Av Tore Bekkevold
Tore Bekkevold, født 1959 med mer enn 60 år på sjøen i fritidsbåter. SivIng Kybernetikk med fordypning i bølgeforplantning i væske og fast form. Administrerer web-siden «Nimbus klubben Norge» med 1 800 medlemmer og bruker mye tid om bord i familiens cabincruiser.
Forskjellen ligger blant annet i trim. Påhengsmotor og Z-drev kan trimmes under fart, noe som gir mulighet for optimal skrogvinkel i ulike hastighetsområder. IPS og vannjet er normalt montert med null trimvinkel – her er det «ferdig snakka». Fast aksel har alltid negativ trimvinkel, noe som betyr at propellen presser baugen ned. Resultatet er større våt flate og mer ploging gjennom vannet.
Det kan være en fordel i grov sjø – båten går som et lokomotiv. Ulempen? Forbruket kan øke med 25-40 % sammenlignet med Z-drev. Samtidig spises noe av Z-drevets drivstoffbesparelse opp av høyere servicekostnader.
Konklusjonen? Det finnes ingen konklusjon. Bare nye runder med diskusjon i havna. Og det er jo halve moroa.
Påhengsmotor – fra røyksignal til raffinert teknologi
Utviklingen har vært formidabel. Fra støyende, illeluktende og tørste totaktere til moderne firetaktere som knapt kan høres på tomgang.
Fordelene er åpenbare: Lav vekt, mye frigjort plass om bord og enkel installasjon. Ja, de tar ofte litt plass av badeplatformen – men det er en liten pris å betale for fleksibiliteten.
Ulempen? Forbruket ligger rundt 3 dl per hk. mot ca. 2 dl per hk. for diesel. Når bensinprisen legger seg 4-6 kroner over dieselprisen per liter, blir regnestykket tydelig. Bensinmotoren kan i praksis koste nær dobbelt så mye i drift.
Grunnstøting i lav fart: Motoren vipper opp. Vanligvis små til moderate skader – og en god historie til kvelden.
Bensinmotor på Z-drev – kompromisset
Å flytte bensinmotoren inn under dørken ga mange fordeler, særlig sammenlignet med de gamle totakterne. Firetaktere er stillegående, mer drivstoffeffektive og langt mer siviliserte.
Men med dagens moderne påhengsmotorer er ikke valget lenger like opplagt. Derfor tilbyr mange båtprodusenter begge løsninger – slik at kunden kan velge den løsningen som passer både lommebok og livssyn.
Grunnstøting i lav fart: Drevet slår opp. Som regel små til moderate skader.
Dieselmotor på Z-drev – arbeidshesten
Vil du ha lavt forbruk og solid dreiemoment? Da er diesel på Z-drev, også kalt hekkaggregat, vanskelig å slå. Akselerasjonen er kraftig, rekkevidden god og økonomien forutsigbar.
Ulempene er mer lyd og høyere vekt sammenlignet med bensin. Dette er en svært vanlig løsning på mellomstore og større fritidsbåter – et slags kompromiss mellom effektivitet og fleksibilitet.
Grunnstøting i lav fart: Drevet hopper opp. Vanligvis begrensede skader.
Dieselmotor på IPS – presisjon og komfort
IPS-systemet fra Volvo Penta revolusjonerte markedet tidlig på 2000-tallet. Her sitter propellene fremovervendt, omtrent som på et propellfly. Resultatet er høy effektivitet og svært presis manøvrering.
Systemet tåler større motorer enn tradisjonelle Z-drev, og finnes ofte på båter over 40 fot. Komfort, effektivitet og joystick-manøvrering har gjort IPS populært blant mange som vil ha enkel havnemanøver – uten å svette.
Grunnstøting i lav fart: Samme utfordring som fast aksel. Potensielt større skader, selv ved mindre kontakt med bunnen.
Dieselmotor på vannjet – for grunt vann og høy puls
Vannjet er løsningen for dem som ferdes på grunt vann – eller som rett og slett liker tanken på at ingenting stikker ned under båten. Man styrer ved å endre retningen på vannstrålen, og ved revers senkes en skovel ned som leder kraften fremover.
Enklere i prinsipp – mer avansert i pris. Vannjet er dyrere og noe tyngre enn tradisjonelle systemer, men gir suveren fremkommelighet på grunt vann.
Grunnstøting i lav fart: Intet problem. Her er det bare å smile pent.
Dieselmotor på fast aksel – den evige klassikeren
Dette er den eldste løsningen, og ifølge mange den beste. Slik har det sett ut i over hundre år: Én aksel, ett ror og minimal mekanisk dramatikk.
Vedlikeholdsbehovet er lavt og konstruksjonen robust. Ulempene er manglende trim og høyere drivstofforbruk sammenlignet med mer moderne løsninger.
Men tryggheten i enkelheten er vanskelig å slå. Og i enkelte havner er dette den eneste løsningen som gir full respekt.
Grunnstøting i lav fart: Som IPS – her kan skadene bli betydelige selv ved lav fart.
Overflatepropell – for dem som egentlig ville hatt fly
Overflatepropell er en spesialvariant, gjerne forbeholdt raske sportsbåter. Her er halve propellen over vann i fart, og effektiviteten ved høy hastighet kan være imponerende.
Dette er imidlertid en egen verden – og kanskje et tema for en annen artikkel.
Avslutningsvis
Valg av fremdriftssystem handler like mye om filosofi som fysikk. Noen sverger til effektivitet, andre til robusthet. Noen vil ha joystick og elektronikk, andre vil ha én aksel og et fast håndtrykk. Og uansett hva du velger, kan du være helt trygg på én ting: Du har rett. Det er bare de andre på brygga som tar feil.
