Til gjengjeld har jeg alltid gjort mitt beste for å sørge for at skipper og mannskap har kommet vel i havn etter de mange turene vi har hatt i Oslofjorden i mer enn 55 år. Inkludert et antall krevende kryssinger mellom Nøtterøy og Skjærhalden hvor det ikke alltid har vært flatt vann. Jeg har ikke tall på hvor mange som hadde glede av mine muskler til vannskikjøring de første 30 årene av mitt liv, men de var mange. For ikke å glemme mange fisketurer og garnsetting i skjærgården mens det fortsatt var godt med fisk i fjorden.
Litt «juling» har jeg fått, særlig på 70-tallet som følge av ungdommelig lekenhet og kjørestil med luftige svev i høy sjø
Litt «juling» har jeg fått, særlig på 70-tallet som følge av ungdommelig lekenhet og kjørestil med luftige svev i høy sjø. Det endte med en sprekk i buken som jeg måtte opereres for, men inngrepet vellykket slik at jeg kom ut av det uten varige men. Ellers er jeg helt «original» med seter og interiør fra 1967! Jeg har fått god pleie i forkant av hver sesong, og det synes på aldrende skrog og muskler.
I de siste 20 år + har det dukket opp flere «konkurrenter» som «flasher med muskler på steroider, men jeg sender dem ikke en gang et blikk. Jeg og mannskapet nyter hver tur – som regel i et behagelig nostalgisk tempo - som passer oss og den aldersgruppen vi representerer.
En episode husker jeg særlig godt
På 80-tallet var jeg trofast båttaxi fra Årøsund til gjestebrygga i Tønsberg - tur-retur - med opptil syv passasjerer i feststemning hvorav en til tider måtte ta plass på fordekket foran vindskjermen.
En gang vel framme i Tønsberg båthavn, en pinse på 80-tallet etter halvannen time i snekkefart, var det trangt i havna, men slank som jeg er fant jeg en ledig plass mellom to større bobåter og tok peiling på denne. «Madammen» i båten på styrbord side veivet da med begge armer for å få oss vekk, men min skipper var fast bestemt på at dette var en god og trygg havn for oss. Dreggen ble kastet ut og vi kom sigende inn mot fortøyning med baugen mot brygga. «Madammen» i bobåten til styrbord gikk da frenetisk i gang med å legge ut fendere som en tydelig markering på at vi ikke var velkomne på den lille plassen. Madammen overvurderte imidlertid min størrelse, så vi ankom brygga i veldig moderat fart med fenderlista vår godt under hennes utlagte fendere. Vi fortøyde umiddelbart, hvorpå Skipper`n kom med et utsagn til Madammen med fenderne som ikke er til å glemme; vi kan jo ikke noe for at det er lavvann nå!
Jeg har sørget for hjemtur til Årøsund både i tett tåke eller kuldegrader sågar med is på vindskjer - men. Hjem kom vi alltid uten problemer som det teamet vi er. Jeg starter alltid så lenge min eier er skipper! Jeg kan faktisk ikke huske å ha hatt så store tekniske problemer at vi ikke har kommet hjem i havn.
Nå har jeg i moden alder også blitt såpass sjelden at jeg har blitt interessant for «filmfolket» som ønsker å «rekonstruere gamle dager» fra 60-tallet. Høsten 2023 ble jeg beæret med tilbud om å være med på filmopptak om «Kongen og Dronningen» den gang de møttes på 60-tallet. Første seanse var med møte med daværende kong Olav ombord i Kongeskipet. En innleid 135 fots Riva stålbåt var Kongeskipmodellen for filmopptak utenfor Steilene vest for Nesodden. Klart jeg vår beæret av å være båten Dronningen ankom Kongeskipet med for første gang!
