Klesbutikker, den berømte kjøttbutikken Brødrene Brubakken, en de eldste helårsåpne butikker i Kragerø. 100-årsjubileet er to år unna, må besøkes. Vil du ha ferske bakervarer, er et besøk «Hos Gro» et must! Gjestehavna var helt full, og besøkende med mange utenlandske flagg, er alltid hyggelige innslag.
Men, vi, skal til den fine havna til seilforeningen. Beliggende på øya Saltneven, rett sør-vest for Skåtøy, et passe langt øyekast fra sentrum. Nå, midt i juli, er det et mylder av seilere, unge og eldre. RS Feva, Kogger og Kragerøterner skal ut på banen rett utenfor foreningen.
Det er derfor Båtens Verden er her nå. For å prøve og beskrive denne, en av Norges eldste seilforeninger. Etablert i 1881, slår den KNS med to år. Øya Saltneven ble deres til odel og eie i 1948, og umiddelbart ble dugnadsånden født og lever i pakt med intensjonene fra den tid.
Tåtøy Rundt
På brygga møter jeg formannen de siste fire år, Hans Ragnar Naper. – Velkommen, sier han. Smilet hans kan konkurrere med sola. Det har han god grunn til. Her skinner velstand og fornøyde seilere. Trenere, gjester, ja alle hjelper til når mange joller skal sjøsettes.
– Dere kommer akkurat tidsnok til Seilasen Tåtøy Rundt. Som dere ser, det er mye som skal ordnes, ha meg unnskyldt, jeg må hjelpe til.
Det er en særdeles kunnskapsrik, initiativrik formann, Hans R. Naper er. Fire år i det tempoet er lang fartstid. KSF håper han holder seg på brua en stund til...
Regattaen skytes igang. Akkurat passe sørvestlig vind hjelper flåten av BB-11-er, RS Fevaer, Kogger og Terner.
Nå har formannen tid til oss igjen.
– Som du ser, vi tar imot gjestebåter også. De bidrar til at regnskapet vårt lettere går i balanse, det er nok juniorlederen vår, Staale Clamer Gundersen glad for. Naper drar på smilebåndet,
– Han er visebanksjef i Sparebanken Sør, vår gode støttespiller, som alltid er der for oss.
Vertskap
Som dere ser av bildene, gjestebåtene ligger trygt for alle vinder. Det er plass til cirka 7-8 seilbåter. Innenfor plass til ytterligere motorbåter med mindre dypgående.
– Her på Saltneven er vi heldige som har vertskap som sørger for orden, kaffe og vaffelsalg. De bor her ute. I egen hytte, to uker av gangen. La oss hilse på dem.
Fra brygga går en liten sti opp til høyden, der det norske flagget vaier fint i vinden. Her er selve klubbhuset, omkranset av bord med mange gjester som har flott utsikt til regattaen og Kragerø, som bader i sol. Vaffel og kaffeduft møter oss. Denne uka er det en vennegjeng fra Lillestrøm(!) som er vertskap.
Primus motor er Preben Jørgensen (35). – Ja, det hele startet med min onkel som var vertskap her. Jeg kan huske med takknemlighet de dagene jeg fikk besøke ham her.
Preben lar øynene gli utover Kragerø-fjorden. Jeg aner et rørende minne i hodet hans.
– For syv år siden kom jeg på ideen om å søke som vertskap. Jeg var heldig, de trengte hjelp. Dette er ulønnede uker, men bare det å være her er lønn nok.
Flaggheising
Formannen bryter inn:
– Det er vi som har vært heldige. Preben og hans tre medhjelpere har vært en tilvekst for Kragerø Seilforening. Deres innsats fra morgen til kveld er gull verd for oss.
Rødmer ikke Preben ørlite, mon tro?
– Det er jo hyggelig å få ros. Takker for den. Vi har ingen revelje her, men det alltid en av oss som heiser flagget presis kl. 08:00, og alle som kommer og hilser det til topps, får gratis kaffe. Det skjer bare ikke at vi misser det. Ellers er det alltid noe å fylle dagene med. Vi er fire nevenyttige gutter i 30-årene som vet å ta i et tak. Vannkraner, slanger eller el-postene på brygga trenger vedlikehold, gjester som trenger skyss til Kragerø ordner vi også. Vi har ofte ærend der inne. Vaffelpressa og kaffetrakterne går hele dagen. Det blir faktisk en del penger av det. Selv med våre lave priser..
Den lille hytta på baksiden har fire køyer, og vi har det fint der etter arbeidstid. Jeg føler at jeg gir litt tilbake for en lykkelig tid her. Vi er utrolig privilegerte som har denne muligheten hver sommer. Saltneven rommer så utrolig mye mer enn en neve salt.
Håndtrykket til Formann Naper og Preben Jørgensen sier alt.
