Erstatning for skade ved sammenstøt

Et tilfelle av sammenstøt mellom fritidsbåter i sommer skapte mye diskusjon lokalt. Det blåste 6-7 m/sek med 13 i kastene. En båt som skulle legge til ble tatt av vinden og mistet kontrollen. Den kjørte inn i en påhengsmotor der dekselet ble skadet. Den skadde båten var uforsikret. Tilfellet har utløst en god del diskusjon i båtmiljøet. Spørsmålet er om føreren av den skadegjørende båten blir erstatningsansvarlig for skaden.

Annonse

Om ansvar for skade på sjøen er en dyp villfarelse svært utbredt: «Alle tror» at det er objektivt ansvar for skade, slik de har lært at det er med bil. Det kan jo virke både naturlig og rimelig at den som gjør skade, også må erstatte den. Spesielt hensynet til skadelidte tilsier det. Men virkeligheten er annerledes – det kreves (minst) simpel uaktsomhet før det blir ansvar på sjøen. Dermed: Hvis ikke føreren av den skadegjørende båt kan bebreides for uaktsom manøvrering, er han ikke erstatningspliktig.

En definisjon på uaktsomhet er fremferd i strid med hvordan en alminnelig fornuftig person ville opptre i situasjonen. Motsetningen til uaktsomhet er forsvarlig opptreden. Det oppstilles en «rolleforventning» til skadevolder, ut fra den «funksjon» han utøver – her småbåtfører. Denne rolleforventningen setter rammen for hva som er forsvarlige handlingsvalg i den gitte situasjonen. Men avvik fra denne rammen er ikke alene nok til å konstatere uaktsomhet. Skadevolder må også kunne bebreides for sin opptreden eller sine handlingsvalg.

Når det gjelder hendelsen referert innledningsvis er det vanskelig å ta stilling til spørsmålet om uaktsomhet foreligger ut fra sparsommelige opplysninger. Dette må vurderes etter forholdene på stedet og konkret det vindkast eller annet som «tok kontrollen» og førte til skaden. Det skal en del til før uaktsomhet kan konstateres. Vi kan likevel trekke opp en del linjer for hvordan det bør vurderes. 

Et viktig spørsmål er om det vindkast som «fratok» båtføreren kontrollen, var forutsigbart etter værforholdene. Hvis ikke vindkastet var markert større eller fra helt annen retning enn hva det jevnt over var på stedet, kan det være noe føreren burde ha forutsett som en mulighet. Da burde han også ha vært forberedt på å motvirke effekten av det, eller han burde ha manøvrert på en måte som gjorde at vindkast ikke ville påvirke manøvreringen.

Annonse

Så er det et spørsmål om han ut fra værforholdene handlet forsvarlig mht. hvordan båten ble manøvrert. Eksempelvis om farten var forsvarlig eller om han sørget for tilstrekkelige marginer rundt seg til å kunne takle «uforutsette» vindkast, eller andre båters manøvrering mv. Man må jo alltid «ha en vei ut», siden det bare er i eventyrland at all manøvrering til kai lykkes på første forsøk.

Et annet spørsmål er om det etter forholdene overhodet var forsvarlig å gå inn til havnen med den aktuelle båten. Alt etter størrelse og manøvreringsegenskaper vil det kunne være uaktsomt å gå inn i en havn som er for trang til å gi gode nok marginer gitt værforholdene. Fartøyets egenskaper vil telle en del her – f. eks. vil en tungt manøvrerbar Colin Archer med svak motor og to meter langt baugspyd ha et skadegjørende potensiale som tilsier ekstra forsiktighet når ind eller strøm er ugunstig. Førerens egen uerfarenhet vil trekke i samme retning – man må kjenne sine begrensninger.

Det viktigste denne hendelsen viser er behovet for å ha egen forsikring i orden. Da risikerer man bare egenandelen, og det blir forsikringsselskapene som tar diskusjonen om endelig plassering av ansvar.

For alle spørsmål omkring ansvar på sjøen får KNBF-medlemmer en hel times fullverdig gratis advokatbistand. Medlemsfordelen utløses via e-post til post@knbf.no. Vi hjelper selvsagt ikke-medlemmer også.

Prøv 2 utgaver gratis!

Få en smakebit av enda mer unikt stoff fra Båtens Verden!

Nå kan du lese de to siste utgavene – helt gratis!

Se tilbud
Erstatning for skade ved sammenstøt | Båtens Verden