Både Danmark og Norge markerer jo St. Hans med bålbrenning, mens svenskene har «maistången» som de går rundt. I Danmark er «både gode og onde kræfter på spil sankthansaften». I gamle dager fløy heksene høyt over Nordjylland og blomster som ble plukket på St.Hans hadde magiske krefter i seg til å vise hvem en skulle bli gift med – og til å kurere hemoroider(!)
Tradisjonen som ligger til grunn for dagens danske feiring går nettopp tilbake til begynnelsen på 1900-tallet, hvor kunsterkollegiet på Skagen samlet seg på den samme stranden (nedenfor Vippefyret). Overalt i landet ble det tent bål for å feire sommeren, men også for å avverge alt det onde og overnaturlige som var på ferde denne aftenen. Historien forteller at St. Hans først og fremst var natten for heksenes store fest. Enhver heks med respekt for seg selv dro av sted til en av de store hekseforsamlingene hvor djevelen tok i mot. Danske hekser tok ofte turebn til Bliksberg, fjellet Brocken i Harzen eller til Hekkenfeldt, vulkanen Hekla på Island. Her var det nemlig direkte nedgang til Helvete. Her var det Fanden selv som ønsket velkommen og heksene viste sin underdanighet ved å kysse ham bak! Innenfor var fandens oldemor vertinne.
Som transportmiddel kunne heksene bruke kosteskaft, smørkjerner, ovnsraker eller en geit. Folk måtte sørge for å ta inn alle sine redskaper denne kvelden og natten, slik at de ikke ble stjålet av heksene. Heksen fløy opp gjennom sin egen pipe og direkte mot møtestedet. De holdt seg oppe i luften på god avstand til de mange bålene som befolkningen hadde tent for å holde trolldom borte. Magien var altså meget sterk rundt St. Hans, men det var også mange god krefter i spill, forteller historien. Hellige kilder var absolutt mest aktive rundt St.Hanstider og tusenvis av syke og handicappede valfartet derfor til Danmarks hellige kilder for å bli helbredet…
