Nå var ikke akkurat turen slik, bølgene holdt seg under meteren, og alle mannskap, kvinnskap og fartøy nøt turen mot Nesvåg. Opplevelsen av å seile gjennom moloåpningen og inn i oasen som åpenbarte seg var like stor, og ingen skutesider trengte smøring…
Har du ikke besøkt motormuseet til Johnny Nesvåg, i Nesvåg, så har du en opplevelse til gode. Johnny er også medlem i Norsk Motorskøyteklubb med sine to fartøy Elsy og Sjødis, ( og synes det var stor stas med besøk av så mange flotte fartøy i havna. Her finner du ikke et striglet og sterilt museumsmiljø med polerte gulv og glassmontere, men sjøbuene er fulle av alt mellom himmel og jord av maritim, eldre karakter. Johnny har samlet, og fått donert, motorer, fiskeredskaper, radioer og navigasjonsutstyr, messing, verktøy og mye mer enn du kan rekke å få med deg på kun ett besøk.
Dagen etter var det meldt styggevær på Jæren, så flåten valgte å bli værende i Nesvåg i påvente av mindre bølger. Neste etappe skulle gå mot Stavanger, og Jæren kan være lang og seig å passere dersom ikke man har været på sin side. Nesvåg bød på solskinn, selv om tordenværet og haglet passerte et par nautiske lenger syd. Derved ble det fottur til Nesvåghålo, en Jettegryte noen km lenger nord, før kvelden ble avsluttet med stort reke- og krabbebord på kaia hos Johnny.
Stor stas var det da Johnny startet opp en Callesen 422DO (dette er en diger maskin, for de som ikke kjenner til disse, og veier ca 8 tonn) som han har stående i den ene sjøbua. I samseilasen vår deltar deltar 3 fartøy med Callesen maskiner ikke ulik denne, så praten satt løst. Deretter fikk undertegnede gleden av å starte en en-sylindret 50 HK Volda semidiesel. Klubben har en tilsvarende maskin som vi benytter til fest og moro, men den er kun på 30 HK og 3,2 tonn så 50HK’eren var mye grovere i målet...
Det ble også tid til en aldri så liten salutt fra en relativt grovkalibret saluttkanon, -en fantastisk avslutning på en unik opplevelse.
08:00 søndag den 19.juli tok vi farvel med Johnny og Nesvåg-oasen, og turen gikk videre tett oppunder land mot Egersund, innsiden av Eigerøya bød på rolig farvann, før vi skulle ut i havet og passere Jæren. En del tungsjø var det fortsatt, og de største var nok 2-2,5 meter høye, men med lang avstand mellom bølgetoppene og sjøen skrått inn over babord baug stampet vi oss rolig oppover. Alt i alt gikk turen meget bra, en ble dårlig, noen var uvel, men slikt går over momentant når man ankommer rolige farvann igjen. Målet for dagens etappe var Natvigs Minde, to små holmer utenfor Stavanger Sentrum.
På Natvigs Minde ble vi møtt av Terje og Liv Bergsagel, medlemmer i Norsk Motorskøyteklubb, med sin Margit (https://www.nmsk.no/product/margitt/). Da samtlige fartøy var vel fortøyd ble vi skipet over til Engøyholmen, og det var stor stas med omvisning og historiefortellinger der. Størst av alt var dog da Terje tok oss med om bord i Hundvaag 1, med sin store Wichmann 50K (den store 50HK’eren). Hvor bar turen? Rett ned i kjelleren, -Wichmann skulle vekkes til live! Har du aldri vært om bord i et fartøy med ensylindret semidiesel kan jeg love deg at dette er en opplevelse. Hele skuta lever når maskinen går, og gynger opp og ned i takt med stempelets bevegelser; donk – donk – donk.
Det ble en tidlig kveld på Natvigs Minde da vi kom tilbake, dog rakk vi alle å spise middag før kveldssalutten kl 2100 gjallet innover hele Stavanger sentrum, og kvelden ble rundet av med Skippermøte og hyggeprat.
Mandag 20. juli fortsetter turen oppover mot Bergen, passering Haugesund gjennom Smeasundet, og med ankomst Dåfjorden Slipp på ettermiddagen. Smult farvann mesteparten av ruten, med kanskje noe rulling på Sletta. Vi får se når vi kommer så langt…
