I sommer ble med lokalkjente seilere fra Tromsø på en eksotisk seilas blant fjord, fjell og øyer mellom Tromsø og Finnmark. Her kommer noen av høydepunktene fra seilasen.
Nordover fra Tromsø
Fra Boreal Yachting´s base i Tromsø setter vi kursen mot nord, nærmer bestemt mot Lyngsalpene, Skjærvøy og Kvænangen. Vi seiler to båter i lag; en Hanse 458 med mannskap på syv, og mannen min og jeg om bord i en Delphia 33,3 med det klingende navnet «Arctic Babe».
I laber sommerbris slører vi utover det 30 kilometer lange Grøtsundet. Vi passerer Kvaløya, Ringvassøya og Reinøya om babord, og fastlandet om styrbord. Det er begynnelsen av juli, men likevel ikke flere båter i synsvidde enn at vi teller dem på én hånd.
Kvaløya og Ringvassøya er Norges femte og sjette største øyer. Her finnes alt fra hvite strender til spisse fjelltopper som strekker seg mer enn tusen meter oppover.
De taggete Lyngsalpene blir stadig tydeligere etter hvert som vi nærmer oss den brede Ullsfjorden. Flere av de sylspisse toppene stikker flere hundre meter rett opp fra havet, og den sene sommeren i 2020 gjør at mange av fjelltoppene fortsatt er dekket av melishvit snø.
Ved Reinøya settes kursen settes nordover og utover Ullsfjorden mot Lyngstuva, som markerer innseilingen til Lyngenfjorden.
Nylig åpnet naturparadis
Etter en dagsseilas i solgangsbris og god arktisk sommertemperatur, runder vi Lyngsstuva og endre kursen nitti grader inn mot Lyngenfjorden.
Når lokale seilere og fiskere planlegger seilasene nordover og utover, er det ofte værmeldingen for Lyngstuva som sjekkes, ettersom punktet ligger lengst ut i Ullsfjorden med delvis fri passasje ut i Nordishavet.
På denne siden er Lyngsalpene enda mer taggete enn det vi har sett hittil.
– Steike, dette er imponerende, sier mannen min Ørjan. Han er oppvokst på Reine i Lofoten, og dermed mer vant til storslått og dramatisk natur enn de fleste jeg kjenner.
De sinte toppene stiger rett til værs ved siden av båten vår, og sørger for at vi havner i skyggen. Dybdemåleren varierer også veldig, med over 100 på det dypeste og helt ned til 16 meter, selv om vi holder jevn kurs rundt hundre meter utfra fjellene. Det er likevel ingen skjær eller grunner vi må styre klar av.
Naturperle i Lyngsfjorden
Første stopp er idylliske Årøyholmen, omtrent halvveis inn i den lange Lyngsfjorden.
Årøyholmen har en idyllisk naturhavn med en flytebrygge. Men før du går inn i bukta, sørg for å ha oversikt over steinene på styrbord side i innseilingen. Gå sakte og ha gjerne en person i baugen på utkikk, selv om det er mer enn god nok plass både på flo og fjære. Vi gikk inn med en 45-foter og enn 33-foter uten problemer.
Husk også at forskjellen på høy- og lavvann på disse kanter er litt større enn sørpå. Vi snakker fort 2-3 meters forskjell.
Årøya har spor etter flere tusen år gamle bosetninger. I nyere tid har øya vært handelssted og lennsmannssted, og under krigen ble det holdt russiske krigsfanger på øya. På 1950-tallet ble øya kjøpt av Forsvaret, og det ble forbudt å gå i land.
I 2006 tok Lyngen og de nærliggende kommunene over øya, og i dag Årøyholmen er landskapsvernområde og friluftsområde. Vær obs på at en del av øya fortsatt er stengt for turister, men dette er merket på kartet.
Du kan likevel besøke restene av disse forsvarsanleggene fra Andre verdenskrig, som ligger kun en kort spasertur fra brygga.
Norges nordligste handelsted
Neste stopp er handelsstedet Havnnes på Uløya i Nordreisa kommune. Havnnes er Norges nordligste handelssted som fortsatt er i drift, og de fleste husene her er fredet. Stedet er et av ytterst få som ikke ble brent under krigen. Grunnen til dette var delvis flaks, og delvis en tysk overordnets sans for historiske bygg. Tyskeren som kom hit likte bygningene, og skrev på en lapp til sine landsmenn som kom etter han at stedet ikke skulle brennes. Papiret finnes fortsatt.
Spør Hege Bergfald Jakobsen om hun kan ta dere med på en omvisning i museumsdelen ved siden av landhandelen. Glem heller ikke den flotte utstillingen med bilder fra Havnnes, som dokumenterer historien med fotografier mer enn 100 år tilbake..
Badstuen og jacuzzien er også populær blant besøkende turister. Havnnes er et perfekt utgangspunkt for både tøffe toppturer og familievennlige fjellturer på Uløya.
Øyliv på 70 grader nord
Splidra ligger i Kvænangen kommune, som er siste kommune i Troms før Finnmark. Øya ligger vest for Jøkelfjorden og nord for øya Skorpa, og huser et tyvetalls fastboende mennesker.
Både fastboende og besøkende nyter godt av den lille landhandelen til Rita Isaksen og mannen Roy-Iver. Paret driver også Kvænangen Adventure, og arrangere guidede turer på øya og sjøen.
I tillegg til butikken driver paret puben Baksia, som er verdt å stikke innom.
Hvalene som kommer inn i fjorden utenfor øya om høsten og vinteren er stedets største turistattraksjon.
– Vi får jevnlig besøk av filmteam fra både BBC, National Geografic og andre store kanaler, forteller Roy-Iver Isaksen.
Innseilingen til Spildra uproblematisk. Den kombinerte fiskeri- og fritidsbåthavnen har flere flytebrygger og båser, og er beskyttet av en molo.
Spildra er dessuten et godt utgangspunkt for båtturer inn til Jøkelfjordbreen.
Jøkelfjordbreen
Fastlands-Europa har kun én isbre som kalver rett i sjøen fra fastlandet. Den befinner seg helt nordøst i Troms, nesten tusen meter over bunnen av Jøkelfjordbreen.
Den beste utsikten til breen har du fra sjøen, og med seilbåt kommer du nesten helt inntil breen. Å komme så nær en isbre i egen båt, men likevel på trygg avstand, er en opplevelse for livet. Kommer du på riktig tidspunkt, kan du få med deg reinsdyrene som svømmer over fjorden foran breen til eller fra sommerbeite.
Jøkelfjordbreen, slik du ser den fra vannet, består i dag av to breer; Nerisbreen og hovedbreen. Sistnevnte, som er den øvre og største, siger nå utover og slipper isklumper ned til Nerisbreen og sjøen.
For hundre år siden hang Nerisbreen og den øvre hovedbreen sammen, men breen på toppen har siden trukket seg tilbake. I dag er Nerisbreen og hovedbreen forbundet med en foss, men Jøkelfjordbreens hovedbre er likevel forholdsvis stabil i forhold til andre breer i landet..
For overnatting kan du legge deg longside ved flytebryggene til Synatur, en halvtimes motorseilas utover fjorden fra breen.
Fiskesamfunnet Skjervøy
Takket være Hurtigruta har lille Skjervøy et av de største og mest aktive fiskesamfunnene i regionen.
Sentrum i denne «landsbyen» har en lang handlegate med flere butikker, pub, vinmonopol, legesenter, kirke, overnattingsteder med mer. Selv om stede ikke har bystatus, bor det flere her enn i Vardø.
Skjervøy er omgitt av storslått natur med fjell, strender, grønne åser og sjø. Med båten liggende ved gjestbryggene har du et godt utgangspunkt for fotturer i området, både på selve Skjervøy og på den store naboøya Kågen, som er forbundet med bro.
Innseilingen til Skjervøy er uproblematisk og godt merket, og det er flere gjestebrygger å velge mellom. Men igjen, husk å sjekke tidevannstabellen hvis du velger en av de indre plassene.
Slik opplevde vi Nord-Troms:
Vi seilte med en Delphia 33,3 fra charterbåtselskapet Boreal Yachting som har base på Kvaløya i Tromsø og leier ut båter med og uten skipper.
Turen gikk både for seil og motorseiling, ettersom vær og vind varierte. Vær og vind endrer seg raskt, selv i juli. Vi opplevde alt fra stille og skyfritt til sterk kuling og skådde.
Seilingsområdene i Nord-Troms preges av åpne og oversiktlige fjorder og sund, med få skjær og grunner. Øyene er for det meste store og kuperte. De fleste gjeste/småbåthavnene har flytebrygger, ettersom forskjellen på fjære og flo kan variere med inntil tre meter. Legger du til ved fast brygge, ta høyde for tidevannet, selv om du kun skal ligger der 3-4 timer.
I Haveguiden finner du gode beskrivelser og kart over området og havnene. Jon Amtrups «Norske kystperler» er også et godt tips.
