Drømmen om Dalslands kanal - herregård og kvalitetstid

30.06 – vi sluser til herregård

I dag var det tid for å forlate Bengtsfors og målet var Baldersnäs. Denne turen inneholdt syv slusekammer fordelt på fire slusestasjoner. Turen tok ca 2,5 timer inkludert slusetid.

Med sluser tettere enn latterbrølene på en Øystein Sunde-konsert, var det bare så vidt vi rakk å skjenke oss en kopp kaffe mellom slagene. Men hva gjør det om en kopp «Löfbergs Mellanrost» må vente noen minutter når det som møtte oss var turens så langt mest idylliske og koseligste strekk. 20., 19. og 18. sluse tok oss igjennom smale passasjer og idylliske naturperler. Alle steder supplert med hyggelige og i imøtekommende slusevakter.

Baldersnäs Gästhamn var en hyggelig liten havn rett nedenfor stedets hovedattraksjon: «Baldersnäs Herregård».

Herregården er en vakker, nostalgisk og storslått bygning som også er kjent for et svært respektabelt kjøkken. Vi fant ut at vi skulle unne oss å føle oss litt blant fiffen denne kvelden og bestilte bord. En rekognoseringstur i området viste at stedet har mer å by på enn gamle, ærverdige bygninger. Her var koselige stier og flott natur – blant annet med en rekke ulike tresorter og store, åpne enger.

Etter en viss heving av kleskode var følget etter hvert klare for kveldens middag. Vi ble vist til et bord i et sjarmerende rom som mer enn noe minnet om spisesalen i den danske serien «Badehotellet». Alt fra det herskapelige ytre til det den storslåtte og samtidig veldig koselige innredningen, varslet priser i det øvre sjiktet. På bakgrunn av dette syntes vi ikke en pris på kr 595,- for en tre-rettes meny var ueffent.

Som på de fleste (kanskje alle) finere restauranter var porsjonene av en slik art at ingen risikerte utfordringene som følger av overspising. Når det er sagt var maten særdeles god, med gode råvarer og godt håndverk komponert sammen til en symfoni av smaker.

Etter en kort oppsummering av nok en innholdsrik og vellykket dag, gikk vi til hver vår maritime residens og lukket gluggene og lot natten gjøre sitt inntog.

Baldernäs Herregård:

Baldernäs Herregård ligger naturskjønt til på en halvøy i innsjøen Laxsjön. Herregården ble bygget tidlig på 1800-tallet og var opprinnelig en privat eiendom. Nå er bygningen restaurert til hotell -og restaurantdrift. Stedet tilbyr sine gjester godt bevart arkitektur, klassisk design og et interiør i tradisjonell svensk stil. 

Kilde: Chat GPT

01.07 – tett i tett med sluser

Vi var nå midt inne i det tetteste området med sluser på denne ferden, og hvis marginene var på vår side ville vi komme oss ned til Håverud denne dagen. I så fall skulle 5 sluser, 11 slusekammer og den ikoniske, skremmende og fascinerende akvedukten i Håverud forseres. Dette var en av turens forflytningshøydepunkter. Flatt vann, livet i eco-mode og smale, vakre passasjer mellom slusene gjorde sitt til dette. Da vi i tillegg opplevde en herlig variert bukett med hjelpsomme, pratsomme, artige og alvorlige slusevakter, ble denne turen stjernemerket i den dalslandske minneboka. 

Da vi kom til Håverud var det første som møtte oss en sluse med en ganske krapp sving inn til slusekammeret. «Hei, sann! Her var det mye vind også!». Relativt mye avdrift, men aktiv kjøring med stadige små justeringer på roret og aktiv bruk av baugpropell førte oss trygt inn i dette kammeret også.

Vel inne la vi merke til et nytt element vi måtte forholde oss til: Vi var plutselig blitt hovedunderholdningen for et titalls turister som fulgte med, smilte, vinket og filmet. Veien ned til Håverud ble en slags båtens «walk of fame». Med fire relativt tilbaketrukne og sindige båtfanter i hovedrollene - som har like god kjennskap til rød løper som en sherpa i Nepal har til blæretang og brennmaneter - er jeg usikker på hva som gjorde oss mest stressa: Tilværelsen som midtpunkt eller den nært forestående akvedukten. 

Med et stemmenivå som bar sitt klare bud om noe uro, spurte vi ei blid og handlekraftig slusevakt om hvordan vinden ville slå ut i akvedukten. Med «Teamleder» på ryggen og en stoisk ro som slusevakt ble vi raskt beroliget da hun svarte at den ikke ville merkes der på grunn av vindretningen.

Sakte smøg vi oss ut av slusen, så den omtalte svingen til babord som ledet inn på akvedukten. Plutselig var vi der, fikk god retning, strøk over rolig og kontrollert og plutselig var vi over. Like spektakulært og imponerende som vi så for oss, men ikke like fryktinngytende som vi tenkte. Etter tre sluser til, skled vi ut av siste slusekammer til applaus fra noen av tilskuerens og rett inn i gjestehavna. Vi hadde bestemt oss for å ligge to netter her.

Vi brukte resten av dagen til å gjøre oss litt kjent med tilbudet stedet kunne skilte med.

02.07 – kvalitetstid langs kanalen

Dagen startet rolig med ulike aktiviteter i våre to båter. Her var trening, lesing, vasking av båt, polering, reiseradioen, morgenbad og kaffe. Deilig med dager som bare glir i gang på ulikt vis, men alt med feriestemning i blikket.

 Etter hvert gikk vi opp til slusen over akvedukten for å ta imot kanalbåten Dalslandia og bivåne dens ferd ned slusene på Håverud. 

I går må jeg innrømme at jeg kjente på en liten følelse av dyktighet en kort stund der jeg manøvrerte båten vår inn i både sluseporter med bredde på 4,05 m og en akvedukt. Båten vår er tross alt 3,25 m bred, og da blir det ikke mye igjen på hver side! 

Jeg ble for øvrig raskt tatt trygt ned på landjorda igjen med synet av kapteinen på Dalslandia som tidvis snakket uanstrengt i telefonen inn og ut av sluser og akvedukt. Båten er 22,5 meter lang og 3,97 m bred!

Dagen videre ble brukt på en hyggelig sykkeltur i området med godt tilpasset rute både hva høydemeter og lengde angikk. Disse sammenleggbare syklene er svært praktiske, men ikke noe å forsere store utfordringer med. 

Middagen ble inntatt på Brasseriet med bord helt ute mot kanalen. Tre stykker i følget bestilte «Rekesmørbrød de lux» - en overdådig kreasjon av reker, egg, saus, surdeigsbrød og garnityr. Undertegnede lot seg friste av en pizza med reker, to typer røyket laks, to ulike sauser og to typer oster. Også den særegen og svært god på smak.

Dagen og oppholdet på Håverud ble oppsummert i båten, før følget tok kvelden i anstendig tid.

Håverud:

I Håverud er det 4 sluser i tillegg til den kjente akvedukten. I tillegg er dette antakelig det eneste stedet i Europa der både veibro, togbro og vannbro møtes på samme sted.

Rett ved slusene er det stor aktivitet. Dalsland Senter tilbyr en rekke arrangementer i sommerhalvåret. Her finner du en glassblåser med fine produkter til salgs. Det er turistinformasjon, røkeri og en restaurant med utmerkede fiskemenyer. I butikken kan du kjøpe varer fra røkeriet og andre fristelser. Du kan finne antikviteter og loppemarkedsgjenstander, og ikke glem å besøke kanalmuseet. Det er en kafé inne på Dalslandsenteret.

Kilde: vastsverige.com

Akvedukten:

Da Dalslands kanal skulle bygges, ble passasjen gjennom Håverud et problem. Bekken i Håverud er nemlig like sterkt brusende som fjellveggene er bratte. Den kjente kanal- og jernbanebyggeren Nils Ericson ble hentet inn for å se på prosjektet, og kom med et forslag til løsning. Tanken hans var å bygge en akvedukt i Håverud, hvor båtene skulle fraktes over strykene i en lang metallrenne. En litt sprø idé, som nok aldri ville blitt realisert om det hadde vært noen andre som foreslo den. Nils Ericson hadde godt rykte i bransjen og fikk bygget akvedukten som er 33,5 meter lang og er sammenføyd av 33 000 nagler.

Akvedukten og hele Dalslands kanal ble innviet av kong Carl XV i 1868. Det er bemerkelsesverdig at det til dags dato ikke har blitt byttet ut en eneste nagle i akvedukten.

Kilde: vastsverige.com

03.07 – ut på Vänern

I dag var det tid for å forlate Dalslands kanal og kaste seg den fryktede Vänern i vold. Advarslene har vært mange og samstemte: «Gå ikke ut i denne innsjøen med mer enn 8 m/sek vind.» 

YR har vært hyppigere besøkt de siste dagene. Dette for å time det beste tidspunktet for å krysse denne innsjøen med størrelse som et lite hav, men dybde som et gjennomsnitts badekar.

Overfarten forløp helt udramatisk, men mot slutten av turen begynte det å blåse opp og vi fikk en liten smak på hvor lite vind som trenges for å skape rotete sjø. Vel fremme i Vänersborg hadde vinden tiltatt betraktelig, og fra utsiden fortonet gjestehavnen seg som et riktig blåsete og ugjestmildt tilholdssted. Men da vi kom inn i selve havna, tok en solid molo av for utfordrende vind og vi fikk lagt oss til uten problemer.

Etter litt rekognosering i området var det tid for å dekke et av områdene i nederste del av Maslows behovspyramide, og reisefølge inntok middagen i hver sin båt. Kveldsaktiviteten denne dagen ble en debut for oss. Vi hadde fått med oss et utvalg frisbee`er hjemmefra og her fantes en discgolf-bane som vi oppsøkte. Dette var noe som slo an hos alle sammen og er en perfekt aktivitet å gjøre på båtferie der alt som puttes inn ved ferielasting av skuta blir gjenstand for vurderingen nytte kontra plass det opptar.

Så kom kvelden til båtene i Vänersborg, og vi skulle oppleve tre kvelder til her før været tillot oss videre fanteferd via Trollhättan og ut i sjøen. Om resten av denne ferieturen blir et nytt reisebrev, får tiden vise.

Oppsummert har kanalturen innfridd på alle måter. En tåler å grunnstøte på mange skjær i livets skjærgård når man har minner om idylliske kanaler, koselige småsteder, hyggelige slusevakter og en gjennomgående, fantastisk ro gjennom disse dagene å se tilbake på. 

Takk til alle som har lest vårt reisebrev og som deler vår interesse for hytteliv ved sjøen der utsikten stadig er i endring, opplevelsene varierer og hvor tomta alltid har strandlinje.

Hilsen fra Brit Elise og Jan Henrik Elle.