Vänersborg - Trollhättan
04.07: På en eller annen måte har vi nå kommet skeivt ut med værgudene. Mulig det er en pølsesnabb som skulle vært ofret, en dans som skulle vært gjennomført eller en kroppslig hilsen utført med armer og bein i umulige og unaturlige formasjoner. Dette har i så fall gått oss hus forbi og YR formidler potensielt 4-5 dager med uvær før vi kan stevne ut i sjøen med relativt rolige og fine forhold.
Denne dagen har bestått av mye regn, mye vind og mye «innetid» med bok og film. Mellom bygene fikk vi utforsket byen, vært på kafé og kjøpt nydelige delikatesser fra et av stedets konditorier.
Vänersborg fremstår som en riktig hyggelig, liten by med koselig atmosfære, mye brostein i gatene og mange gamle, ærverdige bygninger. På kvelden samlet vi oss i en av båtene og hygget oss med en alltid kjærkommen runde Rummy. Fra en stort sett grå og blåsete dag ble dette den maritime dagbokens korteste nedtegning så langt.
05.07: Våknet til en dag som skulle vise seg å bli like spennende som prøvebildet på NRK. Nedtegnelsen fra denne dagen kan nok derfor ende med å bli like kort som listen over stortingsrepresentanter som har klart å skrive en reiseregning korrekt. Fra morgen til kveld blåste det hatter og høy og regnet uavbrutt med små pauser akkurat lange nok til at man aldri rakk å gjøre noe utenfor båten uten å bli våt. Likevel fant fruene lommer til å utforske det rikholdige utvalget turstier både langs Göta älv og Vänern.
06.07: Etter tre netter i Vänersborg var det endelig tid for å gå videre et lite stykke. Etter landtømming av septik og påfylling av diesel, satte vi baugen mot Trollhättan. Vi har nå startet turen på Göta älv som viser seg å være langt mindre idyllisk enn Dalslands kanal. Her var de «mysige slussvaktene» byttet ut med slusekammer som kunne romme et lasteskip og var like personlige som en ubetjent kasse på Coop Obs.
Vi kom til Trollhättan som første stopp langs elven i god tid før middag og la til i Spikön, en skikkelig koselig gjestehavn nært sentrum.
Mye regn etter vi la til førte til en ny dose med bøker, men etterhvert lot været oss ta en romslig spasertur i byen og en liten runde i det fine parkområdet som gjestehavnen er en del av. Vi samlet oss i en båt på kvelden, oppsummerte dagen, så litt fremover og avsluttet med et par gode runder femkamp (kortspill).
07.07: En ny dag i Spikön gjestehavn. Bare vi kommer nære nok i tid, stemmer værmeldingene ganske godt - de er gode der! Vinden som var meldt hadde gjort sine første breiale tilnærmelser på natta og etablert seg som en masete oppmerksomhets-junkie i løpet av morgenen og latet til å ønske dette fokuset resten av dagen. Et viktig mål for denne dagen, var Saab-museet.
Et ikonisk bilmerke som ble etablert og produsert i Trollhättan, men som dessverre måtte legge inn årene i 2011. Her var det mye fascinerende både å se og lese. Mange modeller som var ukjente for oss, bl.a. flere konseptbiler som viste mye av merkets innovasjon og kreativitet. Så og si alt der inne ble studert med iver og engasjement, og to timer etter forlot vi stedet og kunne fornøyd konstatere at vi hadde vært på turens første museumsbesøk.
Etter anbefaling fra en ung mann bak skranken på Saab-museet, ble middagen lagt til «Kello’s Burger og Pizza». Vi lurte litt da vi måtte gå 40 min ut av sentrum og havnet midt inne i et boligområde. Men vår lett snikende skepsis ble gjort til skamme av både servicen og maten. En ny god matopplevelse kunne loggføres. Som avrunding på en innholdsrik og koselig dag, toppet vi det hele med noe godt i glasset på «The Bishops Arms» - en dunkel, mørk pub i autentisk engelsk stil som oste av intim atmosfære og muligheter for gode samtaler om mer enn om Ifk Göteborg slår Karlskrona eller ikke.
Trollhättan - Klädesholmen
08.07: Vinden hadde roet seg og det var tid for vår neste etappe mot sjøen. Vi sto foran en seilas på ca 5 timer inkludert slusing i Trollhättan og Lilla Edet. Vi hadde rådslagning før avreise der detaljer og tips for slusing ble gjennomgått. Vi fikk dog en god teknikk og plutselig var vi ute av det siste av 4 slusekammer og 32 meter lavere enn da vi startet denne slusen. Det som ventet videre var timer av inntrykk som skapte en variert bukett av opplevelser. Vi så åkre, vi spiste, vi så åkre, vi hørte podcast, vi så….. åkre, vi pratet og så ……. et fjøs. Nå overdriver jeg nok det monotone preget litt, for når jeg tenker meg om ble alt dette komplettert med en sluse i Lilla Edet.
Vel fremme i Kungälv var det ikke lett å finne gjestebrygge, men basert på et relativt smalt beslutningsgrunnlag, la vi oss til ved en brygge uten annen gjestebryggeindikasjon enn at det lå andre båter der.
Etter enkel mat i båten, var behovet for bevegelse intenst nærværende for den feminine delen av vårt fantefølge og nytte og nytelse gikk hånd i hånd da dette ble kombinert med å handle inn småting som proviantlageret trengte påfyll av. Været glimtet til med opphold og faktisk gløtt av sol, så etterhvert ble det en rekognoseringsrunde på gutta også.
Lyse utsikter om en knallfin morgendag hadde forsvunnet som valgløfter i politikken, og gjorde at vi måtte ha et bryggeråd på tampen av dagen. Der ble planene diskutert og landet for de to neste dagene.
09.07: I dag var dagen da vannet skulle gå fra ferskt til salt, sikten i vannet skulle øke fra 14,5 cm til 5 meter og igjen tid for å bruke såpestykker som «lödrar» i saltvann. Vi hadde et gjenstående elveleie før sjøen åpenbarte seg. Fremdeles ikke et syn på nivå med f.eks Taj Mahal, men noe åpnere og penere enn etappen i går. Været var finere, så det hadde nok også sin klare, positive effekt.
Nesten ute i sjøen måtte vi forsere en snodig innretning. En slags vegg som gikk over hele elvas bredde på ca 70 meter som kunne løftes og senkes etter behov med den hensikt å skille ferskvann fra saltvann. Helt til styrbord var det en smal renne på 5 meter der småbåter som stikker lavere enn 1,8 meter kunne kjøre. Skulle man krysse på den resterende delen av passasjen, måtte dette meldes dagen i forveien (dette fant vi ut etterpå). Etter at båten i følget vårt passerte gjennom den smale renna, fikk vi plutselig rødt lys. Vi bakket og lurte et øyeblikk på hva vi skulle gjøre. På den brede passasjen lyste det jo grønt, men hvorfor fantes den smale leden hvis vi bare kunne kjøre på den brede? Mens vi grublet, kom en svensk cabincruiser i godt driv og signaliserte at vi bare kunne kjøre, så vi la oss i kjølvannet hans og alt gikk fint.
Så plutselig, etter drøye to uker, åpnet landskapet seg opp og avdekket en helt ny verden. Opplevelsen var nesten som å gå igjennom speilet i Narnia. Stillhet, skog, nydelig innlandsnatur og vakre kanaler som snor seg mellom små røde stuer. Hyggelige og hjelpsomme slusevakter og små idylliske sluseplasser var plutselig forvandlet til åpent hav, holmer og skjærgård. Etter 2 og et halvt minutt i sjøen ble vi brått revet ut av idyllen, da vi opplevde vår første «Idiot-varsel på styrbord!» Altså en cabincruiser på 35 fot som synes det virker utrolig lurt å kjøre i den hastigheten båten lager størst bølger 1,5 meter fra andre båter som cruiser i 7 knop, nyter dagen og kanskje akkurat har tatt seg en ny kopp kaffe.
Vi passerte Marstrand, reiste litt videre nordover, og la oss til på Klädesholmen.
Er det noe vi synes Bohuslän-kysten har mye av, er det sjarmerende og godt bevarte små øysamfunn. Klädesholmen ble umiddelbart ført inn på denne lista. Vi koste oss med fint vær, vakre omgivelser, smale gater og smug.
Lesket strupen i sola på et av stedets vannhull og grillet på brygga. Vi avsluttet kvelden på svaberga ut mot havet og fikk med oss en fantastisk solnedgang og blikkstille hav til tonene av Mark Knopfler og «Privateering». Da ustabilt vær med nordavind fra alle kanter og regn på kryss og tvers var i ferd med å gjøre selv ukuelig optimistiske båtfanter litt lute i skroget, kom denne dagen like godt timet som poengene i tekstene til Øystein Sunde.
Om dere fremdeles finner våre maritime epistler interessante, kan dere være med på siste del av vår fantastiske båtferie sommeren 2024, i neste nummer av Båtens Verden.
