Fakta: Märtha IV
Byggeår: 1933 | Båttype: Salongsyacht
Konstruktør: C.G.Pettersson
Verft: Emil Jansons Varv, Stockholm
Skrogmateriale: Honduras Mahogny
Lengde: 12,5 m | Bredde: 2,55 m
Deplasement: 4,5 tonn
Motor: Jaguar V12, 252 hk
Fart: 22 knop
Eier: Lars Ness


Når og under hvilke omstendigheter kom denne båten inn i livet ditt?
– Det var en annonse i Båtbørsen i 2002. Der stod det at båten var til salgs i Holmestrand.
Hva var det ved henne som umiddelbart gjorde inntrykk?
– De flotte linjene, designet, det praktiske og at den hadde et stort potensial.
Forsto du allerede da at dette var en båt med en historie verdt å ta vare på?
– Ja, jeg har eid en mindre Pettersson tidligere og var godt kjent med historien og båttypen.
Hvordan vil du beskrive båtens linjer og uttrykk?
– Lang, smal og med vakre linjer som kombinerer form og funksjon – rett og slett en ideell kombinasjon!
Hva kjennetegner henne som representant for sin tid?
– Märtha IV er ganske typisk for de store motorkrysserne fra Pettersson, men likevel unik.
Finnes det detaljer eller løsninger som særlig fascinerer deg?
– Byggematerialer og byggekvalitet. Måten båten er arrangert på som både gir full ståhøyde inne og har praktiske løsninger. Alt dette er veldig bra.
Hva vet dere om båtens liv før den kom til dere?
– Hun ble bygget for Konsul Curt Wirström i 1933. I april 1942 ble hun gitt til den svenske marinen og benyttet som «inspeksjonsfartyg» i den svenske skjærgården gjennom 2. verdenskrig. Etter krigen ble hun overført til Västkustens Orlogsbas, fikk base i Halmstad og Göteborg og fikk navnet “Bris”. Hun var i marinen til 1973. I 1975 kom båten til Norge. Deretter ble hun solgt til Vestlandet. Skudeneshavn og Bergen var hjemmehavn i mange år og familien Fjæreide var eiere. Jeg kjøpte henne i 2002. Siden har Märtha IV, som fikk tilbake sitt opprinnelige navn i 2008, hatt hjemmehavn på Isegran i Fredrikstad.

Har det vært viktig å bevare båten nær original utførelse?
– Ja, strukturelt har det kun blitt brukt opprinnelige byggemetoder.
Hvilke valg har dere tatt der historien har veid tyngre enn det praktiske?
– Historisk hadde båten innleid mannskap og mannskapslugar forut. Her har jeg ominnredet noe og laget en litt mer praktisk dobbeltlugar. Det er også montert noen tekniske løsninger, for eksempel varme, men alt dette er skjult. For øvrig har det vært stort fokus på å beholde det originale.
Hva innebærer det for deg å eie en klassisk båt?
– Det innebærer stor glede i både restaurering, vedlikehold og bruk. Båten gir en følelse av noe vakkert, gammelt, ærverdig og ekte som ingen moderne båt kan erstatte for oss.

Føler du deg mest som eier eller forvalter?
– Begge deler!
Hva er den viktigste lærdommen du har fått gjennom dette eierskapet?
– All den praktiske lærdommen, med et snev av båtbygger, elektriker, rørlegger, motormekaniker og så videre. Det er svært sammensatt og en glede med utfordringer.
Hva er det nettopp denne båten forteller oss om sin tid?
– Håndverk-standarden er utrolig høy. Det var fokus på vakre linjer med ekstravagante detaljer, gode sjøegenskaper og praktiske løsninger.
Når føler du sterkest at denne båten fortsatt lever?
– Ute på tur! Enten det er underveis eller fortøyd med det behagelige livet ombord ute i skjærgården. Men jeg må også legge til at jeg tror mange andre man møter på har glede av å se båten i drift og i god stand.
Hvordan lagrer du båten gjennom vinteren?
– Ute under eget telt.
Har du greie arbeidsforhold under vintersesongen?
– Ja, akseptable hvis det ikke er for kaldt.


Hva innebærer en vanlig, årlig båtpuss for deg?
– Det varierer veldig, avhengig av om det er større eller mindre prosjekter i tillegg til vanlig vårpuss.
Er det noen «myter» rundt generell båtpuss for trebåt du vil avlive eller bekrefte?
– Det er ikke så mye arbeide som ryktet sier. Og mye hyggeligere enn med plast.
Hva driver/inspirerer deg til å holde på med båten i høst- og vinterhalvåret?
– Prosjektene i seg selv er tilfredsstillende. Det gir ro og glede, mestring og utfordringer
Hva er gleden ved å arbeide med en veteranbåt?
– Man holder historie og en vakker gjenstand i live.
Har du noe hjelp, eller gjør du alt alene?
– Jeg får ofte hjelp av familie og venner.
Hvilke oppgaver / nye arbeider står på planen før sjøsetting?
– I år er det en ganske enkel vårpuss. I tillegg ny akterkalesje som jeg syr selv.
Noen spesielle båtpleieprodukter du sverger til?
– Ikke spesielt. Jeg bruker litt forskjellig avhengig av hvor det er på båten.

Når er planlagt sjøsetting i år, og når starter vanligvis båtsesongen?
– I løpet av april. Det er ganske vanlig om været tillater det.
Hva er ditt beste tips til andre som eier tilsvarende båter if. vedlikehold gjennom sesongen?
– Ta en bit av gangen, ikke alt på en gang. Planlegg arbeidet og prioriter det viktige først. Normalt er det det som må gjøres for å stoppe forfall. Nyt arbeidet og ikke tenk på det som en jobb for å komme på sjøen.
Du er medlem av MYS i Norge (Motor Yacht Society). Hva er det viktigste MYS-medlemmer og andre veteranbåtforeninger gjør for å bevare den klassiske båttradisjonen?
– Å ha en organisasjon med likesinnede er en inspirasjon i seg selv, i tillegg til at man får samlet og utvekslet kunnskap og resurser.























