Lollo
Byggeår: 1968
Verft: Storebro
Byggested / land: Sverige
Lengde / bredde / deplasement: 11,15 m / 3,2 m / 7.000 kg
Motor / fremdrift: 2 x Volvo Penta TMD 40 A på til sammen 246 hk
Hjemmehavn: Oslo
MYS-nummer: 606
Eier(e):
Tunbjörk, Sverige
Peterson, Sverige
Lothe, Sverige
Goplen, Norge
Jacobsen, Norge
Ellen og Kjell Jacobsen
Hva slags båt har du/dere - og når kjøpte du/dere båten?
– Vi kjøpte LOLLO i 2019. Storö 34 er en båttype mange med båtinteresse kjenner igjen. Designet er klassisk og tidløst, og dette var en eksklusiv modell på 1960- og 70-tallet. Kvaliteten og utstyrsnivået gjør fortsatt båten godt egnet til lengre turer. To motorer og ettermontert baugpropell gjør den lettkjørt til tross for størrelsen.
LOLLO har også septiktank med vakuumtømming, elektrisk toalett og god instrumentering for overvåking av motorene.
Når og under hvilke omstendigheter kom denne båten inn i livet deres?
– LOLLO stod avertert på Finn.no. Vi hadde vært og sett på en maken, men med en del problemer, så den ble droppet. Selger Goplen hadde hatt en kjøper på båten, men han trakk seg. Da var han veldig på hugget for å selge til oss, noe som var en lykkelig utgang for ham ettersom det var høsten før pandemien og det lett kunne blitt vanskelig å få solgt båten da. Men også for oss var det en lykke. Vi fikk en båt vi virkelig ønsket oss.
Hva var det ved båten som umiddelbart gjorde inntrykk?
– Vi ønsket en feriebåt vi kunne bo komfortabelt i over tid, og var spesielt på jakt etter en solid trebåt. Samtidig forsto vi at vi trengte tid til å bli kjent med den nye båten. Det dukket opp flere småting som måtte tas tak i. Utover at båten hadde vært i Sverige siden den var ny, og at Goplen hadde eid den i 12 år, visste vi lite om historikken.
Båtens særpreg og karakter
Hvordan vil du beskrive båtens linjer og uttrykk?
– Båten er en klassiker som alle med litt båtinteresse kjenner til. Designet er klassisk og var en meget eksklusiv båt på 1960- og -70-tallet.
Finnes det detaljer eller løsninger som særlig fascinerer?
– Det at båten har to motorer og baupropell (ettermontert) gjør den veldig lettkjørt til tross for størrelsen. Båten har septiktank med vakum-tømming. Toalettet har vi erstattet med en elektrisk utgave. God instrumentering for overvåking av motorene er også praktisk.
Hva vet dere om båtens liv før den kom til dere?
– Etter hvert har vi klart å nøste opp i eierhistorikken. Vi har til og med hatt besøk om bord av eier nummer to, som hadde båten fra 1978 til 1999. Han delte flere morsomme og minnerike historier fra tiden sin med den.
Har det vært viktig å bevare båten nær original utførelse?
– For oss er det viktig å holde båten original, men med praktiske justeringer som bare forbedrer gleden ved bruk.
Hvilke valg har dere tatt der historien har veid tyngre enn det praktiske?
– Det er vel ingen ting ved båten som har satt begrensninger for hva vi har kunnet gjøre av forbedringer eller endringer.
At det i tillegg er en trebåt har ført oss inn i et miljø som har gitt oss mange nye og gode venner
Eierskap og ansvar
Hva innebærer det for dere å eie en klassisk båt?
– Å eie en klassisk båt gir oss stor glede, særlig når det gjelder stell og vedlikehold. At det i tillegg er en trebåt, har ført oss inn i et miljø som har gitt oss mange nye og gode venner.
Hva er den viktigste lærdommen dere har fått gjennom dette eierskapet?
– Dette er den første trebåten vi har eid. Har riktignok disponert en Draco 24 tidligere, men vi har lært mye om bruk, stell og vedlikehold, samt vinterlagring av en slik båt som dette.
Når føler du sterkest at denne båten fortsatt lever?
– Det er jo i godt vær man har stor glede av en slik båt, men det at den vekker oppsikt og minner hos andre er også noe som bidrar til gode opplevelser.
Når tar dere opp båten på land og hvordan lagres den?
– Vi er tilknyttet Maritim Båtforening i Oslo. Her har vi hatt vinterplass på land siden 2019, det året vi kjøpte båten. Vi kjøpte først et stativ til å ha på båten med presenning over. For tre år siden bygde vi et hus som gir bedre beskyttelse mot vær og vind, spesielt i vårpussperioden, men temperaturen inne i teltet er den samme som ute.
Båtpussen
Hva innebærer en vanlig, årlig båtpuss for dere?
– Båtpussen starter vanligvis i mars - og gjerne litt før dersom vi kan ta noe av snekring, puss- og lakkarbeider hjemme i garasjen. Vi har hvert år mattet ned skroget utvendig og skrapt under vannlinjen. I tillegg har vi hatt en sjau med vedlikehold av treverk over dekk med behandling med Owatrol-oljer.
Er det noen «myter» rundt generell båtpuss for trebåt du vil avlive eller bekrefte?
– De fleste er opptatt av hvor mye tid det går med til vedlikehold av en trebåt. Og her kan jeg ikke avlive noen myte… Men gjør man grundig arbeide med behandling av treverk kan det holde i mange år med et minimum av vedlikehold deretter.
Hva driver/inspirerer dere til å holde på med båten i høst- og vinterhalvåret?
– Vi gjør relativt lite vedlikehold i vinterhalvåret, men er i «teltet» i hvert fall hver uke for å passe på at alt er bra.
Hva er sjarmen med slike arbeider?
– Maritim Båtforening er tradisjonelt en båtforening for klassiske tremotorbåter. Og da får man et godt miljø blant annet under vårpussen som gir et veldig godt miljø for medlemmene.
Har du noe hjelp, eller gjør du alt alene?
– Jeg har svært god hjelp av min kone. Hun er nesten like aktiv med stell som meg, men vi har hver våre ting vi holder på med, en fordeling som går helt av seg selv og som gjør at vi begge kan kose oss med jobben.
Hva står på planen før sjøsetting?
– I år har vi fjernet maling på skroget i den fremre delen, oljet og malt opp igjen.
Noen spesielle båtpleieprodukter du sverger til?
– Vi bruker Owatrol-produkter på alt treverk unntatt skroget utvendig. Der bruker vi Jotun Shipolin og Jotun Nonstop som bunnstoff.
Når er planlagt sjøsetting i år, og når starter vanligvis båtsesongen?
– På Maritim Båtforening må vi leie inn mobilkran for utsett og opptak. Utsett er siste lørdag i april og opptak siste lørdag i september. Da tas alle båtene samtidig. Det første trebåttreffet er i Sætre i månedsskiftet mai/juni og er gjerne sesongstart for oss.
Hva er ditt beste tips til andre som eier tilsvarende båter if vedlikehold gjennom sesongen?
– Jeg sverger til å passe på at alt er bra i vintermånedene og pusse i mars og april. I tillegg er det vel alltid småting man kan ta med hjem i kjelleren eller garasjen og pusle litt med.
Dette har de gjort med båten
Å eie båt betyr ofte at man kontinuerlig finner nye, smarte løsninger for å gjøre livet på sjøen enda bedre. Ellen og Kjell har tatt mange praktiske grep for å øke både sikkerhet og komfort om bord i sin Storö 34. Her kommer en gjennomgang av små og store utbedringer, fortalt med rederparet sine egne ord:
I motorrommet har vi ryddet litt i plasseringen av batteriene. De står nå side om side foran motorene, plassert i vannfaste kasser som er montert ca. 25 cm over bunnen av kjølsvinet.
Vi har en gummibåt med oss når vi drar på lengere turer. Den vippes opp og henger på tvers på akterenden av båten / badeplatformen. Dette er praktisk i fart da vi slipper å slepe den. Påhengsmotoren må da imidlertid tas av, og vi har montert en holder for den på babord side på akterspeilet. Men dette er i utgangspunktet ikke bra sikkerhetsmessig. Vi har en ankervinsj på styrbord side og motor på babord side og en gummibåt på tvers - som i utgangspunktet hindrer adkomst til badestige og -platform. Og for å bøte på dette, i fall man detter i sjøen, har vi montert en utløser-sjakkel med et blått tau som gjør at gummibåten faller ned om vi trekker i dette.
Vi har også montert en aluminiumskasse på midten av badeplatformen til bensinkanner til gummibåtmotoren så vi slipper å ta disse opp i båten.
En Storö 34 er ganske høy i skroget så det å hoppe fra baugen og ned på land er vanskelig. Derfor har vi en baugstige som kan hektes på for å lette ilandstigning. Men denne brukte vi så lite som mulig da den eneste plassen å oppbevare denne var helt foran i baugpiggen. Da måtte den bæres gjennom hele båten og deretter frem til baugen. Løsningen på dette ble å lime tre plastklemmer på glassfibertaket over førerplassen og legge baugstigen her.
Når vi forflytter oss i litt sjø får vi gjerne sjøsprøyt på frontvinduene og de blir etterhvert helt hvite av salt og vanskelige å se ut igjennom. I garasjen hadde jeg en gammel spylevæske-beholder med pumpe. Denne ble montert under styrekonsollen og slange ble trukket frem til vinduspusseren på styresiden. Jeg kjøpe en intervall-bryter med tilkoblingsmulighet for tre enheter / pussere. Men siden jeg bare har to frontruter med en pusser hver, ble vindusspyleren koblet til den tredje. Da spyles det kun på samme intervall som pusseren går.
Da vi kjøpte båten måtte vi trekke strømkabel for landstrøm ombord i båten. Nå har vi montert kontakt utvendig, noe som forenkler tilkobling betydelig.
Når vi er i fart ser vi kun fremover. I bil har man speil for å følge med på trafikken bak, men normalt ikke i båt. Vi har imidlertid montert et speil slik at hurtiggående båter som kommer bakfra kan oppdages før vi plutselig ligger i bølgene deres.
Dette er noen av de praktiske småting vi har gjort. I tillegg har vi bygget om akterkabinen fra to enkle senger, en på hver side, til dobbelt-seng på den ene siden. Det blir litt trangere mellom sengene, men nå benyttes den enkle sengen til klær og bagger. Vi har også montert en garderobestang over den enkle sengen til skjorter og jakker.
Det gamle, lille toalettet med håndpumpe er blitt erstattet med et «normalt» med elektrisk kvern, noe som øker komforten betraktelig.
