24.06 – vi løftes inn i Sverige
Etter et par dager i Halden stod vi nå og gravde søvnen ut av øynene i gjestehavna. For i dag skulle det skje. Klokka var 06:00 og etter en sterkt påkrevd kopp med det sorte gull, skulle vi kjøre båtene dit tre arbeidskarer fra kranfirmaet vi brukte skulle løfte oss inn i drømmen om en båtferie - i en av Europas mest berømte vannveier.
Proft og effektivt ble to båter, en på 31,5 fot og en på 32 fot, løftet ut av Norge og satt på vannet i Nössemark i Sverige. Vi fortøyde til en brygge tilhørende stedets campingplass. Der ble noen siste småting i båtene klargjort og lunch inntatt. Nå sto fire blanke, ubrukte uker som båtfanter foran oss i omgivelser som skiller seg vesentlig fra alt annet vi to parene har gjort sammen tidligere. Ferden gjennom Dalslands kanal kunne endelig starte.
Første etappe gikk til Lennartsfors sluser. Vi stevnet ut i Stora Le i et fantastisk varmt og godt sommervær. Volvoen brummet tilfreds under oss og akkompagnerte små klukk fra vannet mot baugen av båten.
I knappe tre timer gled vi rolig gjennom vårt første møte med innlandsskjærgården vi skulle bli godt kjent med de nærmeste dagene. Store, åpne partier, men også holmer og trangere passasjer. Alt innrammet i vakker, grønn furuskog.
Vel fremme i Lennartsfors la vi oss på bøye i en liten, men koselig gjestehavn. Etter et par forfriskninger i omgivelser som glatt kunne vært brukt på postkort fra dette stedet, gikk vi for å inspisere slusene. Ingen av oss var særlig drevne på dette og vi skulle tross alt i løpet av kort tid ut i denne særdeles fascinerende måten å forsere høydemeter på! Vi overvar en slusing og hadde en koselig og informativ prat med slusevakten.
Resten av kvelden ble benyttet til å grille og ellers nyte en helt perfekt sommerkveld.
Dalslands kanal:
Dalsland kanal er en vakker labyrint av store og små innsjøer, viker og bukter. Her får du fantastiske muligheter til å oppleve ren natur kombinert med svensk landsbygd og småbyliv. I 1863 besluttet det svenske-norske Unionriksdagen å bygge Dalslands kanal. I 1864 begynte arbeidet etter planene som ble gjort av den kjente ingeniøren Nils Ericson, og i 1868 kunne den svenske kongen Karl IV åpne den imponerende 250 kilometer lange kanalen. Kanalen inneholder 31 sluser fordelt på 17 slusesystemer.
25.06 – vi besøker en bilkirkegård
Rolig dag i Lennartsfors. Dagen startet med en runde i kajakk. Før de fleste andre hadde stått opp, før morgenkaffen og før sola hadde fått skikkelig tak i dagen. En utrolig fin måte å føle en ekstra nærhet til elementene.
Etter gjenkjennelige aktiviteter for alle med et snev av båtferieerfaring, som kaffe, bok og en tilværelse i slow motion, tok vi et av tipsene til den meget hyggelige, lokale slusevakten Marie, og besøkte noe såpass sjeldent som en verdensberømt bilkirkegård.
Cirka 10 minutter med jolle la vi til ved en brygge, gikk en knapp kilometer og plutselig åpenbarer det seg et antall bilvrak så stort at det nesten er vanskelig å fatte. I årenes løp har det utviklet seg til de reneste kunstverk. Her har en bjørk vokst igjennom en Saab 92 fra 1956, og en Peugeot 404 fra 1969 har fått en kledelig tupè av mose. Over 700 biler står her etter det som begynte som et bilopphuggeri på Båstnäs. Vakkert på en bisarr måte og absolutt verdt turen. En nydelig ettermiddag og kveld ble benyttet til en hyggelig promenade til slusene med iskjøp, grilling på brygga og hyggelig samvær i båten før natten hvisket oss i øret.
Bilkirkegården i Båstnäs
Ikke langt fra norskegrensen ligger en bilkirkegård som i dag er en stor turistattraksjon i Sverige. Det som tidligere var et skraphandleri eies av to brødre, Rune og Tore Ivansson, som skal ha drevet god butikk på å selge bildeler til nordmenn på 50- og 60-tallet.
I dag har naturen tatt tilbake bilene og trær har slått røtter i gamle Saab-er. Det blir sagt at det var dette stedet hvor amerikanske soldater dumpet bilene sine da de forlot Europa i kjølvannet av andre verdenskrig.
26.06 - vi skal sluse
I dag skulle det skje: Det litt uoversiktlige, ukjente skulle stiftes nærmere bekjentskap med - vi skulle sluse.
Turen i dag skulle gå fra Lennartsfors via Gustavsfors til Östra Silen. Før slusing måtte vi kalle på slusevakten og få bruåpning. Etter det bar det rett inn i dyp konsentrasjon og betydelig pulsøkning da første utfordring var å forsere en renne så smal at det egentlig ikke så ut til å kunne gå.
Men godt hjulpet av speilblankt vann kom begge båtene trygt frem til ventebrygga før første slusekammer. Der ble vi mesterlig og profesjonelt guidet av slusevakt Marie og hennes mann. Tre slusekammer senere og 7,5 meter lavere satte vi kursen mot Gustavsfors.
I gjestehavnen i Gustavsfors ble vi møtt av en særdeles hjelpsom og hyggelig båtfant fra Göteborg. Han kom med nyttige tips, hjalp til med fortøyning og var en meget god ambassadør for hva båtfolk ofte representerer. Ikke rart vi holder fast ved denne aktiviteten.
Etter noen små innkjøp, en deilig is i varmen og ytterligere gode tips fra nok en svært hyggelig, rolig og dyktig slusevakt - August, bar det inn i dette ene slusekammeret. Videre forserte vi Västra Silen før vi til sist denne dagen skulle sluses opp i Östra Silen.
I Krokfors måtte vi legge oss noen minutter på ventebrygga i påventede av motgående, slusende båter. Der ble vi stående å reflektere over dette fantastiske systemet med å kunne løfte oss opp eller ned til ulike innsjøer.
Da det ble vår tur ble vi møtt av en blid, om enn noe nervøs slusevakt. Her oppe var det tydeligvis ikke vanlig med annet enn kanoer og småbåter. To båter, hver på over 30 fot, resulterte derfor i et lettere overrasket blikk, antydning til svetteringer under armene og et pulstall som målt i intelligens hadde gitt hedersplass i Mensa.
Men med sjarmerende ærlighet på egen tilkortkommenhet og godt samarbeid med oss, kom vi oss trygt opp disse to slusekamrene og var klare for siste etappe frem til Restön. En vakker, liten øy med brygge, fortøyningsbøyer, grillplass og svaberg.
En nydelig kveld med blikkstille vann og sol fra skyfri himmel ble benyttet til bading, vasking av vannlinje og grilling på brygga. Dagen, musikk og et og annet verdensproblem ble samvittighetsfullt behandlet på akterdekket på en Saga 315. Alt akkompagnert av en solnedgang så vakker at ingen Absinth kunne fått Christiania Bohemene til å skape noe i nærheten av dette i sine malerier.
27.06 – vi nyter Östra Silen
Årene på sjøen har meislet frem noen vaner og tradisjoner vi liker å holde fast ved. En av dem er å ha doble overnattinger noen steder i løpet av ferieturen. Å vite kvelden før at hele neste dag skal brukes på samme sted, gir en ekstra ro. Denne dagen var en slik. En doven morgen startet med morgenbad og over 20 pluss i vannet. Siste rest av en behagelig natt ble høflig skjøvet til side av dagens første kaffekopp. Den medbrakte krimboken fikk også sin del av rampelyset, og fikk tildelt rikelig tid til å underholde skipperen sittende på en godt polstret pute på et svaberg en drøy meter fra klukkende vann.
Denne dagen ville vi også utforske stedet litt nærmere. Vi var jo tross alt i en større innsjø som var anbefalt av alle som hadde gitt oss tips til turen. Med både kajakk og jolle ble flere deler av Östra Silen gått noe nærmere etter i sømmene. Likevel ble vi som små maur på en fotballbane i møte med størrelsen på vannmassene her! Avstanden mellom øyene her er store. Naturen preges av tett skog helt ned i vannkanten og en egen ro som vi synes ofte kjennetegner innlandsskjærgården. Etter endt rekognosering var vi enige om at Restön var den koseligste av plassene vi så.
Oppsummering av dagen, planer videre og lettbeint passiar om smått og stort ble rammet inn av felles grillmiddag før en runde Rummy engasjerte oss frem til natten hvisket oss i øret: «Hei, nå er det min tur til å få litt oppmerksomhet».
28.06 – vi sluser til Bengtsfors
Natten hadde gitt rikelig med regn og siste krampetrekninger hang igjen da vi krøyp ut av kabinen. Men etter første krus med det sorte gull, var stemningen raskt oppadgående. I dag var det tid for forflytning igjen, og Bengtsfors var målet. Slusene ned fra Östra Silen til Västra Silen gikk svært mye roligere for seg enn opp to dager tidligere.
I Gustavsfors var fremdeles slusevakten August på jobb. I en tilværelse der alt skal gå fort og fremtiden blir gammeldags før den blir nåtid, er det fantastisk å treffe på personer som August. Etter å ha lagt oss trygt på plass i slusen, stoppet han opp og slo av en prat. Det ene temaet avløste det andre og etter kanskje 45 minutter sier han med et lunt smil fylt av varme og jordnær forståelse av sluselivet: «Nei, nå tror jeg jeg må sluse dere ned. Jeg sa til de som venter på å komme opp, at det tok 20 minutter, men det ble visst litt mer».
Vi to parene som altså er på vår 21. båtferie sammen har såkalte «bryggeråd» som en godt innarbeidet tradisjon.
Vel fremme i Bengtsfors delte vi oss i to ulike aktiviteter: Damene gikk tur og utforsket området mens mennene multitasket ved å veksle mellom å lese bok og slumre. Middagen i kveld hadde vi bestemt skulle nytes på restaurant. Valget falt på Thai Kitchen. Der fikk vi svært god mat og god service fra oppmerksomme og blide servitører. Anbefales!
Vi to parene som altså er på vår 21. båtferie sammen har såkalte «bryggeråd» som en godt innarbeidet tradisjon. Her oppsummeres dagen og tanker og ønsker for dagene som ligger foran blir diskutert. I anledning kanalturen, er disse rådene døpt om til «slussråd». Denne kvelden var intet unntak i så måte, og dagen ble avsluttet med en prat om hva vi ville oppleve videre og tiden vi ønsket å bruke på de ulike opplevelsene.
29.06 – mye å oppleve
Denne dagen ble i sin helhet brukt i Bengtsfors. Vi tok oss god tid til både kaffe og litterært påfyll denne formiddagen.
Vi hadde satt oss fore å gjennomføre en fellesaktivitet av en noe spesiell karakter denne dagen. Men før det, slo urinstinktet, instinktet for å bevare nytelse og dopamin, inn hos den testosteronbefengte delen av reisefølge inn. En ryddig, dedikert og systematisk tur på Systembolaget ble sømløst gjennomført uten annen dramatikk enn hver sin tunge bør på vei tilbake til båten.
Mens mennene var på Systembolaget, brukte damene tiden på “Halmens hus”. De lot seg fascinere av halmens historie, bruksområder og den flotte kunstutstillingen som var å se.
Etter dette, samlet vi oss på den koselige kafèen i tilknytning til museet. Nå var det tid for dagens hovedaktivitet: Dresin. På et gammelt, nedlagt jernbanespor kunne man sykle en dresin i en mengde ulike distanser.
En dresin er en slags sykkel som går på jernbaneskinner. Vi valgte hver vår enkelt-dresin, slik at en syklet og en satt ved siden av. Dette var en meget koselig og annerledes måte å oppleve naturen i området på. Kombinasjonen av å få brukt kroppen eller slappet av ved siden av, den litt absurde følelsen av å sykle uten å kunne styre og at dette var noe helt nytt for alle, gjorde dette til en opplevelse vi ikke ville vært foruten.
Men - aldri pur glede, aldri søtt uten surt, dur uten moll og så videre: Etter hvert som solen forsvant denne dagen, kostet det mer og mer å opprettholde driftstemperatur i kroppen. Da vi snudde dresinenene etter ca 17 km var den definitivt gjeveste plassen på dresinen på setet for å tråkke. Da dresinen var parkert etter ca 33 km tur stod, et primalbehov sterkere enn alt annet: å få tilbake varmen.
Dresin
I Bengstfors kan du leie dresiner for å sykle langs den nedlagte jernbanelinjen mellom Bengtsfors og Årjäng. Strekningen går gjennom det vakre landskapet i Dalsland og inkluderer innsjøer, skog og idylliske landsbyer. Turen er maks 50 km lang, men kan deles opp etter eget ønske.
Vel tilbake i våre kjære, flytende hytter var det tid for middag og et kjent slagord ble tørket støv av: «Never change a winning team». Så derfor ble det samme Thai-restaurant denne kvelden som kvelden før. Denne kvelden tok vi buffet. Gode og varierte retter og fremdeles veldig hyggelige og oppmerksomme servitører.
Følg med! I neste utgave av Båtens Verden fortsetter reisebrevet med flere opplevelser fra Dalslands kanal og vår uforglemmelige båtferie, som vi håper inspirerer flere!
Reisebrev av Jan Henrik og Brit Elise Elle
Jan Henrik og Brit Elise Elle er et par i 50-åra fra Langesund i Telemark som elsker livet i fritidsbåt. Hver sommer drar de ut på 3-4 ukers ferie, enten langs norskekysten eller Bohuslänkysten. Drømmen om Dalslands kanal fikk de endelig krysset av i år! Dette ga umiddelbart mersmak på kanalferie, så nå står Göta kanal på bucketlista. Så får tiden vise når den store drømmen lar seg realisere: Et halvt år i båt - Langesund-Lofoten t/r.
