Når store deler av befolkningen levde av fiske, handel og skipsfart, var det naturlig at uttrykkene deres fant veien inn i dagligtalen.
– Jeg tilbrakte mye av barndommen i båt. Først hadde vi en snekke, så en litt større båt, en Delfin. Den bygget faren min sammen med to naboer. Faren min kunne ingenting om båtbygging, men lærte mye, og sammen bygget de tre båter på 32 fot. Det var stor stas! Vi tilbrakte hver sommerferie i båten vår i Sunnhordland, forteller Kristiansen.
Kristiansen trekker fram Norge som kystnasjon når hun skal forklare rikdommen av maritime uttrykk i språket vårt.
– Kysten har vært veldig viktig for oss historisk sett, og det har påvirket språket vårt. Når store deler av befolkningen levde av fiske, handel og skipsfart, var det naturlig at uttrykkene deres fant veien inn i dagligtalen, sier Kristiansen.
Maritime uttrykk i det moderne språket
Mange kjenner nok til uttrykkene «å holde kursen», «å sitte i samme båt» og «å gå på grunn». Disse oppsto som helt konkrete beskrivelser av situasjoner på havet, men brukes i dag også metaforisk. Innen ledelse, motgang og fellesskap er sjøuttrykk særlig populære. Det «stormer rundt ham», eller «selskapet er i hardt vær». Stormen er et universelt bilde på konflikt og uro – lett å forstå i et land der generasjoner har kjent uværet på kroppen.
Når vi snakker om fellesskap, sier vi gjerne «Vi sitter i samme båt» eller «Vi må ro dette i land sammen». Havet lærer samarbeid. Ingen seiler alene i dårlig vær. Fremgang beskrives med like sterke bilder. «Nå har vi vind i seilene», eller «De går for fulle seil». Fremdrift til sjøs blir et bilde på fremdrift i livet. Politikk, næringsliv og organisasjonsliv er også fulle av maritime uttrykk. Ledere er kapteiner. Krisetiltak er kursendringer.
– Men en del av disse uttrykkene kommer nok til å forsvinne. «Å rette opp skuta» gir kanskje ikke mening for de som ikke har båt. «Å ta roret» er et annet uttrykk som kanskje også ser sin siste levetid. Den gamle snekken vår hadde ror, men båten min har ikke ror, den har jo ratt. Da gir ikke uttrykket mening lenger, sier Kristiansen.
– «Ta rattet» - kan det bli et uttrykk da?
– Jo, det er jo mulig, men ofte må det store hendelser til for at nye begreper skal sette seg. Uttrykkene må være relevante. Under vulkanutbruddet på Island ble uttrykket «askefast» befestet. Kanskje ser vi nye ord og uttrykk ta form med det som skjer i Hormuzstredet? spør Kristiansen.
Modernisering av språket
Selv om de klassiske maritime uttrykkene dominerer, har det kommet flere nyere maritime metaforer inn i norsk dagligtale de siste tiårene. Mange av dem er påvirket av moderne skipsfart, offshoreindustri, teknologi og global handel. «Å ha noe på radaren» er for eksempel et uttrykk som har blitt svært vanlig de siste 20–30 årene. Radar ble vanlig på skip etter andre verdenskrig for å oppdage land, skip og hindringer i dårlig sikt. Betydningen i dag er å være oppmerksom på noe eller følge med på noe.
Sjøfartsdirektoratet begynte et arbeid for å få et mer inkluderende språk i maritim sektor som en del av regjeringens likestillingsstrategi for maritim næring i 2023. De nye uttrykkene ble formelt vedtatt i 2025. Her kan vi se at tradisjonelle ord som styrmann ble til dekksoffiser, motormann ble til skipsmotormekaniker og sjømannslege ble til sjøfartslege. Målet var å gjøre maritime yrker mer inkluderende for alle kjønn.
– Lignende har skjedd innen mange felt, ikke bare sjøfartsnæringen. Fylkesmann er blitt til statsforvalter, styreformann er blitt til styreleder. Tradisjonelt har disse rollene vært fylt av menn, men nå er mange kvinner der også, og da er det naturlig at begrepene også endrer seg, sier Kristiansen.
Hva med ungdommen da?
Kristiansen stiller spørsmål ved om dagens oppvoksende generasjon faktisk skjønner de gamle, gode maritime uttrykkene.
– Jeg er usikker på om de forstår særlig mange av det tradisjonelle kystspråket. Språket vårt får nå mye engelsk påvirkning. Vi henter dessverre ikke så mye lenger fra vår egen historiske kultur. På jobben min har vi for eksempel brukt ordet «onboarding» for nyansettelser. Der har jeg presset på for at vi heller skal bruke ordet «påmønstring», som er et godt maritimt uttrykk, og det prøver vi å bruke nå, sier Kristiansen.
Mer enn bare ord
Kanskje det mest talende er at vi ofte bruker maritime uttrykk når vi snakker om fremtiden. Vi «staker ut kursen videre» eller «legger ut på en ny reise». Det ligger noe håpefullt i disse bildene. Sjøen representerer risiko, men også mulighet. Disse maritime uttrykkene er ikke bare språklige vaner. De er kulturelle ekko av århundrer med kystliv. De minner oss om avhengigheten av naturkreftene, betydningen av samarbeid, respekten for risiko og gleden ved fremdrift.
Så neste gang du sier at du «holder hodet over vannet» eller at prosjektet «er på rett kjøl», så holder du faktisk en liten bit av vår sjøfartshistorie - og det norske språket - i live.
