«Så mye båt har det ikke vært her siden 70-tallet»

På sin ferd nordover mot Landsstevnet har skøyteflåten navigert seg gjennom trange, vakre leder fra Stavanger, forbi Haugesund, og over en uvanlig rolig Sletta. Nå ligger veteranfartøyene tett i tett i Dåfjorden, der de har fått et unikt innblikk i utdøende klinkehåndverk før innspurten mot Bergen starter.

Annonse

Mandag 20. juli kl 0800 Avreise Natvigs Minde utenfor Stavanger. I går fikk vi omvisning på Engøyholmen, og historien om Natvigs Minde. Det viser seg at Natvigs Minde kun var et lite skjær tidligere, og at hele øya således er «kunstig». I frakteskutenes tid ble det brukt stein som ballast om bord i skutene når de ikke hadde last. Mange steder langs kysten ble ballaststeinene kastet i vannet når skutene skulle laste varer, og resultatet av dette ble at det har blitt mye stein oppsamlet og mange grunne havner. I Stavanger mudret de opp ballaststein og annet og dumpet alt dette på skjæret som siden har blitt til Natvigs Minde, en flott liten øy midt i innseilingen til Stavanger by, med dypvannskaier på flere sider. Kommer man sydfra og skal mot Bergen er man for det meste innaskjærs når du først har nådd Stavanger. Eneste gjenstående havstrekket er Sletta, nord for Haugesund, som kan by på en del rulling.

Vår lille konvoi av veteranfartøy, forhenværende yrkesfartøy som eierne bruker all sin tid og krefter på å vedlikeholde, og som sluker all overskuddsøkonomi i familienes husholdingsbudsjetter, hadde i går en nydelig tur innaskjærs nordover fra Stavanger, i trange og vakre leder. Flere steder ble vi oppringt av lokale som hadde fått med seg at vi var på vei, og som lurte på hvilken rute vi hadde lagt, slik at de kunne fotografere oss på veien.

Ved ankomst Haugesund gikk vi sakte gjennom Smeasundet, og ved passering Sjøfartsdirektoratet var det nok flere skippere som takket sin gud for at ikke fartøyene våre er underlagt CE merking. Smeasundet er flott og det er mye historiske bygninger på begge sider av sundet, så det er alltid stas å passere gjennom her. Sletta møtte oss med godt humør, knapt merkbar sjø og resten av turen opp til Dåfjorden gikk like smertefritt som turen for øvrig.

Annonse

Dåfjorden slipp er en unik plass. Dette er en av to gjenværende slipper som er spesialister på klinking av stål- og jernskip. Her både restaurerer de skip fra 1800 tallet, og bygger samtidig helt nye slepebåter. I staben finner du blant annet en av Norges aller beste håndverkere når det gjelder stålklink, og det var veldig interessant å høre ham fortelle om sitt unike yrke, som ble formidlet med både humor og stjerner i øynene. En lidenskapelig sjel som har funnet sin hylle i arbeidslivet, og som ivaretar en ellers utdøende kunnskap.

En annen ting som gjør det ekstra gøy er at havnebassenget og innseilingen ikke er av de største. Det morsomste for mange av oss med store fartøy er å gå der man ikke skulle tru at fartøy flyte kan, og hvor det er så trangt som mulig, -og det går som regel veldig bra. Det gjorde det også denne gangen, samtlige fartøy ble med smidighet buksert til kai av sine skippere, etter plan som Asgeir Andersen hadde lagt på forhånd. Asgeir har selv en liten båt på kun 128 fot, lasteskipet Nyborg med sin unike Alpha diesel i kjelleren. Nyborg skal også opp til Forbundet Kystens Landsstevne, som start på familiens sommerferie, og går direkte fra Dåfjorden på torsdag. Nyborg blir således stevnets desidert største fartøy.

Annonse

Tirsdag 21. juli kl 0800 fortsetter vår ferd mot Bergen. Dagens etappe er kun på 6 timer, og mange gleder seg nok til litt lengre landligge etter mange nautiske siden hjemmehavn ble forlatt, så får vi se hva Bergen har å by på av underholdning for liten og stor om bord…

«Så mye båt har det ikke vært her siden 70-tallet» | Båtens Verden