– Det vidunderlige med skjærgården er alt den byr på. Den gir ly for bølgene og vinden fra havet, og rom for oppdagelsesferd. Her kan du fiske, grille, padle, bade og finne roen i lune viker. Det er jo skjærgården de aller fleste båtfolk oppsøker og liker, sier Kaland og fortsetter:
– Sør for istidsonene, fra Jylland og helt ned til Sør-Afrika, er kystlinjen én sammenhengende stripe av enten sandstrender eller klipper. Det finnes ikke øyriker der slik vi har i Norge.
I Norge er vi så heldige å ha Golfstrømmen. Den gir varmere vann og bidrar til en vakker og frodig vegetasjon som du ikke finner på samme måte i Canada, Alaska, Russland eller Grønland
Skjærgårdens fremvekst
Skjærgården i Norge består stort sett av gammelt grunnfjell, særlig granitt og gneis, som ble dannet for over én milliard år siden. På Vestlandet og i Nord-Norge ble deler av dette fjellet omformet under den kaledonske fjellkjedefoldningen for rundt 490–390 millioner år siden, da store kontinenter kolliderte og presset jordskorpen sammen.
Langt senere, i løpet av de siste 2,5 millioner år, kom flere istider og formet landskapet ytterligere. Isbreene skurte fjellet, gravde ut dype daler og fjorder, og etterlot avrundede koller og skjær. Under siste istid var innlandsisen opptil 3 000 meter tykk og presset landet ned. Da isen smeltet for omtrent 10 000 år siden, begynte landet å heve seg igjen. Det var da øyene, holmene og skjærene vi kjenner i dag, steg frem av havet.
– Det er fantastisk å tenke på hvordan isen formet kysten vi er så glade i, sier Kaland.
Navigerer mellom undersjøiske fjelltopper
Han har selv en Bavaria 36 fots seilbåt som han bruker så ofte han kan – gjerne med venner, familie og bekjente. Ofte er det også fjellene som lokker:
– Jeg er veldig glad i å gå i fjellet. Det er en unik kombinasjon å være på sjøen i en lun vik og så kunne gå på fjelltur, særlig til steder som ikke er tilgjengelig med bil, sier Kaland.
Men på en måte er man på fjelltur også når man er i båt:
– Når vi er på sjøen ser vi havet som et flatt dekke, men sannheten er at det slett ikke er flatt. Det er like mye topografi under sjølinjen som over. Når jeg seiler innover en fjord og ser på dybdemåleren at det er 200 meter dypt, og så plutselig oppdager et skjær på to meters dybde – da vet jeg jo at det ikke er et lite skjær, men en fjelltopp på 202 meter! På en måte navigerer jeg mellom fjelltopper når jeg er på sjøen. Det er gøy å tenke på, smiler Kaland.
Ta turen til Sunnmøre!
Blant favorittstedene å seile til troner Hardanger, Boknafjorden og Sunnfjord øverst:
– I Sunnfjord er skjærgården på sitt aller bredeste. I Værlandet og Bulandet kan man sykle fra øy til øy. Det er et fantastisk øyrike, og det er fascinerende å studere landskapet jeg seiler i, sier Kaland.
Han trekker spesielt frem ett geologisk fenomen som han synes er ekstra interessant: Strandflater.
– Strandflater er betegnelsen på et belte av øyer som ligger mellom null og 50 meter over havet. Langs store deler av kysten vår finner vi slike belter. Vi geologer har brukt mye tid på å forstå hvorfor vi har en slik brem av flate øyer utenfor fastlandet. De siste undersøkelsene viser at det henger sammen med bevegelser i Nordsjøbassenget skapte spenninger som løftet landet opp i strandkanten, der bølgene har erodert flatene, forteller Kaland.
Grønland og Norge
Nå befinner Thorbjørn Kaland seg på Grønland – et sted han har følt dragning mot i flere år:
– Grønlands vestkyst er veldig lik vestkysten i Norge. Det er de samme platekollisjonene som har skapt fjellene her. På Grønland er det mange perler, akkurat som i Norge. Forskjellen er at Golfstrømmen ikke kommer opp hit, og derfor er det kaldere og isbreene ligger mange steder helt ut mot kysten.
– I Norge er vi så heldige å ha Golfstrømmen. Den gir varmere vann og bidrar til en vakker og frodig vegetasjon som du ikke finner på samme måte i Canada, Alaska, Russland eller Grønland, sier Kaland.
Han mener det er viktig å kjenne til hvordan skjærgården ble til:
– Når man er ute i båt, er det fint å ha en forståelse og respekt for landskapet. Kunnskap om naturen er viktig for å bli glad i naturen, sier Kaland.
– Skulle du ønske det var noe annerledes med skjærgården i Norge?
– Kan det perfekte bli bedre? Nei!, smiler Kaland.
