Her fortelles historien om M/Y Lilian – fra tilblivelsen i Sverige tidlig på 1910-tallet til tilbakekomsten til svenske farvann, mer enn et århundre senere.
Tilblivelsen – den første og største
Da den velstående danske bankmannen Emil Glückstadt bestilte sin lystyacht, fantes det ingen økonomiske begrensninger – men desto høyere krav til design, komfort og kvalitet. Kun det beste var godt nok, og det fant han i Sverige.
Den legendariske konstruktøren C.G. Pettersson fikk oppdraget med å tegne ikke bare fartøyet, men også det elegante interiøret i mahogni – fra stoler og bord til minste detalj. Selve byggingen ble betrodd det tradisjonsrike Södra Varvet i Stockholm, som da hadde mer enn 200 års erfaring med skipsbygging.
Til maskineriet ble det valgt det mest moderne som fantes: To sekssylindrede Polar-dieselmotorer fra AB Diesel Motorer.
Med sine 30 meters lengde og 5 meters bredde ble Lilian C.G. Petterssons største konstruksjon – og ved sjøsettingen verdens første dieselmotordrevne lystyacht.
Kulturhistoriske merverdier
M/Y Lilian bærer en kulturarv som er både svensk og internasjonal. Hennes lange liv utenlands – med hjemmehavner i Danmark, Frankrike og England – tilfører nye lag av kulturhistoriske verdier.
Hun viser hvordan svensk maritimt håndverk og ingeniørkunst tidlig på 1900-tallet ble høyt verdsatt langt utenfor landets grenser.
Historikk – eiere og livsforløp
Etter Emil Glückstadts død i 1923 ble Lilian kjøpt av den engelske arkitekten og eiendomsspekulanten Herbert Huntly-Gordon. Tre år senere fikk hun ny eier i René Bolloré, i Quimper i Bretagne, hvor hun skiftet navn til Dahu II.
Bolloré var leder for familiens papirbruk, grunnlagt i 1822, og en mann med sans for skjønnhet og teknikk. Han var venn med den berømte maleren og fotografen Jacques-Henri Lartigue, som i noen dager i juli 1926 var med om bord. Lartigue beskrev reisen i sin dagbok og tok en serie fotografier som fanger livet om bord med poetisk presisjon.
«I havnen med René Bolloré. Hans båt, Dahu-II, er svært hvit, svært ren... Dekkets duft av ferskt brød skimrer mellom himmelens og vannets blendende lys…»
(fra Lartigues dagbok, 16. juli 1926)
Det er en skildring av et liv i eleganse og harmoni – akkurat slik man kan forestille seg dagene om bord på en tidlig motoryacht i sin fulle prakt.
Etter Bollorés død i 1935 ble Lilian kjøpt av Ellis Ferguson Roydhouse, produsent av papirkopper, bosatt i Hampton Wick ved Themsen. Han eide henne i over tre tiår, og i denne perioden ble hun hovedsakelig brukt som bolig og til kortere turer på elven.
Da hun på 1960-tallet ikke lenger ble ansett som sjødyktig, ble hun kjøpt av ærespresidenten for Windsor Sea Cadets, som lot henne slepe oppover Themsen til Windsor. Der fikk hun navnet Training Ship Windsor Castle og ble brukt som opplæringsfartøy for unge kadetter frem til 1978. Vedlikeholdet var imidlertid mangelfullt, og for å redusere behovet for vedlikehold ble salongoverbygningen og salongens paneler malt hvite.
Forfallet ble så omfattende at hun i 1978 ble solgt som skrap til Frank Lord. Han lyktes i å få i gang motorene og kjøre henne nedstrøms. Ved Richmond gikk hun på grunn og ble liggende – forlatt, men fortsatt staselig.
Det var der Hilary og Scott Pereira fant henne i 1979. Til tross for forfallet så de hennes eleganse og potensial. De kjøpte båten for ett pund og slepte henne til sitt hus i Richmond, med en kai som syntes bygget for henne. Deretter fulgte mange år med restaurering og etterforskning av hennes historie, og Lilian fikk tilbake sin tidligere glans.
Etter 50 år på Themsen forlot hun igjen elven i 1988, for sin første ferd til havs.
Ny fremtid
Etter 45 år som eiere og forvaltere av Lilian har Hilary og Scott Pereira besluttet å la henne gå videre til et nytt kapittel i sitt liv – tilbake til Sverige, der hun ble bygget, og med Motor Yacht Society (MYS) som ny eier.
Pereira-familien har vært medlemmer av MYS i over førti år og kjenner foreningens verdier knyttet til den maritime kulturarven, samt den kompetansen og det engasjementet som finnes i foreningen. Gjennom sin store generøsitet ved å overdra Lilian for den symbolske kjøpesummen ett pund har de gjort det mulig for foreningen å forvalte henne for fremtiden.
Lilian – Back to Sweden
Etter fjorårets avtale har det gått raskt fremover. Lilians reise fra London startet i begynnelsen av juni i fjor. Hilary og Scott var kapteiner, og deler av mannskapet bestod av medlemmer fra MYS. Det var en historisk reise som gikk over Nordsjøen via Kielkanalen og videre til Karlskrona og Västervik.
I Västervik ble det arrangert en velkomstseremoni med brassband, mange klassiske båter og allmogebåter som møtte opp. Det ble holdt velkomsttaler og gjennomført formell overdragelse. Både i Karlskrona og i Västervik ble allmennheten invitert om bord for omvisning. Tilreisende medlemmer deltok i feiringen. Overdragelsen ble markert med mingling med bobler og orkester på akterdekket, etterfulgt av felles middag.
Blir i Västervik over vinteren
Etter sommerens historiske reise har Lilian blitt tatt på land ved Pampas Marina i Västervik. Der har omtrent 30 engasjerte medlemmer lagt ned et stort arbeid med skroget – sliping, rustbehandling og maling i flere trinn med primer, grunning og toppstrøk.
I løpet av høsten er det også utført en rekke tekniske arbeider: Måling av bunnens tykkelse, demontering av propeller for balansering hos Propellertrim, kontroll av slark i akslingene, samt 3D-skanning av skroget for å skape en digital tvilling av Lilian. I tillegg har fartøysinspektøren gjennomført besiktelse, bunnventiler og septiktank er gjennomgått, og rengjøring under dørkene er utført.
Etter disse tiltakene er Lilian sjøsatt igjen. Hun ligger på sjøen gjennom vinteren, godt beskyttet under tildekking som gjør det mulig å fortsette arbeidet også i den kalde årstiden. Et av vinterprosjektene blir å varsomt fjerne den hvite malingen på salongens overbygning – i håp om å finne den opprinnelige mahognien som ble skjult under 1940-tallets maling.
Ved årsskiftet hadde medlemmene lagt ned cirka 1 400 arbeidstimer, noe som tilsvarer omtrent 60 % av verdien av høstens innsats. Den totale verdien anslås til rundt 1,2 millioner kroner. Sponset materiell og tjenester fra bedrifter utgjør omtrent 30 %, mens foreningen selv har bekostet de resterende 10 %. Det er gledelig at 90 % av behovet så langt har kunnet dekkes gjennom frivillig innsats og sponsing.
Ny hjemmehavn i Stockholm
Våren eller forsommeren 2026 planlegges Lilian å ankomme Stockholm. Frem til da pågår arbeidet med å finne en passende hjemmehavn – et sted som ikke bare tilbyr noen bryggemeter, men et miljø der hun virkelig kan komme til sin rett.
Tanken er at Lilian ikke bare skal betraktes, men også gjøre en forskjell. Hun er i seg selv en attraksjon – gjennom sin skjønnhet, sin historie og sin unike karakter – men hun har også potensial til å bidra til stedets liv og utvikling.
Her ønsker MYS å skape en åpen møteplass, der Lilian brukes til å vekke nysgjerrighet og forståelse for den flytende kulturarven. Gjennom samarbeid med andre organisasjoner kan hun bli en plattform for inspirasjon, utdanning og levende kulturarvsaktiviteter – ikke et stillestående museum, men et fartøy i drift og i dialog med sin samtid.
Avhengig av hvor hun får sin nye hjemmehavn, finnes det også mulighet for å vise frem hennes unike Polar-dieselmotorer for publikum – en påminnelse om den tekniske kompetansen som la grunnlaget for hennes eksistens.
Tanken er at Lilian ikke bare skal betraktes, men også gjøre en forskjell.
Et prosjekt som engasjerer
Arbeidet med Lilian har fått en flygende start. Interessen for henne er stor, og allerede nå har mange tilbudt seg å bidra – både med praktisk innsats og økonomisk støtte. Flere selskaper har dessuten vist generøsitet ved å donere materialer og tjenester.
Som takk til alle som støtter prosjektet med et bidrag på 1 100 kroner eller mer, har MYS utarbeidet en eksklusiv fotobok om Lilian. Boken er produsert i stort format og inneholder nye fotografier av Lilian tatt av Lars Olsson, sammen med noen unike fotografier tatt av Jacques-Henri Lartigue i 1926.
Fotoboken ble lansert 11. desember under et release-party på House of Photography i Stockholm – og flere lanseringsarrangementer er planlagt.
M/Y Lilian
Konstruktør: C.G. Pettersson
Byggeår: 1916
Verft: Södra Varvet
Skrogmaterial: Stål
Lengde: 30 m
Bredde: 5 m
Deplasement: 92 tonn
Motor: 2 Polar Atlas 75hk, samt 2 JCB 444 á 63 hk
Fart: 11 knop
