For Jæren kan gi ro til sjelen, men også by på angst og uro – spesielt for sjøfarende. Jærkysten er en værhard kyst som gjennom tiden har krevd sine ofre, ikke minst ved det fryktede Jærens rev – et stedsnavn som nevnes i samme åndedrag som Stad, Hustadvika og Vestfjorden. Men det barske farvannet dannet også grunnlag for viktige attåtnæringer langs kysten; inntekter for bønder som kjente farvannet, og som kunne ro ut og tilby tjenester som los.
Langs denne ubeskyttete kyststrekningen ble det på 1800-tallel etablere både bemannede fyr og en redningstjeneste. Jærkysten har alltid vært et farefullt område for sjøfolk. De åpne strekningene gjorde at vinden kunne herje fritt med seilene, og utallige båter har strandet her på grunn av uvær og stridslystne strømmer. For dagens brukere av fritidsbåter kan Jæren være en manndomsprøve, men ikke verre enn at det er greit om været er noenlunde medgjørlig, og om man følger seilingstipsene.
Kunstige anlagte havner
Ellers i landet ble det anlagt havner der det var rimelig i ly for uvær, i bukter og viker, mellom holmer og skjær – der naturen hadde vært raus nok til å forme landskapet til menneskenes fordel. På Jæren har det vært litt omvendt. Mennesket har måtte forme landskapet for at det skal gi ly. I dette farvettet finnes det knapt naturhavner, og i alle fall ikke for større båter. Havnene er bygget opp gjennom årene, etter hvert forsterket med moloer for å gi en trygg havn for både fritidsbåter og mindre fiskebåter. Havner som også fungerer som nødhavner om noen skulle få problemer der ute.
Det er verd å merke seg at dette ikke er ordinære gjestehavner, med de fasiliteter de normalt har å by på. I uvær kan det være krevende for dem som ikke er kjent å komme seg inn gjennom moloåpningene, og man må være oppmerksom på vanskelige bunnforhold. For sand drages inn i havnene fra havbunnen utenfor. Sanden flytter seg rundt og man kan aldri være sikker på dybden. I godt vær kan det være vel verd å besøke disse havnene, om man ikke nødvendigvis ligger over. Og det kan være verd å merke seg hvor havnene er, i tilfelle man skulle få trøbbel på sin ferd rundt Jæren.
Det kan også anbefales å besøke havnene fra land. Alle ligger lett tilgjengelig med bil. For havnene byr på et interessant stykke kysthistorie, og norgeshistorie for den del. Disse havnene kom til på en tid hvor man skulle bygge landet, de fleste av dem i mellomkrigstiden. Mye av arbeidet ble gjort som nødsarbeid, hvor arbeidsledige fikk jobb for en periode.
Vi tar for oss de mest aktuelle kunstig bygde havnene på Jæren, fra sør mot nord.
Kvassheim havn i Hå
Mellom Sirevåg i sør og Tananger i nord fantes det ingen naturlige havner å søke ly i for sjøfarende. I Kvassheim fikk man med delvis statelig bistand, såkalt nødsarbeid, bygget ut en steinmolo på 1930-tallet, like nedenfor Kvassheim fyr. Havnen har tjent som nødhavn for småbåter og som base for mindre fiskebåter. Kvassheim fyrstasjon ble bygget i 1912. I 1990 ble fyret avfolket og erstattet med en automatisk fyrlykt ved Kvassheim havn.
Den gamle fyrstasjonen disponeres nå av Jæren friluftsråd og her er utstillinger og informasjon. I det gamle maskinrommet er det kafé. Det er et populært utfartsområde, både for dem som vil oppleve natur og fugleliv og dem som vil oppleve kulturen rundt den gamle havnen. Innseilingen er normalt kurant, men på grunn av stadig endringer i bunnforholdene kan dybden være usikker. Denne havnen er i bruk året rundt.
Posisjon: N59 00.429 E005 40.778.
Madland havn i Hå
I likhet med Kvassheim havn ble Madland havn med molo anlagt med nødsarbeid i mellomkrigstiden. Som havn er den ikke særlig god i dårlig vær, og det er stort sett bare på sommeren det ligger noen småbåter på sjøen. I dårlig vær skal man ha en meget stødig hånd på roret for å ta seg inn moloåpningen. Det mest interessante ligger rett nord for havnen, nemlig vraket av «Nordfrost» som havarerte her i 1967. I tillegg til baugpartiet ligger det fortsatt mange vrakdeler blant steinene og i sjøkanten.
Posisjon: N59 20.072 E005 38.243.
Obrestad havn i Hå
Obrestad havn er den største av havnene, og også den mest interessante – både historisk og med tanke på dagens drift. Her er et levende miljø med fritidsbåter og små fiskebåter som ligger skulder ved skulder, fortøyd med baugen mot land. Tett i tett ligger de der, som for å søke sammen i en felles forståelse om at vær og vind kan røske godt opp i farvannet utenfor. Her kan man slå av en prat med lokale båtfolk og gjerne få med seg noen gode råd og noen skrønehistorier på veien.
I det lille klubbhuset til Hå båtforening på kan man se gamle bilder fra de årene det ble arrangert hopprenn på tilkjørt snø i bakken rett bak havnen, fra 1938 til 1940. Med plassering i hellingen mot havnen og med underrennet i fjæresteinene, er Obrestadbakken utvilsomt en av de mest spesielle hoppbakkene som har eksistert i Norge. Mange av tilskuerne var i båter utpå. Bakkerekorden var for øvrig på 53,5 meter.
Havnen ligger like sør for det kjente Obrestad fyr. Ideen var å bygge et sted hvor båtene kunne få ly og hjelp langs Jærkysten. Obrestad havn ble i sin tid bygget som sentralt havneanlegg på den havneløse kyststripen. Arbeidet ble påbegynt i 1874 med bygging av en 62 meter lang molo. Havnen ble brukt av fiskeskøyter og andre båter som skulle runde Jærens rev, men måtte vente på bedre vær, og av lokale fiskere.
På grunn av værforholdene har det vært et stadig behov for å forbedre og sette i stand havnen. Det første havneanlegget ble utvidet i 1891. Siden ble havnen utbedret og utvidet i 1903-1906. I 1930-årene ble havnen og moloen videre bygget ut. I 1961 ble havnen nok engang utvidet, da ble også alle kaiene støpt nye. I 1994 ble Obrestad havn fredet, dette for å være et minne over den første havnen for fiskebåtene langs Jærkysten. Men den er ikke mer fredet enn at den er i aktiv bruk som havn.
Også bygningsmassen rundt havnen er spennende og spesiell, mye hentet fra andre steder i nærheten. Det er en rekke med tradisjonelle naust, som i dag hovedsakelig huser utstyr og småbåter. Det svarte naustet er Askenaustet, hvor man brente tare for å utvinne jod til medisinsk bruk. En av buene er et gammel kyllinghus fra en lokal gård, do er hentet fra Nerbø stasjon og den gamle drosjehytta på Nerbø endte også opp i havna. På moloen er det laget et spennende kunstverk, med 24 små båtbauger.
Verket kalles «Konvoy» og er av kunstneren Lisbeth Jarstø. Det er kurant å gå inn i havna her, og det er også ganske god plass når du kommer innenfor moloen. 2 W overettmerker fører deg gjennom en 2,5 m dyp renne inn til havnen. Men det kan være et problem med sand som flytter seg, vær varsom.
Posisjon: N59 15.563 E005 34.023.
Reve havn i Klepp
Havnen er fra samme tidsrommet som de andre havnene i området, og er også det vi kan kalle en kunstig havn. Den ligger som navnet tilsier like ved Jærens rev. Fra gammelt av var lå en av de mange redningsstasjonene langs Jærkysten her, etablert i 1854 og først offisielt nedlagt i 1993. I ruskevær er den regnet for å være en dårlig havn, og absolutt ikke førstevalget for båtfolk som vil i havn. Havnen har vært i forfall, men er i ferd med å bli revitalisere – både selve havnen og området rundt.
Posisjon: N58 46.161 E005 30.521
Sele havn i Klepp
Dette er den vakreste havnen på Jæren, malerisk og magisk. Særlig flott er det når kveldssolen fra vest setter lyset på den fargerike naustrekken som omkranser havnen. Like bak naustene tårner Tanangerhaugen, en gravhaug fra bronsealderen med sjømerke på toppen. Og ute i havet blinker Feistein fyr til deg og til alle sjøfarende. Mange legger turen her, både for å oppleve den vakre havnen og for å spasere på strendene. Det er hovedsakelig småbåter her, men også plass til besøkende i mindre båter. Innløpet til molohavnen er fra vest. Sving hardt til babord når innenfor babord molo. Fortøyningsmuligheter ved kai og flytebrygge.
Posisjon: N58 40.442 E005 32.365.
Ølberg havn i Sola
Da er vi kommet til den siste av de kunstige oppbygde havnene langs Jæren, ikke langt fra Sola. Dette er mer enn de andre havnene en fiskerihavn, noe vi tydelig ser på båtene som ligger her. Det er få fritidsbåter, noe som nok også kommer av at vi nærmer oss Tananger og Stavanger – hvor det er småbåthavner og gjestehavner. Men det er en spennende og vakker havn – en slags smeltedigel hvor feriefolk og fiskere møtes. Det er stor fiskeriaktivitet, men her er også campingplass og hytteanlegg, og en av de fineste strendene på hele Jærkysten.
Rekken med naust og sjøhus ligger med ene siden vendt mot havnen og andre siden vendt mot sandstranden. Ved havnen er det et flott utsiktspunkt, både over havnen og havet utenfor. Her er et forsvarsanlegg fra krigen, med bunkere og løpegroper. Innseilingen til havnen er kurant med en dybde på cirka 2 meter. Her er kiosk, spisesteder, dusj og toalett, samt sjøsettingsrampe.
Posisjon: N59 36.229 E005 33.863.
