– Jeg tok et studieår på trebåtbyggerskolen og bygget klassiske seilbåter i to år, og senere fikk jeg jobbe hos Finngulf på administrasjonssiden. I 2008 sluttet verden å snurre rundt, og i 2011 ble jeg nærmest headhuntet som markedssjef og produktutviklingssjef hos Buster, forteller Kurtén, og er rask med å fortelle hvorfor han endte opp i bransjen.
– Her blir man verken rik eller berømt, men jeg får jobbe med noe jeg genuint brenner for. Det gir hverdagen en ekstra gullkant. Det er også en bransje med lite hierarki. I løpet av en arbeidsdag kan jeg like gjerne gå fra å være med å bestemme den nye brosjyrelayouten til å pusse på en prototype med sikapistolen i egen hånd, forteller han.
125 000 båter
Han kjente – som de fleste andre – godt til Buster fra før av, og hadde tidligere arvet en eldre Kello-båt, forgjengeren til Buster. Det er ikke så rart, for om vi regner med de 10 000 Kello-båtene som ble bygget før 1974, har det forsiktig regnet rullet ut mer enn 125 000 båter siden 1955.
– Majoriteten brukes fortsatt i dag. For å illustrere det kjørte vi en gjenvinningskampanje for noen år tilbake der vi tilbød oss å hente gamle aluminiumsbåter gratis, uavhengig av merke og gi en solid rabatt på ny Buster. Over fire år samlet vi inn kun 125 båter, forteller han.
Nå ligger produksjonen på cirka tre tusen båter i året, og Busters majoritetseier er industrikonsernet Fiskars – mens Norge er et av de viktigste eksportlandene.
Gjenvinnbart
Langt inn i de finske skoger - i Attari – ligger det som blir kalt Europas aluminiumbåtkloster, for her produseres både Buster, Silver og skrogene til Yamarin Cross. I byen bor det syv tusen personer, hvorav et sted rundt 250 er tilknyttet en av produsentene eller underleverandørene. Årsaken til at det har blitt slik stammer tilbake til 1800-tallet.
– Bruket ble grunnlagt her i den tro at den sjøen som ligger nest inntil Attari-sjøen var rik på jernmalm, men det viste seg ikke å stemme, så råmaterialene ble primært hentet fra Sverige. Det er derfor fabrikken – «Inha Bruk» - ligger der den ligger, tett inntil innsjøen her, forteller Kurtén.
Minst åtti prosent av råmaterialet som brukes i dagens produksjon er gjenvunnet aluminium, så i prinsippet kan en ny Buster-båt være bygget av en gammel. Det går med over en million kilo aluminium per år!
Fornyer aggressivt
Siden Anders startet sitt virke hos alubåtprodusenten har spekteret av båter endret seg, fra mer tradisjonelle hardbankede bruksbåter til mer familievennlige modeller.
– Vi har fornyet oss ganske aggressivt de siste årene, men samtidig bevart DNAet i båtene, og jeg tror det har vært avgjørende for oss. Alt må gjøres litt bedre hele tiden, men vi må også huske på at dette er en ganske konservativ bransje. Vi har også økt fokuset på gode sjøskrog, for det var nok ikke vår sterkeste side før. Nå høster vi mye skryt av sjøegenskapene våre, særlig på de større Magnum-modellene. Tidligere skulle kundene kanskje bare ha en båt til og fra hytta, men nå er det flere båtentusiaster som kjøper Buster. At vi har begynt med disse har helt klart utvidet kundegruppen vår, påpeker markedssjefen.
– Vi ser også at folk ønsker å bruke mindre tid på vedlikehold og båthold, og gjerne vil ha mest mulig ut at fritiden sin. Jeg tror også det vil bli stilt høyere krav til kjørekomfort og opplevelse av brukerne fremover, slik vi ser innen bilbransjen for eksempel. Det blir kraftigere integrering som fører til en bedre føreropplevelse, og der kommer det nok til å eskalere de neste ti årene. Snittstørrelsen på motor går også opp, og det som for noen år siden var en femtihester er kanskje nå blitt til en hundrehester, og den trenden tror vi kommer til å fortsette, forteller Kurtén.
Av de mange modellene Buster har i sortimentet, der alle vel kan sies å være volummodeller, er det Buster L som har toppet statistikken, tett etterfulgt av både M og X.
– Dette trekløveret har historisk stått for halvparten av volumet, sier han.
– I 2011 hadde vi båter i produksjonen som var så godt som uforandret de siste ti årene. I dag er livslengden kuttet ned til seks år, og på de årene må det gjøres minst en facelift, og det kommer til å akselerere. Det er et fenomen som gjelder for hele bransjen, og som typisk drives av utviklingen innenfor eksempelvis elektronikk. Da er det en fordel å bygge båter i aluminium – og all produktutvikling foregår internt hos Buster, og det eneste som outsources er den industrielle formgivningen.
Praktisk materiale
– Kostnaden med å ta frem første modell i aluminium er omtrent tyve ganger mindre enn første glassfiberbåt, i og med at vi ikke behøver samme type former. Men før du har en ordentlig båt i serieproduksjon blir kostnadene fort utjevnet. I fabrikken kan vi bygge en «jig» med playwood på en halv dag som vi kan sveise et skrog av. Å ta frem en ny modell tar gjerne cirka tyve måneder fra idé til ferdig produkt, og ideen kan komme fra kunder så vel som fra organisasjonen. Vi bruker båt aktivt selv og får testet ut modellene og hvordan de fungerer i praksis, og jeg har nok over fire hundre timer bak rattet hvert år, forteller Kurtén.
Han forteller at Buster primært konsentrerer seg om modeller mellom minstemann, Mini på 3,8 meter til flaggskipet M5 på 7 meter.
I 2010 gjorde de imidlertidig en storstilt lansering av en hybridserie med aluminiumsskrog og innredning i glassfiber under navnet Drive. Nå er merket lagt på hylla og flere av modellene implementert i Busters E-serie, som spenner fra 5,1 meter til årets nykommer, Magnum E på 6,4 meter. Grunnkonseptet er det samme – der man kan utnytte de formgivningsegenskapene glassfiber gir, og samtidig bruke slitesterke og lette aluskrog. For er det en ting Buster kan, så er det å bygge aluminiumsbåter som selger.
