Jan Henrik og Brit Elise Elle er et par i 50-åra fra Langesund i Telemark som elsker livet i fritidsbåt. Hver sommer drar de ut på 3-4 ukers ferie, enten langs norskekysten eller Bohuslänkysten. Den store drømmen er et halvt år i båt - Langesund-Lofoten t/r.
27.06 – Lyngørrenna & Fugleøya
Så langt denne ferien hadde vi vært usedvanlig heldige med været og denne dagen var intet unntak. Det som forstyrret idyllen noe, var generelt mye vind. Men bare man fant et lunt sted å være, var tilværelsen upåklagelig.
For oss fristet det med luft under vingene igjen i dag og å gjøre en forflytning. Venneparet i Crecendo ønsket en dag til i byen og ikke minst en siste kveldskonsert før de lettet anker.
Etter denne dagens torvkonsert, satte Ellefanten nesa stolt videre sørover på søken etter en koselig uthavn Crecendo kunne komme til dagen etter.
Litt uryddig sjø på utsiden av Stangholmen fyr ble elegant ekspedert av vår kjære Saga som trygt og forutsigbart tok oss inn i smult farvann ved innseilingen til Lyngørrenna. Ja, for der må vi liksom alltid kjøre når vi har båtferien langs norskekysten. Lyngør er en idyllisk samling små, hvite sørlandshus med sjarmen bare et lite samfunn som dette kan fremskaffe.
Denne øya er en slags miniutgave av Koster med en gjennomført koselige atmosfære.
Målet for dagens seilas var øya «Fugleøya» som ligger rett sør for Ytre Sandøy. Her fikk vi fin plass ved en brygge med perfekt ly for vestavinden som skulle ligge relativt stabil de nærmeste dagene.
Denne øya huser også sommerresidensen til Color Line-eier Olav Nils Sunde. Han kjøpte en eksisterende eiendom på sørsiden av øya. Han ønsket å erstatte en del av bygningsmassen med nye bygg, men ønsket også at en del av øya skulle være tilgjengelig for allmennheten og å ruste opp fasilitetene med brygger og toalettmuligheter. Og denne brygga var det vi la oss til på.
Da vi hadde fått lagt oss til var vi ikke sene om å finne frem bok og stol og nyte varmen, roen og solen i en deilig naturhavn.
Før vi grillet senere på kvelden, ønsket vi å utforske øya. Øya er ikke stor, men vi fant flere fine stier i en frodig, mosegrodd og naturlig eldet skog der for eksempel trær som har blåst over ende hadde fått lov til å ligge og råtne. Dette er viktig for de ulike biotopene i skoger. Vi fikk også en kikk på den tidligere omtalte sommerresidensen til Sunde. En fantastisk flott anlagt eiendom, men med kameraovervåkning av området, beskuet vi etablissementet kun på anstendig avstand.
De siste strålene av sol nøyt jeg mens jeg grillet dagens middag og fruen lagde tilbehøret inne i båten. En deilig middag ble fortært og et par episoder av en serie vi følger ble kveldens underholdning før vi avsluttet dagen.
28.06 - Gjennomført atmosfære på Sandøya
Noe av hensikten med å legge oss på denne øya, var nærheten til Ytre Sandøy. Denne øya er en slags miniutgave av Koster med en gjennomført koselige atmosfære.
Gruslagte veier, noen små og koselige butikker spredt rundt, flere spisesteder og ikke minst «Brød og Vind» er med på å skape denne atmosfæren. «Brød og Vind» er det lokale, økologiske bakeriet med fristelser som siden 2017 har satt uslettelige spor hos mang en feriegjest eller fastboende på øya. Det kan være kø opp til 50 meter før åpning av folk som ønsker å sikre seg de ferske fristelsene. Jeg sto opp kl 07:30 denne morgenen for å rekke å klargjøre jolle, hoppe meg igjennom sør-vesten som hadde rusket til sjøen gjennom natten og være tidlig nok ute til å slippe å havne langt bak i køen. Jeg var på plass en halv time før åpning og sto som nummer 4 i køen.
Jeg dro derfra med både grov og søt bakst og i jolla på vei hjem var tanken på en rykende fersk skolebolle med kaffe som en gulrot foran et esel. Våre venner kom ut akkurat i tide til kaffe og søt bakst og planer for resten av dagen kunne legges.
Det naturlige neste gjøremålet, var en lang og god spasertur på Ytre Sandøy. Vi tok jollene og skulle legge oss på sørsiden av øya. Det viste seg å bli mer utfordrende enn vi hadde tenkt, men etter diverse forsøk på å få lagt båten på et trygt og sikkert sted, fant vi til slutt et egnet svaberg å heise jolla opp på.
Vel inn på øya hadde vi en lang og koselig tur. Vi passerte pølsemakeren som alltid kan friste med gode produkter, deler av følget undersøkte utvalget i den lokale strikkebutikken mens herrene i følget kom i prat med to svært trivelige eldre damer som kunne fortelle om en hyggelig, nyåpnet iskiosk mellom butikken og en annen av stedets restauranter – «Kriveligheten».
Raskt etablerte det seg et forslag som skulle legges frem for fruene som fortonet seg som vanskelig å si nei til: En enkel lunch med noe godt i glasset på Kriveligheten skulle naturlig følges av bobblevaffel med is og frukt på iskiosken.
Etter dette var det tid for å finne tilbake til storbåtene og nyte litt bok i sola og kanskje et bad før kveldens grillmåltid skulle tilberedes og nytes. Mens vi var av gårde på jolletur, hadde det kommet to feriebåter til ved brygga. Dette var småbarnsfamilier og plutselig hadde brygga fått et hyggelig ekstra tilskudd til feriefølelsen: Å høre glade barn som snakker om badevannet og brennmaneter, andre barn som fortviler over at påhengeren på jolla ikke virker som den skal og de voksne som prøver å serve alt dette som best de kan. En nydelig maritim symfoni av ferielyd.
Vi inntok middagen på baugen i det siste av solstråler mens vi oppsummerte dagen.
Til slutt samlet vi oss i Ellefanten for å avrunde nok en innholdsrik og koselig dag med noen runder av spillet «Mexican Train» mens vi gledet oss over å være samlet igjen.
29.06 – Fra vindfullt til Mexican Train
Våre snart 30 år med egen båt har lært oss en og annen sannhet som stemmer uten unntak: Dager med godt over normal vindstyrke suger ut oppmerksomheten fra alt annet og alt fokus konsentreres om hvordan å sørge for at båten ligger trygt fortøyd.
Denne dagen var en sånn. Vi våknet til mye vind, og den skulle bare fortsette å øke sitt ego og ikke være fornøyd før den hadde fått blåst seg opp til 18 m/s i kasta. Og kasta kom jevnt og trutt.
Heldigvis lå vi ganske godt i le for den vestlige vindretningen vi hadde, men likefullt kom det noen skikkelige røsk i siden på båten som gjorde at vi valgte å gjøre noen tiltak før vinden skulle øke på. Ellefanten la ut ekstra anker og Ellefanten og Crecendo fikk et ekstra tau inn mot land i hver sin retning slik at båtene lå veldig stabilt. En liten stund ville nok en dronefilm tatt av oss ovenfra fanget noe som mest minnet om en aktiv maurtue der skippere løp rundt og festet ekstra tau, slo inn bolter, rodde ut ekstra anker og til slutt hadde etablert et edderkoppnett av fortøyningstau en Sort Enke verdig.
Damene i følget vårt kjente utforskertrangen melde seg, og var klare for en ny, lang gåtur på øya og oppdaget nye stier også denne gangen. Mennene tok den viktige rollen som båtvakter, og trivdes meget godt med det. Mye av tiden denne dagen gikk med på å følge med når vindrossene kom at båten lå der den skulle, men vi fikk da også lurt inn noen sider i krimbøkene våre.
Etter hvert når damene var tilbake, roet vinden seg mer og mer og det ble en vakker kveld i bukta vår. Middagsmenyen var taco. Den ble konsumert hos Crecendo etterfulgt av noen runder Mexican Train. Så var det tid for å gå til ro og med speilblankt vann kunne vi legge oss helt uten uro for at uforutsette ting skulle dukke opp.
30.06 – Arendal og grillbuffet på Nidelven Camping
Vi våknet også denne dagen til et nydelig vær og i tillegg så og si vindstille. Vi var relativt tidlig i gang og kl 09:00 stevnet begge båtene ut med kurs for Arendal. Her skulle undertegnede og kona treffe yngste sønn med forlovede. De kom ned og skulle være med tre dager. Da de for øyeblikket bor langt nord i landet, var dette et meget etterlengtet gjensyn.
Uansett om været krever det eller ikke, så kjører vi indre led som går mellom Tvedestrand og Arendal. Rett og slett fordi den er utrolig trivelig. Her er det koselige passasjer, fine naturhavner, smale sund og sjarmerende hytter dog med noen litt kjedelige transportstrekninger.
Vel fremme i Arendal var det enkelt å se at det er en uke igjen til fellesferien. Her var det bare å velge og vrake på øverste hylle blant ledige gjesteplasser. Arendal er en veldrevet og fin gjestehavn med gode fasiliteter, blant annet et utendørs svømmebasseng som er en populær aktivitet for mange i havnen. Litt knotete å finne frem på Havneweb hvis en både ønsket å betale havneavgift og legge til strøm, men med litt tålmodighet gikk det greit. Før besøket skulle komme var det tid for rengjøring både utvendig og innvendig. Maine Coon er utrolig flotte katter, men vår kjære Lynxi har en slagside i form av fylte filter i støvsugeren.
Denne dagen var utrolig varm, og kort tid etter at sønn og forlovede hadde kommet kjente vi en felles dragning mot «Ypperlig is» som ligger i Pollen. Her selger de både is fra Kulinaris og Mövenpick. Undertegnede gikk godt ut av komfortsonen denne dagen, fortonet seg fullstendig kompromissløs i sin bestilling og endte med mint og sjokolade på en kule og safran og pistasj på den andre. Den siste kula smakte mest Lussekatter og var i grunnen en laber suksess, men sånt finner man jo ikke ut uten å prøve.
Middagen denne kvelden skulle inntas på Nidelven Camping. Følget, som nå var blitt syv stykker i det bror til undertegnede med sommerhus her nede ble invitert med, tok sjøveien til dette smått legendariske stedet. Alle som ikke har gjestet denne perlen av et sted, er herved anbefalt å gjøre det. Campingen og bordene til uteserveringen er helt i vannkanten og stråparasoller plassert rundt i spiseområdet gir en litt syden-aktig følelse.
Alt vi har sett blitt båret ut til gjester vitner om kokker som kan sitt fag til fingerspissene, men for oss lander vi som regel på det samme valget hver gang: Grillbuffet. Den er i en egen klasse. Her bugner det av tilbehør og sauser av alle slag delikat anrettet og en egen kokk som konstant står og griller flere ulike kjøtt slag. Stedet har tidenes møreste spareribs som undertegnede har som øverste favoritt. Det snakkes mye om å være tilpasningsdyktig. Der mener jeg magen min stiller i en egen klasse. Etter to romslige porsjoner virket det ikke til å være plass til mer, men plutselig hadde magen min klargjort et litt bortgjemt hjørne der jeg akkurat fikk plass til en tallerken med dessert.
Syv personer, oppstemte av gode opplevelser, satte seg i båten som nå hadde fått litt lavere fribord. Vi hadde en stemningsfull tur tilbake i skumringen. Dagen ble avsluttet på akterdekket til Ellefanten. Det ble pratet lystig om ulike temaer og da siste kommentar om broccolisalaten eller hvor godt den kremete béarnaisesausen passet til svinekjøttet ble uttalt, var det på tide å runde av nok en innholdsrik dag.
01.07 – Nok en ny, idyllisk Sørlandsby
Denne dagen var det tid for destinasjonsskifte. Vårt reisefølge lå litt foran oss i forberedelsene og stevnet ut litt før oss, men med Ellefanten hakk i hel. Det var nok en nydelig dag med klarvær og lite vind. Den desidert beste måten å benytte slike forhold på, er etter min smak og smyge seg av gårde i rolig tempo, sørge for å ha kaffe i koppen og henfalle i hyggelig prat om smått og stort.
Norges sørlandskyst har i grunnen flere hyggelige småbyer å by på, og Lillesand er en av dem. I dag var nettopp det målet for seilasen. Det var fremdeles noen dager igjen til landets fritidsbåtflåte stappes full av familier, oppblåsbare badeleker, enslige eller venner på tur, supper og joller, unge par eller eldre par som stevner ut med samme startfart som et Formel 1-felt ut i hele kystlinjens rikholdige utvalg av natur- og gjestehavner.
Følgelig kunne vi også her velge og vrake i ledige plasser. Ettermiddagen ble brukt til ulike aktiviteter i de to båtene i følget. I Crecendo vanket det besøk, så de fylte timene sammen med dem. Sønnen vår er en meget aktiv frisbee-golfer og tok initiativ til å bruke noen timer på «Holta DiscGolfPark» - en 18-hullsbane som lå i fin sykkelavstand fra gjestehavna.
Jeg har skrevet om disc-golfens fortreffelighet som aktivitetskilde på båtferie tidligere, og står ved det. Det er sosialt, engasjerende, man får seg en fin tur og selve discene tar svært liten plass i båten. Tross svært ulikt nivå på oss, opplevde alle mestring ut ifra den enkeltes forutsetninger. Ispedd gloser som ikke egner seg på trykk når discens bane og kasterens intensjoner på ingen måte stemte overens, ble dette en særdeles fornøyelig måte å bruke ettermiddagen på.
Tilbake i havna ble det tilberedt et godt utvalg av ulike pølser med et rikholdig tilbehør som dagens middag og brownie til dessert. Neppe en kombinasjon som hadde fått klapp på skulderen fra Berit Nordstrand, men godt og enkelt når både klokken og magen indikerer at det ligger til rette for et måltid som er raskt å få på bordet. Med besøk i begge båtene og ulike aktiviteter gjennom dagen, hadde vi ingen felles avslutning, men gikk til ro hver til vårt når tiden var moden for det.
I neste reisebrev fortsetter «Ellefanten» og «Crecendo» sin ferd langs den norske sørlandskysten og kan friste leserne med nye havner, aktiviteter og hverdagsbeskrivelser fra to par som nyter hvert maritime øyeblikk de opplever.
