Abrahamsen har nærmest skapt «halleluja-stemning» hjemme i Storebro i Vimmerby kommune, der båten har en helt spesiell historie og tilknytning. Men det samme har den også for Asbjørn selv.
Storebro
I over sytti år har Storebro Boats bygget og utviklet båter for Skandinaviske forhold hjemme i Storebro. På en tid jobbet det over hundre personer her på det som tidligere het Storebro Bruk, om lag seksti kilometer inn i landet fra sjøen i Västervik. Derfor ble produksjonen i senere tid utvidet til Västervik, primært for å bygge større båter. Og det er her historien om Storebros flaggskip starter på begynnelsen av 90-tallet.
– På samme tid kjøpte jeg min første Storebro på 38 fot. Det var et røverkjøp. På den tiden hadde japanerne bestilt ti stykker tilpasset fisking – med benevnelsen Fisherman, med kortere flybridge og det hele, men nedgangstider gjorde at de måtte selges allerede før overlevering. Siden har jeg forstått hvilken høy kvalitet disse båtene representerer. Både etter å ha feriert i den og bygget om til «normal» utgave. Storebro lå foran. Jeg husker for eksempel det var varme på doene og dusjene i båtene på 90-tallet, forteller Asbjørn Abrahamsen.
Og samtidig med at Asbjørn hentet sin splitter nye Fisherman, skulle tilfeldighetene ha det til at Storebro 730 nettopp sto ferdig bygget på Västervik. – Den lå der som et svært skip. Dit kommer vi aldri, tenkte jeg.
Hjem til Sverige
23 år har gått, og Asbjørn Abrahamsen har rukket å bli kjendis i Vimmerby, i den mektige Storebro-klubben og blant flere båtinteresserte her hjemme. For Asbjørn lot ikke båten glippe. Han fulgte den, og lykketreffet kom for et par år siden. Båten kom for salg.
– Da hadde den ligget på Palma i tyve år, og ved samme bryggeplass i seksten (!). Den var inventar i havna, og alt for lite brukt med sine skarve 300 motortimer. Det var jo gjerne der skepsisen lå. Den hadde rett og slett liggesår. Jeg reiste ned for å se båten sammen med en båtkyndig kamerat, og vi var vel begge enige om at det måtte nedlegges mye jobb for å få den strøken igjen. At båten måtte lakkeres om var blant annet et av ankepunktene, forteller Asbjørn.
– Det gikk et år før vi kjøpte, og i mellomtiden lå den for salg. Noen svensker sier de var og så på båten, og de fleste spanjoler vet jo ikke hva Storebro er for noe i det hele tatt. Derfor ville båten få en høyere verdi bare ved å frakte den til Norden, men der så nok flere store utfordringer. Å kjøre en båt som nærmest ikke har vært brukt på tyve år er ikke uten risiko for at ting kan skje.
De første somrene
Etter kjøpet ble båten liggende i Palma og feriert med. Vi lå på svai, besøkte øyer og havner og storkoste oss i skjærgården. Det ble også gjort nødvendige oppgraderinger, og blant annet tok vi båten på land. Da viste inn- og utveiing en forskjell på ett tonn – så båten må ha vært veldig våt og fuktig, men kom raskt i god stand igjen. Siden loggførte vi to hundre timer der nede, forteller Abrahamsen. Og selve hjemturen ble kanskje som forventet.
– Siden båten var så lite brukt måtte vi tilpasse farten på hele turen. Det gir sine utfordringer når en møter mye dårlig vær. Du vet aldri hva som kan skje, hva som er svakt på båten og det hele. Og ja, vi opplevde både stormer, uvær, å miste jolla, ryke plattformen, lekkasje på propellaksel, tørre pakninger og det hele, så etter hvert bestemte vi oss for å ta henne på frakteskip fra nord på Mallorca. De leverte båten i Nederland - og vi kunne se gutta hadde vært ute i storm.
2 700 nautiske
Da Asbjørn og Storebro 730 kom til Sverige viste loggen 2 700 nautiske mil – i tolv knop, noe som tilsvarer 225 timer. Først når båten nærmet seg den svenske grensa begynte SMS-ene, mailene og henvendelsene å tikke inn.
– I havner vi kom til ville folk om bord, kjenne på båten og spørre. Det var helt vilt. Nå forstår jeg hvor mye denne båten faktisk betyr for Sverige. Du skjønner det ikke før du ser det. Man blir forgudet av å ta henne hjem.
På telefonen hadde Asbjørn Storebro-verftets nye eier siden 2012, Roger von Haugwitz. Asbjørn hadde ennå ikke bestemt seg for om båten skulle kjøres til verftet, Tønsberg eller et annet sted.
– Roger og gjengen hos Storebro var veldig skeptiske til om det i hele tatt var mulig å få fraktet henne fra Västervik og opp til bruket. Da jeg ringte for å fortelle Roger at vi faktisk ville komme til Västervik, ble det helt stille i telefonen. Siden fikk fabrikken i oppgave å ringe rundt til de ulike transportselskapene for å undersøke om det i hele tatt var mulig å frakte noe på 50 tonn, 22 meter langt og 7 meter bredt på de kronglete veiene seksti kilometer inn i landet, forteller Abrahamsen entusiastisk.
Japansk forespørsel
Historien om 73-foteren strekker seg imidlertidig tilbake til begynnelsen av 90-tallet. Vi møter derfor Lennart Ivarsson, som i dag selger brukte Storebro-båter gjennom sitt firma Storebro Trading AB. Det var faren til Lennart som i sin tid startet båteventyret i Storebro, og Lennart og broren skulle senere overta stafettpinnen. På 80-tallet jobbet derfor Lennart som daglig leder ved båtprodusenten.
– Vår største båt var Storebro 50, og det var særlig det japanske markedet som etterspurte disse. På den tiden eksporterte Japan et voldsomt volum i forhold hva som ble importert, og fikk press på seg til å importere mer. Det var nok en av de store driftene til at Matsushita (eieren av bl.a. Panasonic) startet import av store Storebro-modeller gjennom vår forhandler i Japan. Senere krevde de at vi skulle bygge en 85-foter, så vi forhandlet ned størrelsen til 73 fot, selv om vi nok heller ville være mer komfortable med seksti fot. Dermed var Storebro 730 født, båten skulle serieproduseres og det ble bestilt to stykker. Tanken var at det i det minste skulle bygges ti eksemplarer, forteller Ivarsson.
Til Tyskland
– Vi begynte å konstruere båten på begynnelsen av 90-årene og avdragene fra Matsushita kom til avtalt tid, helt til båten nesten sto klar. Da slo krisen til i Japan, og Matsushita ville annullere båt nummer to. Vi fikk kompensasjon og var i og for seg fornøyd med den løsningen. Og et halvt år senere kom forespørselen om vi kunne selge det første byggeksemplaret direkte til et annet land, og båten ble solgt til vår tyske forhandler. Med andre ord kom båten aldri til Japan. Den tyske forhandleren hadde den privat, først i Travemünde, og senere på Palma, før han ble syk og valgte å selge. Da var det jeg som solgte båten videre til en annen tysker som beholdte den på Mallorca – og som Asbjørn nå har kjøpt av, forteller Lennart engasjert. Han fulgte hele prosessen med å bygge det store flaggskipet.
– Skroget ble støpt i Danmark, mens resten ble gjort i Västervik, og det hele ble sluttmontert på sjøen. Altså har aldri Royal Cruiser 730 vært i selve Storebro – før nå. Det var en stor båt for oss å bygge og håndtere, og det var med en smule skepsis vi gikk med på prosjektet i begynnelsen. Det ble et stort steg, men virkelig en stolthet når resultatet sto ferdig. En enorm kvalitet, og Japanerne visste å stille krav. For de holdt det ikke med Norske Veritas-godkjenning, så båten måtte godkjennes av tilsvarende organisasjon i Japan. Det ble stilt krav ned på hver minste detalj. Et eksempel er kjølvannsrør i motorrommene, der det ikke holdt med rustfritt syrefast. Der krevdes det en annen type legering. De var her hele tiden og fulgte med, forteller han videre.
Følger med
Dagens eier har også satt seg inn i historien til båten, og fått god hjelp fra verftet.
– Jeg har fått mange dokumenter på båten og lest mye om den, men hva den opprinnelig ble solgt for er fortsatt ubesvart. Det vi vet er at den tyske forhandleren kjøpte båten for 22 millioner kroner inkludert avgifter, og at Panasonic må ha gitt mye mer. Det er enkelt å se på kvaliteten om bord. Alt er bygget skikkelig solid i ekte Storebro-kvalitet, sier Abrahamsen.
Oppgraderes
Båten ligger nå hos Storebro og skal oppgraderes over ett – to år, og Båtens Verden skal følge prosessen. Derfor ble vi med Asbjørn da han i høst gikk igjennom båten for første gang med fabrikksjef Roger Karlsson og fabrikkeier Roger von Haugwitz.
– Det ble en smørbrødliste på tre sider i første omgang. Lakkering utvendig er viktig, bytte fenderlister, gå over teaken, se over ting som er slitt, bygge om dashbordet på flybridgen, kle om puter til beige, bygge om dashbordet nede til mer digitalt, bytte alle lys til LED, skrape av bunnstoff og primer helt ned til gelcoat, for så å bygge opp igjen, bytte hvitevarer, utvide badeplattformen og bytte motor til IPS. Da lever båten i tyve – tretti år til, og det er der hjertet vårt ligger, avrunder Asbjørn Abrahamsen for denne gang.
