Økende interesse
– Vi opplever at det er økende bevissthet på verdien av å ta vare på de klassiske plastbåtene, sier konservator Jan Egil Hansen fra Vest-Agder-museet.
– Jeg håper først og fremst at Risør får etablert seg, at man får vekst, at arrangementet blir bærekraftig og at vi kan få i gang dette flere steder på kysten. Bevaring er avhengig av interesse, for den største flåten eies jo av privatpersoner som ønsker å bruke tid, penger og energi på å restaurere båtene, ta vare på dem og ikke minst vise dem fram.
Jan Egil opplever at folk spør om tips og triks for å holde båtene sine i live og om klassiske modeller og historie.
– Vi får også nye historier, det er jo det som er så gøy ved å komme ut på denne måten og ikke bare sitte på museet. Vi må være ute blant folk, det er jo der vi får de gode historiene. Og så gjør sosiale medier sitt; folk finner hverandre, og miljøer skapes.
Klassiske plastbåter
– En klassisk båt vekker minner og følelser og bringer folk tilbake til en tid som har vært, en tid de kanskje skulle ønske de var i. Hvis en båt kan gjøre det på et eller annet nivå, så er den en klassiker, mener Jan Egil Hansen, plastbåtkonservatoren.
– Båtenes sjeldenhet gjør dem også mer tiltalende. En klassisk 13-fots båt kan vekke større oppmerksomhet og glede enn en moderne millionbåt, nettopp fordi den skiller seg ut, legger han til.
David Arnesen, arrangør, tilføyer: – Noen av disse plastbåtene er folkekjære og verdt å bevare. Folk tiltrekkes av båtene på grunn av nostalgi – minner fra barndommen, båtenes gode sjøegenskaper og god norsk design.
Helge Falkendal, deltaker (Coronet Oceanfarer 32): – Rene linjer, bygget med tanke på funksjonalitet og brukervennlighet. Klassikerne representerer historie og kultur fra både tre- og plastbåter fra 60-, 70- og 80-tallet.
Morten Carlsen, deltaker (Fjord Sport 21 elektrifisert): – Drømmebåten du elsker og vil beholde for alltid, en kul klassiker med klassiske linjer som tiltrekker seg mye oppmerksomhet. Noe som vekker minner, er enkelt og har godt design.
Ole Bengt Rosenvold, deltaker (Mekling 27): – Sjøegenskaper og utseende – «himla godt å se den fine båten!»
Klassisk og elektrifisert
– Jeg kjøpte båten for ti år siden, den var bensindrevet, men motoren hosta og harka, så jeg sjekket en del rundt det å konvertere til elektrisk. Jeg kontaktet et norsk firma som skulle ha 1,6 millioner kroner for motor, batteripakke og styringssystemer, forteller Morten Carlsen.
Så gjorde han like godt jobben selv.
– Jeg tenkte det måtte være billigere måter å gjøre det på og begynte å se på det som er sirkulært, det måtte jo gå an å bruke motor fra en kassert elbil, tenkte jeg. Vi begynte å plukke en hel Nissan Leaf til atomer for å finne ut hva vi kunne bruke, men det endte med at vi bare brukte selve motoren. Batteripakka er fra en Tesla 3 og Tesla Y, forteller Morten.
Båten hans er en Fjord Sport 21 fra 1964. Toppfarten er 40 knop med Nissan-Tesla-pakka, med bensinmotor var toppfarten «bare» 27 knop. Båten cruiser behagelig og stille i 27 knop, rekkevidden er da inntil én time. Ved kosekjøring i fem knops fart er rekkevidden 8 til 10 timer. Båten brukes ofte til dagsturer i Indre Oslofjord og forbruker 50-60 prosent av batteriet. Lading skjer med en vanlig 16A kurs på brygga og blir fullt ladet over natten.
Nå er Morten Carlsen slett ingen hvemsomhelst i bransjen. Han driver Circular Boating i Heggedal, der de har spesialisert seg på motorpakker som erstatter Mercruiser og Volvo Penta-innenbords motorer med Nissan Leaf-motor. Pakken boltes direkte på de originale motorfestene og kobles til originale hekkaggregater som for eksempel Mercruiser og Volvo Penta.
En spørreundersøkelse Circular Boating gjorde i 2024 viser at interessen for elbåt ser ut til å løsne. Hver tredje respondent svarte at de allerede hadde vurdert elbåt eller elektrifisering og at de i stor grad vil vurdere elbåt ved neste kjøp. Det som avgjør valget er rekkevidde, pris og lademuligheter.
– Å bevare båter som allerede er produsert, er det mest miljøvennlige du kan gjøre. Elektrifisering er det riktige for klima, miljø, hav og nytelsen på sjøen, mener Morten Carlsen.
Gjenoppliving
Det sies at de gamle klassikerne aldri går ut på dato; designet er så bra at de vil leve videre som resultater av norsk båtkonstruksjon og formgiving fra rundt 1960 til årtusenskiftet. Men vi kan ikke nekte for at det står dårlig til med en del av dem, til tross for at de i sin tid ble lansert som vedlikeholdsfrie. Det var før vi visste bedre. Nå har vi lært at plastbåter trenger kontinuerlig stell og pleie.
Og enda bedre: Nå vet vi at klassikerne er vel verd å ta vare på fordi de er så funksjonelle og sjødyktige og fordi de har en bortimot tidløs design. Det er takket være konstruktører som Jan Herman Linge, Eivind Amble og Bror With. I dag er mange av båtene de skapte for et par generasjoner siden samleobjekter.
Det har hatt avgjørende betydning at Vest-Agder-museet i Kristiansand har tatt tak i plastbåthistorien fra denne spesielle epoken i norsk industri og formidler den på flere måter.
Konservator Jan Egil Hansen er ekspert på gjenoppliving av klassiske plastbåter og avslører gjerne sine beste triks. I Risør jobbet han med et typisk oppussingsobjekt, han hadde kommet over, delvis nedgravd i en hage. Eieren skulle selge huset og ville gjerne kvitte seg med båten, som viste seg å være en Herwa 13 Deluxe, ukjent årstall. De fleste av oss vil kalle den et vrak, konservatoren betrakter den nok mer som en skatt. Kanskje skal den skinne på Risør Classic Boat Festival om ett år...
