på hele veien, byttet seil utallige ganger, og flyttet vekten i båten ustanselig
Gode taktiske vurderinger
Steinar hevder at det var ved Dyna fyr grunnlaget for seieren ble lagt i år.
– Vi slo opp mot Nesodden, der vi hadde litt vind hele veien ut, og seilte så og si fra alle. Vi seilte deretter så langt øst i fjorden vi kunne, hele veien ned til Tofte. Så gikk vi over til Hurumlandet, og seilte korteste vei til runding. Vi rundet så Hollenderen kl. 07.30. Da så vi nesten ingen båter bak oss. Det var helt surrealistisk, og vi fikk litt følelsen av å være på treningstur på sjøen, sier Steinar. Han passer på å berømme mannskapet sitt.
– Crewet var helt fantastisk, de stod på hele veien, byttet seil utallige ganger, og flyttet vekten i båten ustanselig. Jeg må også si at vi jaget så mye vi kunne for å komme så fort som mulig ut til Bastøya. Vi visste at nordavinden ville komme, og at det skulle bli stille innover i fjorden. Og vi rakk toget! smiler Steinar fornøyd om den taktiske vurderingen.
Når vi krysset utover Drøbaksundet så røk den ene ristroppen
Kvinne overbord
– En annen morsom ting var at «Proxyflyer» og «Karma Police» tok oss igjen først når vi var syd for Bastøya. Så gjennom 25 år med aktiv regattaseiling må dette være den optimale seieren, der absolutt alt stemte, sier skipperen, før han retter seg selv - alt var nemlig ikke helt perfekt.
– Jeg glemte å nevne en ting. Når vi krysset utover Drøbaksundet så røk den ene ristroppen. Da ble det kvinne overbord, og vi måtte slå for å plukke opp Elise. Men vi tapte vel kanskje 90 sekunder på dette. Utover det gikk alt på skinner, gliser Steinar.
Den optimale seieren der absolutt alt stemte
Planen var å sove etter målgang i Tønsberg
Etter de mange timene til sjøs var planen til skipperen og resten av mannskapet å sove når de kom i mål. Men høye på adrenalin er det lettere sagt enn gjort når målgangen først er et faktum.
– Det var ikke lett å sove, vi visste jo at vi hadde seilt bra. Det ble til at vi satt og ventet på resultatene, og de ble jo bare bedre og bedre. Da seieren var i boks feiret hele teamet sammen. Vi var ute og spiste, og partyfaktoren var rimelig høy må jeg innrømme. Vi dro også på konserten, og hadde rett og slett en fantastisk kveld, sier Steinar.
– Hva er ditt verste minne gjennom dine 24 færderseilaser?
– Det var andre gangen vi seilte melgesen. Vi ledet ved Hollenderen, og det var bare oppløpet igjen da forstaget røyk. Vi klarte å komme i mål og endte til slutt på 4.plass, sier Steinar. Han husker også en annen uhyggelig opplevelse, da han seilte «Mumm 36», og krasjet.
– Året var 2012. Det var selvsagt ikke noe gøy, men heldigvis ble ingen skadet, sier Steinar.
Steinar Waler er en aktiv seiler. Han seiler stort sett året rundt så lenge det ikke er is som hindrer at båten kommer ut. Seilekarrieren begynte i 1975, og han var med i sin første regatta i 1976.
– Det var i en VG-jolle. Det var i den jeg lærte å seile. Jeg gikk aldri på noen seileskole, men lærte alt ved å feile og mestre, forteller Steinar. Hans første store regatta var Færderseilasen i 1982, i en Omega 34.
– Jeg har vært med i de største regattaene på Østlandet, som Færderen, Skagen og Hollænderen. Ja, jeg har vel deltatt i de aller fleste seilasene egentlig, og jeg syns det er fantastisk morsomt, sier han videre.
Steinar har eid en rekke ulike båter, og nevner VG-jolle, killing, yngling, first class 8, first class 10, Mumm 36/Mumm A Mia og Melges 24.
– Som en erfaren seiler, med utallige deltagelser i Færderseilasen bak deg – hvilke råd vil du gi til andre seilere?
– Ha en plan når du seiler, og hold deg til den! I tillegg må du ha en plan B. Som regel er det hovedplanen man legger som ofte gjelder. Få en lang natts søvn før regattaen starter, og ikke stress de første timene av regattaen, men finn ditt eget tempo. Når man er uthvilt kan man vinne mye på natta da veldig mange andre blir trøtte og mister fokus, sier Steinar Waler. Seiersskipperen på «Melges 24/7 Sailing Team» vet hva han snakker om.
