Vi ønsker å ta en føring som en attraktiv gjestehavn
Det er en tydelig fornøyd og stolt gjeng vi møter på rådhuset før vi skriver 1. mai og sesongstart på Sørlandet.
– I Arendal har vi jobbet målbevisst med fritidsbåtliv på flere plan i mange år. Jeg føler det gode samarbeidet mellom politikerne, kommunen og havnevesenet er viktig å trekke frem her, forteller ordfører Nordli.
Havnefogd Rune er enig, og peker på vedtaket som ble fattet i 2008:
– Arendal var i en periode den største sjøfartsbyen i tonnasje per innbygger, og i nyere tid er det blitt veldig populært å ha båt, men båtplasser en begrensende faktor. I 2008 var bystyret lei av negative oppslag om tusen mennesker på venteliste. Bystyret påla da havnestyret å komme opp med en plan for å gjøre noe med det. Året etter leverte vi en kommunedelplan der vi foreslo en politikk på området og fikk godkjenning til å starte arbeidet – og i 2011 var utfordringen løst. Nå er det nærmest mulig å få plass på dagen.
I tillegg til Arendals om lag 45 000 innbyggere, serves også innlandskommunene med båtplasser. Og ikke minst de store mengdene båtturister som besøker de to gjestehavnene i sentrum – «pollen» for primært dagsturister og den store, moderne havna en spasertur unna.
Bredt samarbeid
I Arendal driftes båtplassene både av private næringsdrivende, båtforeninger og av havnestyret selv, der sistnevnte er absolutt største aktør. Totalt finnes det 72 registrerte båthavner, og havnevesenet eier halvparten.
– Vi har 1 600 plasser med én felles prisstruktur for båteieren, uavhengig hvor anlegget befinner seg. Vår posisjon gjør også at vi er med å holde prisene på et lavt og fornuftig nivå, og vårt felles klare mål er å øke bostedsattraktiviteten til kommunen, forteller Hvass. Prisen for båtplass er 1 800 kr. pr. breddemeter og i tillegg kommer vann og strøm, men ingen innskudd. I kommunen drifter to båtforeninger sine egne havner og har et samarbeid med havnevesenet.
– Vi er gode på å drifte havner, men skulle gjerne forholdt oss til flere foreninger enn privatpersoner i forbindelse med innspill og rådføring, oppfordrer han.
Havnevesenet konsentrerer seg om båter opp til 40 fot. Og innenfor opplagsplasser har havnevesenet gått litt mot strømmen.
– Vår policy har vært at en båt på land ikke må ligge med sjøutsikt. Her i kommunen blir derfor dette markedet tatt hånd om av private tilbydere. Båter som derimot er så store at de ikke kan transporteres langs vei får et tilbud av oss. Samtidig har vi flere ramper og spyleplasser i forbindelse med opptak.
Skjærgårdspark
Arendals skjærgård – fra Tvedestrand til Grimstad, er en del av skjærgårdsparken fra 70-tallet, der Miljødirektoratet gikk i bresjen og inngikk servituttavtaler med privatpersoner for å tilgjengeliggjøre skjærgården for publikum.
– I dag fortsetter vi å tilrettelegge med krakker, avfallshåndtering, brygger, fortøyningsbolter og liknende med egen skjærgårdstjeneste delfinansiert av staten, forteller bygartner Jann Nilsen. For et par år siden ble også deler av skjærgården en del av Raet nasjonalpark, hvilket bare er fordeler for besøkende i følge representantene.
– Vi har også rundt seksti gamle dampskipsbrygger der havnevesenet og parkavdelingen i kommunen har etablert samarbeid med velforeninger. Resultatet er at bryggen er tilgjengelige for allmennheten, og på kaiene står enhetlige, blå «velkommen»-skilt, forteller Jarl Steinar Odinsen i Arendal Havn.
– Arendals skjærgård er bare utrolig vakker og godt tilrettelagt, og det merker vi om sommeren, skyter havnefogden inn. Alle i rommet er vokst opp i båt og bruker det jevnlig sommerstid.
Attraktiv gjestehavn
Et av de viktigste grepene som er gjort i nyere tid er imidlertidig gjestehavna på Tyholmen.
– Det er en viktig brikke i hele sentrumsutviklingen, og prosjektet som er kjørt her er helt unikt. Arendal har lange røtter med båtbygging og kompositt, og blant annet takket være gjestehavna kan vi føre mye av denne kunnskapen videre, forteller ordføreren. I gjestehavna har nemlig havnefogd Rune og styreleder Jarl Steinar jobbet tett mot bystyret for å realisere en gjennomtenkt gjestehavn.
– Vi har studert rapporter og fortalt næringslivet og politikerne hvor viktig en fungerende gjestehavn er, hvor mye penger en båtfamilie legger igjen og hvilket tilbud vi må ha for å øke antall gjestedøgn. Vi fant ut at en gjestehavn må være noe mer enn bare et sted å fortøye. Fasilitetene må være der, forteller Rune Hvass. Og da er det viktig å legge til at Rune er havnefogd i Arendal Havn – som også har laste- og cruiseskip til kai. Så hvorfor prioritere fritidsbåt? Rune har tallene klare.
– En forskningsrapport fra 2012 viser at hver båt tilfører 1 862 kroner til lokalt næringsliv per døgn. Det er betydelige beløp for eksempel sammenliknet med cruiseturistene, men her er det ikke enten eller. Arendal har flere cruiseanløp i år.
Et av resultatene er et gigantisk, flytende bassengområde som havnevesenet har vært med å utvikle – og som nå att på til skal ut i «verden» og bli en ny nisje og næring i Arendal. Til og med Innovasjon Norge har de hatt med på laget.
I 2016 åpnet bassenget, og allerede året etter noterte de hele 9 000 betalende gjester.
– Vi startet dette prosjektet i 2011. På land er kapasiteten sprengt og området antikvariske, så dermed forsto vi raskt at vi måtte lage flytende konstruksjoner. Da vi presenterte skissene til folket hadde svært få tro på planene, men vi klarte til slutt å få bystyret med oss, forteller styrelederen i havnevesenet.
Avansert system
Tidligere lå gjestehavna utenfor det gamle rådhuset, men i 2011 ble anlegget flyttet dit det er i dag, noen hundre meter lenger ut.
– Da oppgraderte vi hele anlegget og tok i bruk et moderne system for strøm og havneleie som vi har fått i stand sammen med et lokalt firma i Risør. Vi brukte lang tid på å få utviklet systemet for akkurat dette formålet, og med litt innkjøring fungerer det nå helt suverent. Kort fortalt har vi en automat på land der båteieren velger plass og tjenester, og betaler direkte. Hver plass har sin stikkontakt, og den aktiveres når plassen er betalt. Og vi har nok strøm til alle, samtidig, forteller Hvass, men presiserer:
– Vår filosofi er å ha blide og servicevennlige havneverter som tar i mot besøkende og hjelper til med tilleggingen, mens selve betalingen foretas på automaten. Vi ønsker å ta en føring som en attraktiv gjestehavn, forteller havnefogden. Arendal gjestehavn hadde 4 500 gjestedøgn i juni, juli og august i 2015 og økte til 5 300 i 2016.
Etter en hel dag med ordføreren, bygartneren og ledelsen i havnevesenet, sitter vi igjen med et solid inntrykk av at Arendal prioriterer fritidsbåtlivet, at de har hatt det på dagsorden de siste årene og gjerne satset litt over forventningene – og lykkes. Havnefogd Hvass presiserer:
– Vi har bevisst satset på å legge til rette. Det er nok naturlig at de mest attraktive sørlandskommunene gjør dette, men vi har ønsket å gjøre noe ekstra utover det som er minimum. Vi har valgt å si at dette er viktig for oss, og vi skal være innovative. Samarbeidet mellom oss, kommunen, politikerne og skjærgårdstjenesten er også viktig. Vi vil hverandre vel og jobber for totalpakka, forteller havnefogd Rune Hvass.
Ordføreren er enig:
– Jeg synes det er fantastisk at det langsiktige, politiske vedtaket som ble gjort for flere bystyrer siden, fortsatt blomstrer, blir lagt merke til og satt pris på. Arendal er en båtkommune, og så leverer vi, det er helt fantastisk, forteller ordfører Robert Cornels Nordli, som har sittet i bystyret siden 1999.
